Hadde noen fortalt den 17 år gamle antikristne ateisten Karl Ove Knausgård at han 20 år senere skulle være oppslukt av Bibelen, ville han sett på det som et forræderi mot seg selv.
1978-versjonen blir historie når en ny og gjennomarbeidet oversettelse av både Det nye og Det gamle testamentet lanseres i oktober. Den reviderte oversettelsen av Det nye testamentet kom allerede i 2005.
Bibelsk. Arbeidet med den nye oversettelsen har pågått over en tiårsperiode, og flere av våre ledende forfattere har som Knausgård, vært med på å forme det nye bibelspråket.
De forteller om sitt arbeid i artikkelsamlingen Bibelsk, og sjelden har jeg lest like entusiastiske vitnesbyrd fra noen bibelgruppe.
Inger Elisabeth Hansen er en av våre ledende lyrikere og oversettere. For henne har det vært «en uforlignelig opplevelse å lytte til diskusjonen mellom teologer og primæroversettere på Bibelselskapets seminarer».
Evigheten? Hansen velger i likhet med flere av forfatterne å være sterkt personlig i sin tekst. Hun har arbeidet med Forkynneren eller Predikeren som hun selv foretrekker å kalle den gammeltestamentlige visdomsteksten, og hun forteller om det brysomme arbeidet med et bibelvers som ble lest i begravelsene til hennes foreldre.
«Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.»
Hun innser at «de vakre og gåtefulle» ordene må endres. I originalteksten er det ikke dekning for ordet evighet «spesielt ikke forbundet med evig liv, oppstandelse eller liv etter døden».
Trøsten. Den ordrette oversettelsen vil være noe i nærheten av «den tiden som varer/lang tid», og ordet som brukes kan også oversettes med «mørke» eller «hemmelighet» og Hansen spør:
«Skal de, altså oversetterne, slike som jeg, skal de ta evigheten fra oss? Skal de ta trøsten fra oss i disse ordene som blir så mye brukt i begravelser? Skal jeg være med på å stjele så mye klang og identitet fra denne norske Bibelen som er blitt tolket, feilfortolket og vridd inn i våre hjerter på norsk, i dette tilfellet på bokmål?»
Privilegium. Karl Ove Knausgård ser det som et stort privilegium å ha deltatt i arbeidet. Han sier han måtte lese Bibelen «som for første gang, og stå helt fritt i alle spekulasjoner».
Tom Egil Hverven skriver i sitt innledende essay blant annet om den vendingen som har skjedd både i sin egen og i de kulturradikales forhold til skriften. Knausgård sier like ut: «Hvis noen hadde fortalt meg som syttenårig gymnasiast i Kristiansand, glødende ateist, glødende anti-kristen, at jeg om bare tyve år skulle være like glødende opptatt av spørsmål som var knyttet til Bibelen og oversettelsen av den, ville jeg nok ha tenkt at jeg forrådte meg selv.»
Les hele anmeldelsen i papiravisen onsdag 7. september.
