Tom Egeland var 25 år gammel den gang han leste Rosens navn, samme år som Ecos bok utkom i Norge (1984). Den unge journalisten var da godt i gang med sin egen debutbok, Stien mot fortiden. Egeland skrev med fyllepenn på papir. Det gjorde det vanskelig å endre på ting. Men lesingen av Eco satte ham på nye spor.
– Jeg ble sterkt inspirert av Ecos måte å bygge opp Rosens navn på. Jeg valgte å bruke samme teknikk, der en person i nåtid får tilsendt en beretning fra fortiden. Hele min serie om arkeologen Bjørn Beltø, som etterforsker religiøse mysterier, har mange likhetstrekk med Ecos måte å omtale krimgåter, teologi og historie på, fastslår Tom Egeland.
Klassisk krim
Han ligger i en solseng på Gran Canaria når Vårt Land intervjuer ham på telefon. Kona hans er på nett i bakgrunnen og supplerer med faktaopplysninger underveis. Med seg som reiselektyre har han Jørn Lier Horsts siste bok Forræderen. Han syns den holder høyt nivå, men noen religiøs klassiker er den nok ikke.
– Den største klassikeren er jo Bibelen. I mine øyne er det et enormt skjønnlitterært verk. For Vårt Lands lesere er den jo mye mer enn det. Bibelen er også bakteppet i Umberto Ecos Rosens navn. Dette er en klassisk kriminalroman om en seriemorder i et kloster i Nord-Italia på 1300-tallet. Men det er også en bok som borrer dypt i teologi og historie, og som tematiserer den tidens sterkeste stridsspørsmål.
Den største klassikeren er jo Bibelen. I mine øyne er det et enormt skjønnlitterært verk
— Tom Egeland
Sin egen nisje
Egeland har selv solgt over to millioner bøker – oversatt til 25 språk. Inspirert av Umberto Eco fant han sin egen nisje i spenningslitteraturen. Egelands helt, Bjørn Beltø, er som regel på jakt bakover i historiens arkiver – og denne jakten kaster ofte nytt lys over hvordan vi forstår virkeligheten i dag. Egeland har til og med sendt Beltø til Umberto Ecos kloster Sacra di San Michele, som ligger på en fjelltopp utenfor Torino.
– Eco viste i Rosens navn hvordan man kan skrive en krim som på den ene siden kan leses som en klassisk Sherlock Holmes-historie, og på den annen side innby til et dypdykk i gudstro og teologi. Og når jeg nevner Sherlock Holmes, er det ikke tilfeldig. Også Eco opererer med en detektiv av den deduserende sorten. Og han har en assistent som er forteller i historien, novisen Adso fra Melk. Og hele boken er bygget opp i kapitler etter mønster fra inndelingen av døgnet i et kloster.
[ Kommentar: Du vil ikke tro hvor mange skjønnlitterære debutanter som anmeldes i norske medier ]
Sweetspot
Tom Egeland regner seg ikke som personlig troende, men han lar seg fascinere over teologiske spørsmål og overleveringen av fortellinger fra antikken og fram til i dag. Han er opptatt av hvordan små nyanser i oversetterfaget kan ha bidratt til stor strid om hvordan historien skal forstås.
– For eksempel: Var Jesu mor en jomfru eller var hun bare en ung kvinne? Hvis begrepet jomfru den gangen sammenfalt med begrepet ung kvinne, må vi da endre vår oppfatning av Jesus som Guds sønn? Sånne spørsmål synes jeg er veldig spennende, sier Tom Egeland.
[ Bibelrevisjonen gjør kristne til «Guds slaver» ]
Han ser for seg at reflekterte kristne som kanskje ikke leser så mye krim, vil la seg fascinere av Rosens navn, fordi den er så teologisk fundamentert. For ham selv er Rosens navn inne på topp-ti-listen av alle bøker han har lest.
Fra solsenga lister han opp de ni andre på listen, og flere av dem er helt klart i skjæringspunktet mellom spenning og religion. Med andre ord: Akkurat der han selv har funnet sin skrivemessige sweetspot.
---
RELIGIØS KLASSIKER
- I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
- I dag: Tom Egeland (63), som velger boka Rosens navn av Umberto Eco. Egeland har utgitt over 20 romaner og solgt over to millioner bøker i 25 land.
---
