Kristin Vold Nese er kantor på Nøtterøy og har i 19 år drevet Korskole for barn sammen med sine tre kantorkollegaer. I fjor ble hun kåret til Årets barnekordirigent av organisasjonen Ung i Kor. I dag deltar 170 barn fra 4 til 19 år i Korskolen som er det største breddetilbudet for barn i Nøtterøy menigheter.
LES MER: Kirken glemte barnekorene i milliardsatsing på trosopplæring
Tre avslag
Etter at Trosopplæringsreformen kom i 2003 har Nøtterøy-menighetene søkt tre ganger om midler – og fått tre avslag.
– Jeg ble sint og provosert over at de som fordelte midlene fullstendig overså den kjernevirksomheten jeg stod midt i, et arbeid som hadde vokst og vist seg levedyktig over lang tid. I stedet for å verdsette og stimulere det arbeidet som hadde vist seg å fungere, søkte man krampaktig mot noe som for enhver pris skulle være «annerledes». Pengene skulle brukes på breddetiltak i form av stunt-prosjekter der man skulle bake boller og overnatte i kirkerommet. En natt i kirken setter ikke varige spor og knytter ikke barna inn i et nærmere forhold til kirkelig aktivitet, slik intensjonen var, sier Kristin Vold Nese.
LES MER: – Kirkemusikken må sprenge grenser, ikke følge massekulturen
Fostrer kirkemusikere
Hun tror på det langsiktige arbeidet som korvirksomheten er et eksempel på.
– Det er et årelangt prosjekt å gi barna et nært forhold til kirken. Over tid vil forholdet kanskje sette seg og bli varig. Korskolen har lite frafall, veldig mange holder på fra de er fire-fem år gamle – til de flytter ut og begynner å studere ved 19 års alder.
Kristin Vold Nese er formet av sin oppvekst med barnekor og kirketilhørighet.
– Det er grunnen til at jeg ble kirkemusiker, jeg ble utfordret og vokste med oppgavene. I dag er jeg veldig stolt av at korskolen vår har fostret tre kirkemusikere og en i utdanning, og den femte begynner nå på dirigentstudier. I en tid med rekrutteringskrise på feltet, er barnekorarbeid helt avgjørende for å hente inn unge mennesker som skal føre kirkemusikken videre, mener hun.
LES MER: Trosopplærere kjenner seg alene i arbeidet
Gammeldags?
Hun understreker at trosopplærerne gjør en kjempejobb, og ser på nytt tilfang av pedagoger i kirken som veldig positivt.
– Men innretningen på hva som skal støttes, har vært feil, og i mange tilfeller konfliktskapende. Kjernevirksomheten, som det levende korarbeidet jeg står i, har vært ansett som gammeldags og uten evne til å favne bredt. Det blir feil. Når kirken inviterer tredjeklassinger til Tårnagent-helg, bruker de masse ressurser på å lære dem en snål rap, som ingen husker når de kommer hjem og som de sannsynligvis aldri vil høre igjen. Det blir å kaste ressursene rett ut av vinduet. Tenk om barna hadde lært «Deg være ære» i stedet! Den er like fengende og den kunne de sunget sammen med foreldre og besteforeldre når de kom hjem. Det er en enkel og uslåelig pedagogisk metode, og binder generasjoner sammen, sier hun.
Men Kristin Vold Nese tror vinden er i ferd med å snu.
– Man vil ikke kunne overse bærekraften i det arbeidet som faktisk gir frukter, og for eksempel salmetradisjonen vår er uslitelig. Verdiene i kjernestoffet vil få gjennomslag, og vil vise seg langt mer holdbart enn flyktige happeninger. Jeg tror hele trosopplæringsreformen gikk i en felle og søkte seg ukritisk og krampaktig mot populærkulturen. Men jeg føler at vinden nå blåser i kvalitetens vei. Ikke minst foreldrene er opptatt av at barna skal lære noe «skikkelig», sier hun.
LES MER: Færre barn døpes
Rekruttering
Domkantor Gro Bergrabb i Bodø mener kirkemusikken er det beste middelet vi har for å hente inn barna til kirken – og helt avgjørende som rekrutteringsarena.
– Det er et paradoks at trosopplæringsmidlene ikke har støttet mer opp om kjernearbeid som barnekor og annet musikalsk arbeid for unge – det burde vært en vitamininnsprøyting. Vi må ikke snakke ned korarbeidet. Det at det er tradisjonelt må ikke utelukke det fra trosopplæringen. Det finnes ikke bedre måter å forankre barna til kirken på enn å innføre dem i basisstoffet i møte med gudstjenesteliv, liturgi og salmeskatt, mener hun.
Hun er redd for at ressursene har gått for mye i retning breddetiltakene, og at andre områder gråner.
– Faren er at man sikter så bredt at man ikke treffer noen. Rekrutteringssituasjonen er så kritisk, blant både prester og kantorer, at det må være en grunnleggende tanke i alt vi gjør. Da er det avgjørende at vi ser potensialet i alle barna som står der og synger av hjertens lyst gjennom hele barndommen. Det var slikt arbeid som avgjorde mitt yrkesvalg, sier Gro Bergrabb.
