Mennesker er allerede på flukt fra naturødeleggelser som skyldes klimaendringer. I 2017 reiste 20 millioner fra sitt hjemsted på grunn av naturødeleggelser, mens 10 millioner reiste fra krig.
Det vil bli flere klimaflyktninger i framtiden, men vi vil neppe få flokker som presser seg mot Europas grenser, slik vi så i 2015, ifølge Nina Birkeland, klimaansvarlig i Flyktninghjelpen.
– De fleste forblir i sitt hjemland. Noen krysser grenser til naboland. Enda færre drar ut på større vandringer. Det vil ikke bli store flyktningstrømmer mot Norge, sier hun.
LES OGSÅ: – Kirken har et enormt ansvar for klimaet
Afrika og Asia
Klimaflyktninger. Begrepet er knyttet til flere hendelser sist uke: Klimaforhandlingene i Katowice , klimarisikoutvalgets rapport og FNs migrasjonsplattform som ble klappet gjennom i Marrakech. I oktober leverte dessuten FNs klimapanel en rapport som minsker håpet om å begrense temperaturøkningene på 1,5 grader.
Tallene som innledet artikkelen kommer fra Verdensbanken. Den regner med at minimum 143 millioner mennesker blir drevet på flukt fram mot 2050 om verden ikke endrer kurs i klimapolitikk og økonomisk politikk. Deretter kan tallet øke raskt.
Mennesker som bor sør for Sahara, i områder som rammes av hete og tørke, vil bli hardt rammet. I forhold til folketall, vil det bli flest klimaflyktninger i Asia, i land som Kina, India og Bangladesh.
På stillehavsøyene der der må må flytte på grunn av orkaner og at havet stiger, vil ikke innbyggerne bli sett på som flyktninger, men vil ha en «verdig forflytting», forteller Nina Birkeland.
Store byer er utsatte for hete og vannmangel. Tidlig i år fryktet Cape Town i Sør-Afrika at byen skulle gå tom for vann etter tre års tørke.
LES OGSÅ: – Klimapolitikken må få bred aksept i befolkningen
Anerkjennelse
FNs migrasjonsplattform gir håp for klimaflyktningene, mener hun. Den kan gjøre at færre utsetter seg for risiko ved å krysse Middelhavet og grenser ulovlig.
– Hvordan gir den håp?
– For første gang finnes det et FN-dokument om at folk migrerer på grunn av klima. Denne anerkjennelsen er første skritt for å gjøre noe, både med å redusere risikoen for klimakonsekvener og hvordan vi tar imot de som migrerer. Å ikke gå med på plattformen er å gå inn i framtiden med lukkede øyne, sier Birkeland.
30 land har ennå ikke sagt at de vil følge plattformen. Andre trenger mer tid til diskusjon i nasjonalforsamlingene. I Norge har Fremskrittspartiet vært motstandere.
LES OGSÅ: KrF støtter Venstre i høyere CO2-avgift
Humanitære visa
– Hvorvidt gjenspeiler motstanden rundt FNs migrasjonsplattform frykten for en mengde klimaflyktninger?
– Frykten er større enn virkeligheten. Det viktige med migrasjonsplattformen er ikke å liberalisere migrasjonspolitikken, men å si at dette faktisk skjer og spørre hvordan vi i i fellesskap skal håndtere det. Den hindrer menneskesmugling og det vi kaller irregulær migrasjon. Vil folk overleve, drar de uansett, sier Nina Birkeland.
– Hva er det viktigste Norge gjør for klimaflyktninger?
– Både Norge og andre stater kan styrke lovlig migrasjon med blant annet humanitære visa. Det vil ikke bare gi opphold- og arbeidstillatelse, men også tilgang til helsevesen og få barn på skole. Dette er kortsiktig humanitær hjelp, men likevel ikke så kort at livet settes på vent. I dagens praksis gir ikke klimaflukt gis ikke humanitært opphold, sier Nina Birkeland.
LES OGSÅ: Avviser at folkevekst er klimatrussel
Bistand
Hun understreker at få vil komme til Norge og be om humanitært opphold på grunn av klimakrisen. De som kommer må vi ta imot, men vi må også avhjelpe andre land de kommer til.
Norske immigrasjonsmyndigheter må dessuten mer aktivt spørre asylsøkere om hvor viktig klimaendringer er for flukten.
– Da vil vi bedre forstå bedre hvordan vi kan minske flukten med for eksempel utviklingshjelp, sier Birkeland.
Bistand er nemlig Norges største bidrag for å hindre klimaflukt med utviklingshjelp, mener hun. Vi aksepterer at folk flykter fra klima, men vi har ennå ikke tatt det inn over oss i vår bistands- og utenrikspolitikk.
LES OGSÅ: Svenske kristenledere skal slutte å fly for å redde klimaet
Ikke forfølgelse
– Hvordan vil klimaflyktningene utfordre den tradisjonelle asylretten?
– Det er kjempeviktig at vi ikke reforhandler Flyktningkonvensjonen, for da vil den svekkes. Der er forfølgelse et sentralt begrep, men klima forfølger ikke folk. Vi trenger heller ikke å fornye den for å ta imot klimaflyktninger. I Latin-Amerika har land som Costa Rica og Panama laget et regionalt rammeverk som gjør at naboland tar vare på folk som flykter fra naturkatastrofer og klimakonsekvenser. De øver på dette, og de har kommet lenger enn oss, sier Nina Birkeland.
