Religion

Rødgrønne om livssynsforlik: Vi vil være med

Foran den store stortingsrunden om fremtidens ­livssynspolitikk og finansiering gir Ap, Sp og SV klar beskjed: Målet må være politisk samling.

Bilde 1 av 3

– Jeg håper den nye statsråden legger opp til en prosess som ­inkluderer bredden i partiene, sier Ap-nestleder Hadia Tajik.

Nybakt «livssynsminister» Kjell Ingolf Ropstad avslørte i Vårt Land nylig at en helhetlig lov om finansiering av trossamfunn og stortingsmeldinger både om livssynspolitikk og Opp­lysningsvesenets Fond vil bli lagt frem like før Stortinget tar sommerferie.

Ikke siden Stortinget kom frem til det brede forliket om stat og kirke, har politikerne stått overfor et så mangfoldig og ­avgjørende oppgjør om frem­tidens livssynspolitikk. Det handler om penger, grunnleggende prinsipper om hvor livssynsåpent samfunnet skal være. Også eierskapet til verdiene i Opplysningsvesenets Fond – også omtalt som ­«kirkens ­arvesølv» – skal drøftes.

LES OGSÅ: Ropstad lover ny livssynspolitikk før sommeren

Maratonløp

Selv om Ropstads religionspolitiske pakke altså går i statsråd før sommeren, starter ikke stortingsbehandlingen før tidligst utpå høsten.

Da har statsbudsjettet forrang og livssynspakken får lang behandlingsfrist.

Trolig blir det religionspolitiske­ maratonløpet ikke avklart før utpå våren neste år.

Da Stoltenberg-regjeringen skulle starte frakobling av kirke fra stat i 2008, innbød den rødgrønne regjeringen opposisjonen til forlik. Nå er rollene snudd. En borgerlig flertallsregjering har regien – og Kristelig Folkeparti har fagstatsråden.

Vedum: «Samlende»

Senterpartiet var i sin tid det mest kritiske partiet til stat/kirke-reformene. Dagens partileder Trygve Slagsvold Vedum var den gang blant dem som stemte imot da Sp skulle si ja eller nei til for-­
liket. Nå taler han varmt for bred, politisk samling.

– Dette er et område der vi kan finne samlende – og ikke splittende – løsninger. Tro går på tvers av alle partier og det bør være et mål å finne løsninger som kan stå seg ved skiftende regjeringer. Enkelte punkter kan vi nok bli uenige om, men regjeringen bør søke samling om ­hovedlinjer, sier Vedum.

Også direktørene i Kirkerådet og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter oppfordrer nå regjeringen til å sikre­ tverrpolitisk forankring av en helhetlig tros- og livssynslov. I et innlegg i Vårt Land mandag ba de fagstatsråd Ropstad legge «avgjørende vekt» på bred støtte i Stortinget.

LES OGSÅ: Slik kan KrF måtte stemme mot KrF-forslag

Tajik: Bredde

Som Vedum er Ap-nestleder Tajik tydelig på at dagens firepartiregjering bør søke løsninger over blokkgrenser i Stortinget når fremtidig livssynspolitikk skal behandles.

– Livssynspolitikk er et område som er dårlig egnet for store politiske konflikter. Jeg vil oppfordre til en prosess som inkluderer bredden i partiene. Da er det også større sannsynlighet for at prinsipper står støtt i tid. Det vil også være en fordel for alle de organisasjonene og menneskene som er berørt av dette, sier den tidligere kulturministeren.

Nøytral

Utenom Venstre er SV i dag partiet med tydeligst livssynsnøytral profil og ønske om endringer av dagens livssynspolitikk. SV-talsperson Freddy André Øvstegård varsler også ønske om bredde i sluttresultatet:

– Det er en fordel om utgangspunktet blir at vi skal bli enige på tvers av skillelinjer. Livssynsspørsmål rører ved dype spørsmål for mange av oss. Jeg håper og tror at Ropstad vil drøfte de kommende sakene med opposisjonen, sier Øvstegård.

– Med posisjon som tydelig livssynsnøytralt parti er det vel grenser for hvor mye SV kan kompromisse?

– Jeg liker å kalle SVs politikk for livssynsåpen – ikke livssynsnøytral. Vi ønsker ikke en liberalistisk livssynspolitikk, men en liberal en. Det innebærer også trygg finansiering av Den norske kirke, svarer Øvstegård.

LES OGSÅ: Andre vasser i spørsmål - bistandsministeren får null

Strid om sølv

Opplysningsvesenets Fond (OVF) eier prestegårder og betydelige arealer og verdier og avkastning skal ifølge Grunnloven komme Den norske kirke til gode. Nå som kirken er fri fra staten, må eierskapet til verdiene avklares.

I deler av Ap og Frp, men spesielt Senterpartiet har ønsket om å bruke avkastning til kirkevedlikehold tidvis vært sterkt. I Sps stortingsprogram åpnes det for å benytte fondsmidler slik.

– Akkurat i spørsmålet om bruk av fondsmidler er vel Sp på kollisjonskurs med målet om bred, politisk samling, Vedum?

– Det viktigste for oss er en stabil finansiering av kirken. Situasjonen for en kirke i hele landet er tøffere enn før, derfor er en god finansieringsløsning viktig for oss, svarer Sp-lederen.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion