– Vi er et miljø som kan mye om helse og kropp. Vi kunne vært en ressurs i denne tiden. I stedet har vi bidratt til polarisering.
Sukket kommer fra Siw Aduvill. Hun er forfatter og yogainstruktør, og har skrevet flere bøker om yoga, hvile og stressmestring. Da pandemien startet, begynte hun å legge merke til hvordan kolleger og bekjente spredte kritikk av koronavaksinen og smitteverntiltak på sosiale medier.
Men ikke bare det: Også påstander om en «plandemi» og en større sammensvergelse mellom myndigheter og «Big Pharma», dukket opp i nyhetsfeeden hennes:
– Dette er et miljø som til nå har vært forholdsvis apolitisk, sier Aduvill, som nå etterlyser en større debatt om hvilket ansvar livsstilsmiljøet bærer i en krevende tid:
– Jeg vil understreke at jeg regner meg som del av det miljøet jeg snakker om. Og jeg opplever at vi trenger en diskusjon om hvordan vi kan ta sosialt ansvar. Yoga og meditasjon er verktøy for å senke stressnivået, men utenfra tror jeg vi fremstår fryktstyrte, mener hun.
Qanon i pastell
Vårt Land skrev nylig om en ny tysk undersøkelse som viste at svært mange av vaksinekritikerne var motivert av spørsmål om kropp, livsstil og helse. Det finnes ingen lignende undersøkelse i Norge, men Aduvill skrev i fjor en artikkel i Harvest Magazine der hun spurte «Hva i huleste skjer i yoga- og livsstilsmiljøene?»
Bakgrunnen var at hun hadde observert hvordan konspirasjonsteorier som forbindes med ytre høyre og Qanon-bevegelsen hadde fått fotfeste i dette miljøet.
Bevegelsen var lenge ukjent, men inntok førstesidene da kongressen ble stormet i januar i fjor. De har forkynt et budskap om at verden kontrolleres av et nettverk av mektige personer, en elite med hovedsakelig politikere fra Demokratene, men også høytstående byråkrater og liberale kjendiser. Et nettverk som angivelig også driver en pedofili-ring, i tillegg til at de praktiserer satanistiske ritualer. Budskapet deres er blant annet blitt promotert gjennom emneknaggen #Save the children», som spiller på det engelske navnet til Redd Barna.
Og særlig det siste har vært en inngangsport for Qanon i livsstilsmiljøet, mener Aduvill, som har sett hvordan Qanon-budskapet formidles med kjent estetikk: Duse pastellfarger, solnedganger og yogapositurer. Budskapet har dessuten handlet stadig mer om pandemien, som også appellerer til livsstilsmiljøet. For vaksinekritikk faller i god jord hos en gruppe med mer tillit til naturmedisin enn i befolkningen ellers. Mange her har dessuten allerede en klar mistillit til helsevesenet, det gjelder særlig kvinner som har opplevd at kvinnehelse ikke er blitt tatt nok på alvor.
[ Forskere ser politisk skifte i vaksinemotstanden ]
---
Nei-folket
- I en serie artikler ser Vårt Land på vaksinekritikk.
- Mange kvinner er bekymret for langtidsvirkningene av vaksinen.
- Tysk undersøkelse viser at vaksineskeptikerene er opptatt av kropp, helse og livsstil.
- I dag: Reagerer på vaksineskepsis i livsstilsmiljøet. Ber yogainstruktører ta sosialt ansvar.
---
– Fokus på individet
Yoga og meditasjon formidles dessuten av små bedrifter og enkeltpersonsforetak, som har stått i en tøff situasjon på grunn av nedstengningen.
– Jeg skjønner på mange måter vaksineskepsisen. Mange synes ikke det er greit å få noe inn i kroppen som de ikke vet hva er, og det virker jo ikke som at farmasiselskapene alltid har min helse som sin øverste prioritering. Men det kan være kort vei fra nettsider om vaksinemotstand til et kaninhull hvor mer ekstreme konspirasjonsteorier florerer, sier Aduvill, som også mener en annen årsak gjør livsstilsmiljøet sårbart for budskapet fra konspirasjonsteoretikerne:
– Velværeindustrien preges av en markedstenkning som fremmer en usosial grunnlinje. Det formidles metoder og teknikker med fokus på individet: Du er et evig forbedringsprosjekt, som alltid kan bli tynnere og penere. Jeg tror dessverre at dette slår negativt ut i måten vi tenker rundt fellesskap, hvem som er inkludert i det, og vårt eget ansvar for å bidra. Skjønt, yoga burde jo egentlig vært et fristed fra dette. Det kunne vært brukt pro-sosialt og til å bekjempe frykt. I stedet har vi bidratt til den offentlige debatten med fryktstyrt retorikk. Ikke bare på grunn av innholdet, men også tonen som har bidratt til å øke temperaturen.
