– Den største utfordringen er hvordan systemet, altså Navs tolketjeneste, er organisert. I mange tilfeller er dette et system som Kafka ville vært stolt av, sier Finn Arild Thordarson.
Han er en av flere døve som forteller at det er vanskelig å være politisk aktiv og tegnspråkbruker samtidig.
Dagens tolketjeneste er som det gamle vinmonopolet uten katalog
— Finn Arild Thordarson, tidligere leder for HøyreFunk
– Som vinmonopolet uten katalog
Nå vil Thordarson, som inntil nylig var leder for HøyreFunk, konkurranseutsette tegnspråk-tolketjenesten. Han mener tolkebrukere anno 2023 burde kunne forvente at det å bestille tolk er like enkelt som å bestille leiebil, hotell eller frisør.
– Det kan man bare glemme som tolkebruker. Du får ikke vite hvem som er ledig, du får ikke svar på om du har fått tolk før kanskje dagen før, og du får ingen oversikt over ledige tidspunkter, hvem som er ledig eller hvem de egentlig spør, sier Thordarson, som sammenligner dagens tolketjeneste med Vinmonopolet i gamle dager:
– Da måtte man bestille over disk, mens i dag er folk vant med å gå inn på Vinmonopolet, se utvalget og kjøpe det de vil ha. Det er bare én forskjell: I gamle dager hadde de en katalog der du fikk oversikt over utvalget. Dagens tolketjeneste er som det gamle vinmonopolet uten katalog. Og de ansatte kan ikke fortelle deg hva de har av utvalg. Du må gjette selv.
Vårt Land fortalte tirsdag om den døve presten Hege Lønning som er aktiv i Venstre, men som ikke har fått tolk på møtene. Avisen har snakket med flere politikere i samme situasjon, og som forteller at de i ulik grad har problemer med å få tolk. Etter det Vårt Land kjenner til, har det aldri vært døve på Stortinget eller på toppnivå i rikspolitikken.
[ Hun slutter ikke å være døv etter klokka fire ]
Ga opp etter tolketrøbbel
Thordarson bor i Sandefjord og driver en egen bedrift. Han har egne tolker til virksomheten, og forteller at samarbeidet med tolketjenesten i Vestfold fungerer veldig godt.
Utfordringen oppstår når han skal gjøre noe på fritiden utenfor eget fylke. Fra 2022 til ganske nylig var han leder for HøyreFunk, som er Høyres utvalg for politikk på funksjonshemningsfeltet:
– Jeg måtte rett og slett gi opp og gå av, fordi det var umulig for meg å være leder i utvalget på grunn av tolkesituasjonen. Det var umulig å få til vanlig møteaktivitet. Nå er jeg «menig medlem», men har ikke engang deltatt på digitale møter, siden de er på kveldstid. Jeg kunne ikke delta på Høyres landsmøte, og jeg fikk ikke mulighet til å gi innlegget fra HøyreFunk på landsmøtet – fordi jeg er døv, forteller Thordarson.
– Ren bingo
Nav er organisert på regionnivå, og tolkene i de ulike regionene prioriteres til oppdrag knyttet til arbeid og helse. Videre er det begrenset med bemanning på kveld og helger. Disse oppdragene settes ofte ut til frilansere, slik at frilanseren selv melder interesse. Som Vårt Land fortalte i går, prioriteres oppdrag fra brukere utenfor regionen hvis de er arbeids- eller helserelaterte.
Når Thordarson skal arrangere et møte som ikke gjelder arbeid eller helse, og som skjer på kvelden, i et annet fylke, skjer dermed dette:
– Når jeg skal arrangere et møte med åtte-ni personer som bor spredt i landet, må jeg først finne tidspunkt som passer for alle deltakerne. Så skal jeg bestille tolk. Det er ren bingo, vi aner ikke når det finnes ledige tolker, og når man har møter som skjer utenfor arbeidstid, må man ofte basere seg på frilansere, eller være avhengig av at tolketjenesten har turnusordning. De fleste har ikke det, sier Thordarson, og legger til:
– Det er heller ingen løsning å få en liste over tidspunkter man vet man kan få tolk på, og så be møtedeltakere velge mellom tidspunktene. Jeg har prøvd det også. Det er i praksis umulig å få en slik oversikt, slik systemet er nå.
Å utdanne flere hjelper ikke når det ikke er nok stillinger til de som blir utdannet, og frilansere utsettes for sosial dumping.
— Finn Arild Thordarson, Sandefjord
– Sosial dumping av frilansere
Thordarson mener «en viss konkurranse» ikke bare ville gitt bedre kvalitet på tjenestene. Han ser for at man kunne konkurrert på ting som kvalitet og tilgjengelighet, ikke nødvendigvis pris. Og han tror det ville gitt frilanserne en bedre situasjon.
– Sosial dumping, er Thordarsons oppsummering av Navs behandling av frilanserne. Vilkårene er bestemt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
I Nav tilbys frilanserne 430,36 kroner per time på helgedager og hverdager etter klokken 17. De får ikke tillegg for å jobbe helligdager, og har kun én time som minstetid. Inntil nylig tilbød Nav frilanserne egne avtaler som skole- eller arbeidstolker. Da Sivilombudet kom frem til at avtalene utløste arbeidstakerrettigheter, besluttet Nav å si opp de såkalte tilleggsavtalene.
– Hver gang noen får opp temaet og det blir sett på politisk, så foreslår man å gi Nav Helpemiddelsentralen mer penger til flere tolker, eller utdanne flere. Det hjelper ikke på lang sikt. Etter en stund er ikke midlene øremerket lenger, og man får igjen underdekning. De som slutter blir ikke erstattet, og etter noen år er det igjen for få ved tolketjenestene. Å utdanne flere hjelper ikke når det ikke er nok stillinger til de som blir utdannet, og frilansere utsettes for sosial dumping. Gjennomtrekket er enormt, frafallet et stort, sier Thordarson.
[ Hardt ut mot mangel på kompetente tegnspråklærere ]
Kompetanseløft
Annbjørg Horgar, som er vararepresentant i Trondheim bystyre fra SV, har andre tanker om hva som må skje med tolketjenesten. Hun forteller at de lokale tolkene og formidlerne i Nav har strukket seg langt slik at hun kan delta på kort varsel i bystyremøtene. Men hun mener Nav-systemet har stort rom for forbedring, og stiller seg tvilende til om det er lurt at tolkene overhodet sorterer under Nav Hjelpemiddelsentral.
– Nav er toppstyrt, det påvirker utformingen av tjenestetilbudene. Tolker har fortalt meg at de opplever å bli behandlet som hyllevarer, tolkeprofesjonen må bli anerkjent i større grad, sier Horgar.
Det blir fattet vedtak og truffet beslutninger som påvirker oss, uten at vi får tatt del i prosessen.
— Annbjørg Horgar, Trondheim
Også Horgar mener lønns- og arbeidsvilkårene må bli bedre, og hun ønsker seg en turnusordning for tolkene. Hun peker samtidig på at mye handler om profesjonsstolthet. Horgar foreslår flere stillingskategorier og mulighet for spesialisering. Hun mener det blir kontraproduktivt når frilanserne selv melder seg til oppdrag, og dermed har individuelt ansvar for å vurdere om de er kvalifisert:
– Det fører blant annet til en høyere terskel for å ta oppdrag innen politikken. Uten et tolketeam, der man jobber med å forberede, utvikle seg og heve kompetanse og kvalitet, blir det færre tolker som tar politiske oppdrag. I tillegg er oppdragene på kveldstid, og tolkene som er kvalifiserte har kanskje allerede fylt opp arbeidsdagen med andre oppdrag.
– Hva går storsamfunnet glipp av uten døve i politikken?
– Storsamfunnet går glipp av kunnskap og perspektiver. Det blir fattet vedtak og truffet beslutninger som påvirker oss, uten at vi får tatt del i prosessen. Vi sitter på løsninger, men får ikke fremmet de. Mange døve har svært lite eller ingen innsikt i politiske prosesser i sin kommune eller på Stortinget, og kjenner ikke sine muligheter for innbyggerinvolvering. Alle beslutninger beskrives derfor ofte som «tatt av de over oss». Det er ikke et slikt samfunn vi ønsker oss, men det blir det når minoritetene holdes utenfor.
[ Svak krone rammer organisasjonene ]
– Begrenset ressurs
Nav sorterer under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og statssekretær Tomas Norvoll er blitt presentert for kritikken. Han mener regjeringen de siste årene har bidratt til å styrke tolketjenesten, og viser til at Nav i 2021 fikk bevilgninger over statsbudsjettet til å ansette 39 tolker fast, mens de i år har fått tildelt 32 millioner kroner for samme formål.
– Opplever dere at organiseringen av tolketjenesten er tilfredsstillende?
– Dessverre er tolker en begrenset ressurs, derfor har Navs tolketjeneste av og til behov for å prioritere mellom de oppdragene som blir meldt inn. Nav har likevel som mål å dekke alle oppdragene som brukerne melder inn. I 2019 ble over halvpartene av oppdragene løst av frilansere. Da frilansere er tenkt som et supplement til fast ansatte, har Navs tolketjeneste de siste årene fått tilført flere ressurser, skriver Norvoll i en e-post.
Han mener økning i antall fast ansatte tolker legger til rette for at tolketjenesten kan bli mer forutsigbar for brukerne og at flere oppdrag blir dekket, både gjennom fast ansatte og frilansere.
Flere av brukerne Vårt Land har snakket med, har påpekt at timesatsene som Nav opererer med ligger langt under Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDIs) satser.
– Satsene er knyttet til i lønnstrinn 29 for arbeidstakere i Staten, og ble sist justert i 2014. Med andre ord er det lenge siden det har blitt gjort en grundig gjennomgang av honorarsystemet. I fjor lyste vi ut et evalueringsoppdrag av honorarsystemet for frilanstolker for å undersøke hvordan vi kan innrette systemet til det beste, både for brukere og frilanstolker. Evalueringen har vært på høring med frist i april. Nå jobber vi med oppfølging av denne, uttaler Norvoll.
