I en budsjettspurt der parter sier «ingenting er klart før alt er klart» og der tidsfrister igjen er brutt, har det pågått en kamp som egentlig hørte fortiden til.
Før jul i fjor samlet nemlig Ap flertall over blokkgrensene, da Venstre og KrF til slutt stemte for at norske regjeringer må gi minst 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) i bistand.
– Et gledelig og historisk vedtak, sa en strålende fornøyd Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Stortingets forsvars- og utenrikskomité den gang.
LES OGSÅ: Thrillerdøgn for frivillig innsats
0,99 prosent
Men da Høyre/Frp-regjeringen presenterte statsbudsjettet 12. oktober, utgjorde nivået på bistanden 0,99 prosent av BNI. Det manglet anslagsvis 340 millioner kroner første sesong etter stortingsmålet om en fast 1-prosent. Nå ber Utenrikskomiteens leder regjeringen om å ordne opp:
– Ja, det er bare for regjeringen selv å justere. Stortingets flertall gjorde jo et tydelig vedtak i fjor, sier Huitfeldt til Vårt Land.
– Prinsipielt er jeg enig. Det er regjeringens jobb å følge opp Stortingets vedtak, uttaler KrF-leder Knut Arild Hareide.
Aps stortingsgruppe har kartlagt hva som er helt nøyaktig BNI-prosent i årets statsbudsjett, I et svar på et budsjettspørsmål svarer Finansdepartementet: «Helt nøyaktig 0,990 prosent av anslått BNI». Departementet skriver at dette jo er «tilsvarende 1,0 prosent».
LES OGSÅ: Ap smyger seg innpå KrF
Tallmekanikk
Men departementets tallmekanikk stopper ikke der: For 0,995 prosent er jo avrundet 1 prosent. Da mangler det i følge departementet 177 millioner kroner.
Ap har derimot beregnet avstanden til 340 millioner i sitt alternative budsjett. Også i KrFs apparat anslo man at det var en slik sum som manglet.
– Jeg kan forstå at en regjering kan ha vansker med å beregne BNI-andelen i en tidlig fase av budsjettarbeidet. Men skulle det til slutt bli feil, så er det jo regjeringens ansvar å justere. Det er galt om KrF og andre partier skal bruke forhandlingskraft på dette nå, sier Huitfeldt.
LES OGSÅ: KrF under press i budsjettspurt
Årlig bistandsritual
Vårt Land får bekreftet at kampen for å jekke opp bistandsprosenten har vært tema i budsjettspurten. Selv om årets kutt ikke kan måle seg med milliardkuttene for to år siden, så er det noe historie som gjentar seg:
Høsten 2014 var regjeringens budsjett under målet om 1 prosent – Venstre og KrF måtte kjempe bistanden opp igjen.
Høsten 2015 kuttet regjeringen 4,2 milliarder fra langsiktig og forebyggende utviklingshjelp og brukte heller mesteparten på FN-godkjent flyktninghjelp. KrF og Venstre måtte kjempe en langvarig, hard kamp.
Hvert av disse årene inviterte Ap-talskvinne Huitfeldt KrF og Venstre med på forlik for å slippe «forhandlingsspillet» om 1-prosenten. I fjor vant hun frem. De to sikret flertall – mot Høyre og Frp.
LES OGSÅ: KrF under press i budsjettspurt
Hareide: Alltid klar
KrF-leder Hareide strever sammen med resten av KrF-toppene å lande en budsjettavtale. I går var det intens, intern møteaktivitet i partiet.
– Med vedtaket fra i fjor skulle dere jo slippe slike runder med omkamp og «spill og spetakkel»?
– At vi bruker noe av vårt handlingsrom til å få bistanden på plass, er ikke det som provoserer mest. Andre saker er denne gang tyngre, svarer Hareide og tilføyer:
– Ut fra vedtaket i fjor burde det ligget inne 1 prosent bistand da budsjettet kom. Men KrF er alltid klar til å redde bistandsandelen. Det er ikke store summer som gjenstår for å nå målet.
Forsinket – igjen
Arbeidet med å lande en budsjettavtale pågikk etter at Vårt Land gikk i trykken. På formiddagen ble det klart at den egenpålagte tidsfristen om å bli enige klokken 18 i går ikke kunne holdes. Presset lå på KrF, som hadde problemer både med maskinskatt, lærernorm og pleiepenger.
