Vårt Land har reist Norden rundt for å se hvordan Norges naboland tar imot flyktningene som kommer. I snart to år har statsråd Solveig Horne fra Fremskrittspartiet hatt ansvaret for å bosette de som får opphold i Norge.
I dette intervjuet snakker Horne om:
• Nye krav til flyktningene.
• Hva kommunene kan gjøre.
• Hva Norge kan lære av de andre nordiske landene.
Høyere krav
Statsråd Solveig Horne i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil stille høyere krav til den enkelte for å lære seg norsk slik at de kan få seg utdanning og skaffe seg arbeid.
Dette kommer fram når Vårt Land møter Frp-ministeren. I dag plikter alle flyktninger som får opphold i Norge å delta i et introduksjonsprogram i kommunene.
– Hvis du skulle laget en bosettingsordning og integreringspolitikk fra grunnen av – hva ville du gjort?
– Jeg ville ikke gjort noe med bosettingsmodellen, for det at kommuner bosetter frivillig, er en del av suksessen i Norge. Men det krever en tett dialog med kommunene. Hadde vi brukt tvang, ville vi fått mer motvilje hos kommunene. Skulle jeg gjort noe med introduksjonsprogrammet, ville jeg stilt høyere krav til den enkelte om å gjøre en innsats selv.
Mer pisk
Horne mener det betyr at man må følge opp flyktningene bedre, norskopplæringen må bli mer kvalifiserende og arbeidsrettet, barna må tidligere i barnehage og skole, og kvinnene må følges opp tettere. Introduksjonsprogrammet skal nå evalueres for å bli bedre. I dag kan kommunene lage programmet slik de vil innenfor rammer som staten gir.
Kommuner klager på at norskundervisningen på asylmottakene ikke er så bra som den ville vært om flyktningene hadde blitt bosatt raskere. Noen sluntrer også unna.
– Vi må stille krav om at de deltar på norskopplæringen, og kommuner har sagt at de skal følge opp dette.
– Skal du bruke gulrot eller pisk?
– Litt mer pisk. Flyktninger som i dag ikke stiller på det ukentlige informasjonsmøtet, får trekk i pengene. Men det er ingenting som motiverer dem til å stille på norskopplæringen på mottaket.
Lære mer
Kommunene har for store forskjeller i resultatene på sine introduksjonsprogram. Forskjellene må bli mindre, mener Solveig Horne.
– Lille Rælingen kommune klarer å få hundre prosent av dem som går gjennom programmet ut i arbeid eller utdanning. Andre kommuner klarer bare 8-9 prosent. Kommunene har mulighet til å gjøre programmet fleksibelt for å lykkes bedre, men de opplever det ikke slik selv. Vi må se på hvordan vi kan få det til, sier Horne.
Hun er ikke fornøyd med at bare halvparten av kvinnene som går gjennom introduksjonsprogrammet, er i arbeid eller utdanning ett år etter.
– Det skal vi nå gjøre noe med, sier hun.
Tjener penger
Tre av fire kommuner taper på flyktningarbeidet, skriver Klassekampen. Fjerdedelen som tjener på det, utgjør vel hundre kommuner.
– Det høres ut som om også kommuner trenger pisk og gulrot?
– Gulrota er at en kommune som raskt får flyktninger ut i arbeid eller utdanning, får beholde integreringspengene som de får over fem år. Nå dekker vi i snitt 90 prosent av kommunenes kostnader med dette. De har en gulrot, men samtidig må de se ansvaret som de har. Ikke alle flyktninger er friske nok til å arbeide.
– Kan det føre til at kommuner vegrer seg mot å ta de sykeste?
– Jeg forstår kommuner som vil ha dem som er enkle å integrere, men vi skylder å stille opp for alle typer flyktninger. Derfor har vi også økt tilskuddene som følger med flyktninger som har helseutfordringer. Tidligere har man ikke sett hvor viktig dette er, sier Horne.
Det er ellers få kommuner som er kresne på hvem de vil motta, sier hun.
De sykeste
På tilrettelagte avdelinger ved enkelte asylmottak har vel 30 syke personer med opphold ventet lenge. De fleste av dem har psykiske lidelser.
