Mannen som de siste årene turnerte og ga ut plater med Vasha Vahdat og Knut Reiersrud, sang med en energisk piskesnert, i spedd et glimt i øyet som faktisk kunne høres i musikken. Sangen, og formidlingen, sprang ut av hver eneste fiber i kroppen hans, hørtes det ut som. Om han underveis i livet lærte seg noen sangteknikker, vet jeg ikke. Men jeg tviler: Dette er så naturlig, så improvisatorisk, og så til de grader et levende samspill mellom sanger og musikere, at tonene nærmest flyter over i hverandre.
LES MER: Hellig ånd til egg og bacon
Høyt respektert.
En blåserekke, et Hammond B3, og en stødig grunnlinje med Rick Page (trommer) og Michael Rossi (bass), inviterer da også Mighty Sam til å hengi seg til sangen og musikken. På den nye plata har han skrevet åtte låter sammen med kompanjongen Pat Herlehy, to alene, mens avslutningslåten «You Worry Me» er signert Melvin Underwood.
I likhet med avdøde Solomon Burke, var Mighty Sam en høyt respektert soul-blus-veteran som aldri sluttet å forkynne i sangene sine.
LES MER: Vekker spøkelser med nystemt gitar
Ønsker å berøre.
Begge sang om åndelige og menneskelige anliggender som den naturligste ting av verden. De hadde innpass, og møtte respekt, både på klubbene og i kirkene. «Praise» er funky lovprisning, som Prince hadde elsket å ha sunget.
Musikken ville fått diskotekene til å koke, mens tekstene garantert ville blitt hilst med opptil flere «amen» i menighetshusene.
Like funky og forseggjort musikalsk er «Around Every Corner», en kjærlighetserklæring til barna hans og Gud. I «Touch Somebody», starter han låten med et sukk; «God have mercy». Før han forteller om et hjerte, hans hjerte, som holder på å briste, fordi det er så mange han ønsker å berøre med omsorg og trøst. «Here I Come Again» handler om å komme hjem til Gud, med en kontrollert jubel som høres ut til å sitre i hele mannen. At han selv skulle «komme hjem» så tidlig, hadde han muligens en forutanelse om. I hvert fall synger han som om himmelporten står på vidt gap like rundt hjørnet.