Det kommer fram i den nye SSB-rapporten «Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn», som nylig ble publisert.
– Etter sju år har språkutfordringene blitt vesentlig mindre, og man ser tilsvarende bedre resultater på skolen, sier kapittelforfatter bak rapporten, Maja Kalcic til Dagsavisen.
I rapporten dokumenteres det hvordan elever med minoritetsbakgrunn gjør det bedre og bedre på skolen jo lengre de bor i Norge.
«Kjønnsforskjeller går i jentenes favør – jentene gjør det gjennomgående bedre enn gutter som har innvandret på samme tid. Innvandrerjentene, som har bodd i landet mer enn sju år, presterte i snitt like bra som gutter født i Norge», skriver forskerne.
Etter sju år har språkutfordringene blitt vesentlig mindre, og man ser tilsvarende bedre resultater på skolen rapporten.
Maja Kalcic, SSB
Nasjonale prøver
At jenter gjør det generelt bedre på skolen enn gutter er ingen hemmelighet. I 2014 var samtlige resultater fra nasjonale prøver bedre blant jenter enn gutter, uansett bakgrunn.
Hvorvidt det først er nå innvandrerjentene har tatt igjen de norske gutta, er Kalcic usikker på.
– I tidligere rapporter er det ikke justert for botid, og jeg har ikke sett tilsvarende tall tidligere, sier hun.
Men at innvandrerjenter nå gjør det bedre og bedre på skolen er klart:
– Det er en gjennomgående trend i flere rapporter, sier forskeren.
Fortsatt er det sånn at elever med innvandrerbakgrunn gjør det noe dårligere på nasjonale prøver enn de som har foreldre med norsk bakgrunn. Likevel er forskjellene i ferd med å bli mindre.
For eksempel elever som har foreldre med videregående utdanning som høyeste utdanning, presterer norskfødte med innvandrerforeldre gjennomgående bedre enn fra den øvrige befolkningen. Denne forskjellen er mest markert blant jentene.
Men her er det store variasjoner avhengig av hvilket land eleven kommer fra. Det var først og fremst elever fra Afrika og Asia, og ikke EU-land i Øst-Europa, som i snitt oppnådde lavere resultater enn elever uten innvandrerforeldre, skriver SSB.
Høyere utdanning
Når det gjelder høyere utdanning, er mange minoritetsgrupper best i klassen.
34 prosent av landets 19-24 åringer var i høyere utdanning høsten 2014. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var det 42 prosent som studerte, det samme gjelder nesten halvparten av alle norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen.
Disse elvene foretrekker i stor grad prestisjestudier som medisin, farmasi og odontologi. Fire prosent av alle studenter er norskfødte med innvandrerforeldre. På masterstudiet i farmasi var det i 2014 25 prosent innvandrere og 26 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. På medisinstudiet var åtte prosent av studentene barn av innvandrerforeldre. Til sammenligning er bare én prosent av lærerstudentene for grunnskolen barn av innvandrere.