– Hvorfor er det så vanskelig å få bosatt de sykeste?
– Det er krevende for en kommune å ta imot mennesker som ikke blir bedre og som ikke betaler skatt. Jeg oppfordrer kommunene til ikke å glemme denne gruppen.
Hun er ikke enig med direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) som mener at staten skal bestemme hvor de sykeste flyktningene skal bo. Kommunene må få bestemme, også når det kommer til disse flyktningene, sier Horne.
Utlendingsdirektoratet melder at rundt 20 av de som er på tilrettelagt avdeling har fått bosted. Da sitter det rundt ti stykker igjen, foreløpig.
– Jeg tror at vi på sikt vil se at mer penger til kommunene hjelper på bosettingen, sier Solveig Horne.
I revidert nasjonalbudsjett gis et ekstratilskudd på 50 millioner til kommuner som bosetter flere flyktninger enn de blir spurt om.
LES OGSÅ: Sverige er fullt. Difor bur asylsøkjarar på hotell
Lære av Danmark
Et utvalg av norske statssekretærer som har sett på hvordan Norge kan bosette flere, har spesielt sett til Sverige og Danmark. Horne er usikker på hva vi har å lære av Sverige. Der bosetter flyktningene seg i gettoer, peker hun på.
– Sverige vil få problem som de ikke ser rekkevidden av i dag. Av Danmark kan vi ikke minst lære betydningen av arbeidstrening og språkopplæring. Danmark kommer også til oss for å lære.
I Danmark bestemmer staten hvor mange flyktninger som en kommune skal ta imot. Horne vil ikke gjøre det på samme måte.
LES MER: «Nydanskene» skal ikke sitte på rumpa
Har ikke plass
Én av tre nordmenn kan være villige til å huse flyktninger, skrev Vårt Land for to uker siden. Horne synes det er flott med engasjementet.
– Jeg hørte om en jente som sa til sin far at «de kan få mitt rom». Ønsket om å hjelpe gjør inntrykk, men samtidig skal vi i Norge gi dem mer enn en bolig. Kommunen kan også spørre private om de har noe å leie ut.
– Kunne du tatt noen inn i ditt hus?
Spørsmålet får fram smilet hos henne.
– Jeg har ikke plass i huset mitt. Hadde jeg hatt et stort hus og kommunen kunne gi dem resten av tilbudet de skal ha, så kunne jeg gjort det.
Seks av ti er villig til å være guide eller fadder for flyktninger i lokalmiljøet, ifølge en undersøkelse utført for Vårt Land. Samtidig sliter Røde Kors med å rekruttere flere guider.
– Hvorfor blir ikke frivillige i større grad engasjert i integreringen?
– Jeg oppdaget at frivillige driver integreringsarbeid, mye mer enn jeg var klar over. Til kommunene sier jeg nå – både på inn- og utpust: Ikke glem de lokale lagene og organisasjonene, bli flinkere til å bruke dem. Kommuner som engasjerer speidere, fotballag og andre, lykkes bedre med integreringsarbeidet.
Følg oss på Facebook og Twitter!
LES MER: Fleire flyktningar finn Finnland
Krevende
Horne synes det er krevende å ha ansvaret for at 10.000-13.000 flyktninger hvert år blir bosatt. I fjor ble det bosatt 19 prosent flere enn i 2013. Hittil i år har vi også bosatt 21 prosent flere enn på samme tid i fjor. Kartleggingen før Stortinget gjorde sitt forlik om å ta imot flere syrere, viste at kommunene kan ta imot vel 3.000 flere enn de hadde meldt fra om tidligere i år. Solveig Horne vet at det likevel ikke er nok og presser lokalpolitikerne: Bosett flere.
Hennes eget parti var imot stortingsforliket om å ta imot 8.000 syriske flyktninger de neste årene. Hun er en av fire Frp-ministre som skal ta imot dem – hvordan blir det?
– Jeg forholder meg til Stortingets flertall til enhver tid og skal gjøre den jobben så godt jeg kan. Det er ikke noe problem, men det blir krevende.