[ Madelene (29) tar ikke vaksinen – frykter det kan bli vanskelig å få barn ]
Bruker Davidsstjerne
Blant vaksineskeptikerne er det mange som mener de tar et samfunnsansvar, og argumenterer for at det kjemper for «frihet» og mot et autoritært samfunn. Aduvill reagerer på retorikken. Hun opplever at det forfektes et svært individualistisk frihetsbegrep med lite syn for andre menneskers frihet. Hun reagerer også på virkemidler som bilder av Davidsstjerner eller bilder av svarte i 1960-tallets USA, for å signalisere at vaksinemotstanderne er en minoritet som overkjøres av en majoritet.
– Jeg reagerer når de sammenligner sin egen situasjon med jødenes situasjon, eller den brutale volden som har vært utøvd mot svarte mennesker. Det er ufølsomt, og jeg opplever at de, som ressurssterke mennesker, setter seg selv i en offerrolle – der de forsøker å flytte empatien over på seg selv.
– Kan det ikke være en viss parallell til behandlingen av minoriteter når det snakkes om koronapass?
– Det er en stor forskjell her: Du kan ikke teste deg ut av en konsentrasjonsleir. Det er noe med å forstå hvilken politisk retorikk som er klok, og ikke minst å se «hvor er jeg i den store sammenhengen?», sier hun.
Det formidles metoder og teknikker med fokus på individet: Du er et evig forbedringsprosjekt, som alltid kan bli tynnere og penere. Jeg tror dessverre at dette slår negativt ut i måten vi tenker rundt fellesskap.
— Siw Aduvill
Truer demokratiet?
I Tyskland, som ikke har oppnådd samme vaksinasjonsgrad som Norge, har det i løpet av det siste året vært mye oppmerksomhet rundt vaksinemotstand og konspirasjonsteorier nettopp i livsstilsmiljøet.
Diskusjonen har rast internt blant yogainstruktører i lang tid, og flere anerkjente yogier har tatt initiativ til kampanjen #Yogafordemocracy der de uttaler at «Vi ser med uro at konspirasjonsteorier er i omløp blant yogalærere. Vi frykter at dette truer vårt demokratiske samfunn».
De mener spørsmål som «Begår staten overgrep?», «Er 5G-stråling skadelig?» eller «påvirkes politikken i for stor grad av store firmaer?» er fullt legitime, men sier dette må diskuteres på grunnlag av fakta og vitenskap, og vil ikke gå med på at en håndfull vitenskapsfolk på YouTube, som sprer «skinnfakta», skal gis samme vekt som resten av vitenskapen.
I en paneldebatt om initiativet bemerket Sukadev Bretz, grunnleggeren av Yoga Vidya, som kaller seg Europas største yoganettverk, at det fantes historiske paralleller som ikke måtte gjentas:
– Vi må ikke glemme at også i det tredje riket fantes mange yogatilhengere. Blant de mange røttene til det tredje riket, er også spiritualitet, okkultisme, esoterikk, vegetarisme, naturmedisin, reformbevegelse … Dette har hatt tilknytningspunkter både til venstre og høyre, og vi må alltid passe på når det skjener mot høyre, sa Bretz, og understreket at de fleste som slutter seg til koronaprotestene er «fredselskende mennesker».
– Men de glemmer at de da gjør felles sak med folk som har ganske andre anliggender, sa han.
Vi må ikke glemme at også i det tredje riket fantes mange yogatilhengere.
— Sukadev Bretz, Yoga Vidya
Spirituell arroganse
Like fullt har tyske aviser avdekket at nettopp Yoga Vidya har engasjert yogalærere som har spredt tankegods ellers kjent på ytterste høyre. En gruppe yogalærere som kaller seg Shantifa – Yogi:nis gegen rechts har bidratt til avsløringene. Gruppen samler dokumentasjon rundt hvordan yogalærere bidrar til å spre konspirasjonsteorier, og i et intervju med Bayerische Rundfunk (BR) mente grunnleggerne at mye av grunnen til at konspirasjonsteorier fikk fotfeste i dette miljøet, handlet om en type «spirituell arroganse» – et fenomen beskrevet i en studie av den nederlandske sosialpsykologen Roos Vonk.
