Forklaringen er enkel: Disse kvinnene har ikke rett på å få vite at deres tidligere ektemenn har fått anerkjent en skilsmisse i Norge som er blitt innvilget i Pakistan.
Det har Barne-, familie- og likestillingsdepartementet (BLD) bestemt, sist i et rundskriv fra 2004, som ble sendt ut av Laila Dåvøy, daværende barne- og familieminister i Bondevik-regjeringen.
I rundskrivet står det følgende: «I de kurante sakene, der det f.eks. ikke er tvilsomt at avgjørelsen er endelig, har slik varsling vært ansett som åpenbart unødvendig.»
Informerer ikke
– Kvinnene det gjelder er som oftest pakistanske kvinner som har kommet til Norge på familiegjenforening, men som så blir tatt med tilbake til hjemlandet og dumpet, ofte etter at de har opplevd vanskelige samliv i Norge. BLD har bestemt at disse kvinnene ikke har partsrettigheter etter forvaltningsloven, sier kvinnerettsforsker Tone Linn Wærstad til Vårt Land, og holder fram:
– Dette betyr at når mannen blir innvilget skilsmisse i Pakistan, og skilsmissen blir registrert hos fylkesmannen i Norge, lar norske myndigheter være å informere kvinnen om at hun er skilt etter pakistansk rett, og at Norge har godtatt skilsmissen.
– Hvilke konsekvenser har dette?
– Kvinnen blir blant annet ikke informert om at hun har rett til å vende tilbake til Norge og bosette seg her, selv om hun er skilt fra mannen som hentet henne til Norge, forklarer Wærstad.
LES OGSÅ: Flere gifter seg på tvers av tro
Overraskende oppdagelse
Doktorgradsarbeidet hennes har vært et juridisk nybrottsarbeid. Wærstad, som er forsker ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, har undersøkt hvilken rettslig stilling spesielt muslimske innvandrerkvinner i Norge har når ekteskapet opphører, melder magasinet Apollon.
Som en del av arbeidet har hun lest gjennom alle saker hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er blitt vedtatt de siste fem årene om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser. Det var her hun gjorde oppdagelsen som overrasket henne: Mangelen på partsrettigheter.
– En part er, ifølge loven, en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, og som derfor har viktige rettigheter under saksbehandlingen, opplyser Wærstad til Apollon.
Ber om nytt rundskriv
Da kvinnerettsforskeren intervjuet kvinner som var blitt etterlatt i Pakistan mot sin vilje, avdekket hun at de ble satt i en svært vanskelig situasjon der det å finne ut av rettigheter de har etter norsk rett ble svært vanskelig.
Wærstad forteller at det å være skilt kvinne i Pakistan er svært stigmatiserende.
– Hva kan gjøres for disse kvinnene?
– BLD kan ganske enkelt gi et nytt rundskriv som gir kvinnene partsretter, sier Wærstad og forklarer:
Når de blir part i egne skilsmissesaker, får de brev fra en fylkesmann i Norge som informerer dem om at eksmannen har bedt om å bli registrert som skilt i Norge. Da ville kvinnene få vite at de var skilt – og de ville bli satt i stand til å kunne kontakte Norges ambassade i landet eller Utlendingsdirektoratet i Norge. De hadde fått mulighet til å uttale seg i egen skilsmissesak, og å bestride talaq-skilsmissen, som diskriminerer kvinner.
I Pakistan har menn og kvinner svært ulik rett til skilsmisse. Mannens rett til skilsmisse har et eget navn, talaq. Mannen uttrykker muntlig at han vil skille seg. For at skilsmissen skal være juridisk gyldig, må han imidlertid sende et skriftlig varsel om dette til lokalmyndigheten, Union Council.
LES OGSÅ: – Kulturelle forventninger har knust mange hjerter
Diskriminerer kvinner
Mannen trenger ikke oppgi noen grunn for skilsmissen, og kvinnen kan heller ikke motsette seg talaq. Etter to dager får kvinnen beskjed om at mannen har gitt melding om skilsmisse, og tre måneder etterpå vil paret være skilt etter talaq-skilsmissen.
Kvinnen har ingen ubetinget rett til å få ekteskapet oppløst. En eller flere grunner på en lang liste med godkjente grunner må være oppfylt – og det er opp til kvinnen å føre bevis for at kriteriene er oppfylt.
– Kvinner må gå til domstolen og bevise at ekteskapet kan oppløses. Dette slipper mennene, noe som er svært kvinnediskriminerende, mener Wærstad.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Falske attester
I rundskrivet fra Barne-, familie- og likestillingsdepartementet, som fratar kvinnene partsrettigheter, skriver BLD at «De fleste ambassader i Pakistan anslår at minst 60-80 prosent av alle framlagte attester er falske. Sannsynligheten for at framlagte skilsmisseattest er falsk, er derfor stor. Selv om en attest verifiseres som ekte, kan dens innhold være falske».
Dette kan blant annet innebære at kvinner ikke får informasjon om at de er skilt, selv om pakistansk lov tilsier dette.
LES OGSÅ: KrF vil endre rundskriv KrF sendte ut
