For første gang på 86 år har en norsk kvinne vunnet en nobelpris. Forrige gang var i 1928 da Sigrid Undset vant prisen i litteratur.
– For å lykkes med forskning må vi ha de beste hodene. 50 prosent av hodene er jo kvinner, men det gjenspeiler vanligvis ikke Nobelprisene, sier Curt Rice, leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) som gleder seg stort over mandagens tildeling
– Viser at kvinner og menn er like gode
May-Britt Moser vant prisen sammen med sin ektemann Edvard og engelskmannen John O'Keefe. De vant for sin innsats innen medisinsk forskning som kan ha betydning for blant annet behandling av Alzheimers. Dette er første gang Norge vinner en Nobelpris i medisin.
– Det er utrolig fortjent at de vinner, og denne tildelingen viser også at menn og kvinner er like gode på forskning, sier Rice.
Per 2013 var det samlet sett 848 Nobelprisvinnere. Av dem var kun 44 kvinner.
Ønsker endring i Nobels nominasjonsprosess
Den lave andelen kvinnelige vinnere får Rice til å etterlyse endringer i nominasjonsprosessen til Nobelprisene.
– Det bør være slik at alle som nominerer må nominere to: En kvinne og en mann, sier Rice.
Han forteller at dette er vanlig praksis i nominasjoner til forsknings- og utdanningspriser internt på Universitetet i Tromsø der Rice jobber som professor.
– Så du ønsker en form for kjønnskvotering i nominasjonen?
– Det er snarere et krav om å se litt nærmere og være mer bevisst. Menn har en tendens til å fremme seg selv i større grad enn kvinner gjør. Det gjør at de også legges fortere merke til, sier han.
Moser er en viktig rollemodell
Leder av Forening for kjønnsforskning i Norge (FORK), Kari Nyheim Solbrække tror May-Britt Moser kan få stor symbolverdi for kvinners rolle i forskningen.
– Hun er en kvinne mange kan identifisere seg med, og som viser at det å være forsker kan være et veldig rikt og stimulerende liv. Presentasjonen av henne kan være med å bryte opp de bildene som finnes av forskerlivet, sier Solbrække.
Hun mener slike rollemodeller er veldig viktige for forskningsmiljøene, uavhengig av kjønn. Men at en kvinne som så tydelig har kombinert forskning med familieliv tror hun vil sende viktige signaler.
– Det er ikke kjønnet som avgjør om det er bra forskning. Moser viser at det å ha et liv ved siden av den rene forskningen ikke er noe hinder for fremragende forskning, og det håper jeg blir lagt merke til. Sånn sett tror jeg bildet hun viser av seg selv også kan ha positiv symbolverdi, sier Solbrække.
Norsk likhetsideal hindrer forskningsutvikling
Norske forskningsmiljøer jubler over at nordmenn har vunnet prisen. Curt Rice som opprinnelig er fra USA tror prisen kan bidra til at flere norske forskere blir satset på.
– Likhet er en sterk verdi i norsk kultur, og det har mye positivt for seg. Men for å dyrke det fremragende er det ikke den beste verdien, sier Rice.
I mandagens mange intervjuer takket ekteparet Moser for alle som hadde satset på dem, og slik gjort det mulig for dem å vinne.
Rice håper mange hørte dette, og mener Mosers forskning bør stå som et eksempel på at det er viktig å tørre å favorisere den gode forskningen. Bare slik mener han Norge kan fostre flere forskere av internasjonal klasse.
– En må tåle forskjellsbehandling. Hvis vi ikke aksepterer at det må satses ulikt på forskjellige grupper får vi aldri forskere av samme klasse som Moser, sier han.
