Hvorfor fører trusselen om muslimsk terrorisme til nok en debatt om det såkalte grumset fra høyre? Da PST opplyste om at terrortrusselen mot Norge var reell, skrev Aftenposten på lederplass at «de neste dagene blir en utfordring for det norske tillitssamfunnet», og advarte mot å mistro alle som virker annerledes. Islamisme er ikke farlig, skriver Aftenpostens islamapologet og niqab-aktivist, kommentator Inger Anne Olsen.
Oppgjør når? 28. juli er Fædrelandsvennen bekymret for hets mot muslimer og skriver på lederplass at «muslimer generelt har overhodet ingenting å gjøre med den forkvaklede tolkningen av religionen som terroristene i Syria står for». I Dagbladet skriver Ap-politiker Siri Baastad 29. juli at terrortrusselen fra muslimer gir næring til hat: «rasisme, fordommer og fremmedhat forsvant ikke fra Norge 22. juli 2011. Dessverre ser vi at fremmedhatet vokser i mange europeiske land nå. Det er på tide å ta et oppgjør med Anders Behring Breiviks holdninger».
Skal vi ta et oppgjør med høyreekstreme ABB når muslimsk terrorisme truer? Når er det på tide å ta et oppgjør med fremmedhatet, antisemittismen og voldsideologien i islam? Ikke engang når muslimsk terror er en pågående realitet i Europa? Ikke engang når lange propalestinske demonstrasjonstog går gjennom store europeiske byer og roper «jødesvin» og «død over jødene»?
Bygger på koranen. Den fundamentalistiske organisasjonen IslamNet forsvares også av Aftenpostens Olsen; de har ingen voldsideologi. Men likefullt ønsker de sharia med steining av utro og drap av frafalne og homofile. Er ikke det en voldelig ideologi?
Om sentrale medieaktører ennå ikke har sett sammenhengen mellom islam, islamisme og terrorisme, vil de kanskje aldri gjøre det. Muslimsk ekstremisme bygger også på Koranen og Muhammeds eksempel. Det kreves etter hvert et grundig oppgjør med ideologien islam som sådan. Det oppgjøret må også komme fra såkalte moderate muslimer.
Alexandra Irene Larsen er stipendiat i religionshistorie ved Universitetet i Agder