Shantifa pekte på at mange som begynner med yoga, opplever en form for «oppvåkning»: De har tidligere vært stressede og ulykkelige, men merker effektene av øvelsene, av meditasjon og en sunn livsstil. Dette gir så en opplevelse av at man har fått en helt egen innsikt: Man råder over en hemmelighet, et middel som kan hjelpe mot alt.
«I koronakrisen kan det føre til den absurde overbevisningen om at den som blir syk av covid-19, ikke har spist sunt nok eller meditert for lite», skrev BR, og siterte en av yogalærerne fra Shantifa, som fortalte om folk i yogamiljøet som ikke turte å fortelle at de var syke, fordi de var redd for å få rykte på seg som en dårlig yogi.
[ Jon Fosse om Gud, litteraturen og veien til katolisismen ]
– Nøytral part
Den siste tiden har enkelte yogainstruktører offentlig markert avstand til myndighetenes vaksinestrategi i Norge. Fysioterapeut og yogalærer Beate Langfeldt rykket nylig ut med i innlegget «Ansvarlig og uvaksinert» på NRK Ytring. Og til Vårt Land fortalte yogainstruktør og vaksinemotstander ‘Anne’, som ikke ønsket å gå ut med fullt navn, om sin skepsis til legemiddelindustrien. Hun opplevde at folk flest ikke evnet å lyttet til sin egen intuisjon, men bare stolte blindt på hva myndighetene sa, og at vi snakket for lite om teknikker for å holde oss friske.
Når Vårt Land legger frem kritikken til Siw Aduvill for Yogalærerforbundet, svarer de på sin side at spørsmålet om vaksinemotstand ikke har vært tema i organisasjonen:
– Jeg har ikke opplevd dette som en diskusjon blant yogalærere her i Norge, sier May Ingvild Skogstad, som leder foreningen.
– Kan det være aktuelt for dere som forbund å gi en anbefaling når det gjelder vaksine?
– Vi er en helt nøytral part. Vi oppfordrer til rutiner rundt smittevern på samme måte som treningssenterne, og har jobbet sammen med pilates og tai chi om en felles smittevernveileder. Men her nevnes ikke vaksinen spesielt.
Hele ideen i buddhismen er å se verden slik den egentlig er. Men nå går det knapt å bruke den analogien lenger, fordi alle tolker dette som å våkne opp fra en illusjon.
— Siw Aduvill
[ Paven: - Å ta vaksinen er en kjærlighetshandling ]
Den røde pillen
Siw Aduvill mener angrepet på kongressen førte til at mange ble mer klar over hva Qanon-bevegelsen, og derfor mer selektive når det gjaldt å viderebringe budskap som åpenbart kom fra denne kanten. Samtidig er hun spent på hva den nye Matrix-filmen som hadde premiere på norske kinoer i julen vil bety. Dette filmuniverset handler om en fremtid der menneskene ligger i dvale og opplever verden kun som en virtuell, falsk virkelighet. Heltene får valget mellom å ta en rød eller en blå pille, og de som velger den røde, våkner opp fra søvnen og gjennomskuer bedraget. Nå får de se verden slik den egentlig er.
The red pill er siden blitt et kulturelt «meme», som blant annet Qanon-miljøet har tatt i bruk, påpeker Aduvill, og sier en lignende tanke formidles nettopp i yogafilosofi:
– Hele ideen i buddhismen er å se verden slik den egentlig er. Men nå går det knapt å bruke denne analogien lenger, fordi alle tolker dette som å våkne opp fra en illusjon, som å ta den røde pillen.
– Hvordan vil du tolke det?
– En annen måte å forstå dette på, er å se hvordan at alt i verden henger sammen. Den er som en vev, og hvis du trekker i en tråd her, så skjer det noe et annet sted. Mange tenker at karma handler om det neste livet, men jeg vil si at også dette handler om å se hvordan handlinger forplanter seg. Og anvendt på spørsmålet om vaksine og smitteverntiltak, betyr det at min motivasjon for å støtte opp om dette, går ut på at jeg forstår meg selv som del av dette teppet: Jeg gjør dette, fordi jeg vil at du skal føle deg trygg.
