Etter et par uker med religionsdebatt som startet i VGs spalter, tok Knut Arild Hareide holmgangen inn i stortingssalen.
– SV tar til orde for noe som ligner fransk sekularisme, sa Hareide i hovedinnlegget sitt i årets trontaledebatt.
KrF-lederen åpnet med å beskrive Norge som et mer mangfoldig og flerkulturelt samfunn.
– Ja, jeg vil si vakrere enn noen gang. Men da må vi ta vare på røttene våre og ikke gjemme dem bort.
LES OGSÅ: Nytt burka-bråk i Frp-regi
SVs trosbekjennelse
Dermed er det i følge Hareide viktigere enn noen gang at elever lærer om hverandres livssyn, at det snakkes om troens betydning og at det er rom for skolegudstjenester og en samlende folkekirke.
– Alle har et livssyn og ingen er nøytrale. Dette gjelder også SV. Men SVs trosbekjennelse er at troen skal gjemmes bort, og det er jeg sterkt uenig i.
SV: Frankrike ikke noe forbilde
I en replikkveksling spurte Hareide SVs leder Audun Lysbakken om det virkelig er slik at Frankrike er SVs forbilde i trospolitikken: En sekulær stat med tro på det livssynsnøytrale.
– Frankrike er ikke noe forbilde. De går for langt i å forby religiøse symboler, svarte Lysbakken og fortsatte:
– SV er et parti med dyp respekt for tro og har mange troende velgere. Men samtidig er vi opptatt av at det skal være tydeligere skillelinjer mellom det som staten vår og det som er sivilsamfunnet vårt.
LES OGSÅ: Slik vil SV gjøre Norge mer sekulært
Stoppe «ekstrem sosial kontroll»
Lysbakken poengterte likevel at han er opptatt av å ha en sekulær stat, fordi religion ikke skal bli en unnskyldning til å etablere frisoner for ulike typer undertrykkende virksomhet.
– Derfor har SV fremmet og fått flertall for forslaget om å vurdere å trekke tilbake livssynsstøtte, dersom man avdekker ekstrem sosial kontroll. Dette er viktig, men det kan kombineres i et samfunn med rikelig rom for tro, forklarte SV-lederen.
Kronikk-feide.
Debatten mellom SV og KrF-lederen oppsto etter at SV-erne Bård Vegar Solhjell og Ketil Raknes publiserte kronikken «Fem prinsipp for religion i nye Noreg». Det var i midten av september.
Budskapet ble imøtegått av skribenter fra tankesmien Skaperkraft og KrF-leder Knut Arild Hareide.
