– Hvor mange jobber her?
– Rundt 250 for øyeblikket, forteller Erik Ulfsby, som er teatersjef ved Det Norske Teatret.
Vi passerer flere mennesker på vei inn og ut av de utallige dørene som finnes i teaterets kulisser. De fleste slår av en prat med mannen som besitter hovedrollen på bygget.
Det kryr av liv i gangene på teateret, og fra flere av rommene kommer det musikk fra forestillinger som skal gå av stabelen i høst.
Slik vil Ulfsby at hverdagen på Det Norske Teatrets skal se ut i årene fremover også.
– Det kommer en dag der vi ikke lenger kan nekte å la regjeringens økonomiske kutt påvirke teateret, men jeg vil nekte for det så lenge jeg kan, sier han.
– Mangler flere millioner
– Har dere en felles gruppechat, dere teatersjefer? Der dere tar opp ulike problemstillinger kun dere teatersjefer kjenner på?
– Nei, man skulle jo kanskje ønske vi hadde det, forteller Ulfsby og smiler.
De siste 30 årene har Det Norske Teatret mistet nærmest en million kroner i året. Da Vårt Land snakket med teatersjefen tidligere i år var det 25 millioner kroner som skulle samles inn over tjenesten Spleis for å forhindre at sceneteppet skulle falle for aller siste gang.
For øyeblikket er det rundt 400.000 kroner som er samlet inn gjennom kampanjen Tett Gapet.
– Det er vel ikke nok til å tette det faktiske gapet?
– Nei, absolutt ikke.
Etter et av teaterets beste år i 2019 startet Ulfsby å fantasere om alle mulighetene som ville komme i årene fremover.
Så sa alt stopp.
Det er ikke bare penger som mangler nå, også publikum uteblir i større grad enn før.
Det er ikke lenge siden Ulfsby satt i NRK-studioet på Marienlyst i Oslo for å diskutere Kulturdirektoratets rapport som viser at besøkstallene på landets teater har gått ned med 25 prosent.
– Når man leser dette må man ta med i regnestykket at en pandemi har herjet i landet, folk vegret seg veldig for å kjøpe billetter, forteller han.
– Men, dette påvirker oss selvfølgelig.
---
Dette er saken:
- Det Norske Teatret samler inn penger gjennom folkefinansiering.
- Den økonomiske situasjonen skyldes blant annet langvarige ABE-kutt (regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform), samt dyrere strømpriser, dyrere materialer og færre besøkende.
- I tillegg har realverdien av den offentlige støtten til teateret gått ned. I skrivet til folkefinansieringen skriver Ulfsby at de i «2023-kroner» får 27 millioner mindre enn i 1991.
- Den økonomiske situasjon er kritisk, skriver teatersjefen på deres nettsider.
---
Å effektivisere kunsten
Kontoret hans i toppetasjen på Det Norske Teatret gir direkte utsyn i en av Oslos mest sentrumsnære gater, kun et steinkast unna der makta rår.
Gjennom de ti siste årene har Ulfsby og teatret måtte ta konsekvensene av Solberg regjeringens ABE-reform (regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform), en reform som kuttet 0,5 prosent av offentlig virksomhet hvert år, som et effektiviseringstiltak.
– Avstanden mellom midlene vi hadde da jeg startet som teatersjef, og hva vi har nå er nokså stor, forteller Ulfsby.
Dette er ikke nok for å redde kulturinstitusjonene
— Erik Ulfsby
– Hvorfor er det dumt å effektivisere teater på denne måten?
– Det betyr jo bare færre folk, svarer han, og legger til:
– Som jeg har sagt tidligere, det er forskjell på å effektivisere ett direktorat og en kunstinstitusjon. Hvis mor Åse også må spille Solveig, eller vi tar vekk to fioliner og en fløyte fra symfoniorkesteret, hva slags kunst ender man opp med til slutt da
Han ser dystert på en utvikling han også mener at rammer andre kulturinstitusjoner.
– Hva er det dere trenger at regjeringen skal gjøre?
– De har jo avviklet ABE-reformen, men dette er ikke nok for å redde kulturinstitusjonene.
– Regjeringen var tydelig på at kulturlivet trengte å få mer, men slik det ser ut er dagens drifttilskudd frosset på et nivå som ikke vil gi oss mulighet til å ta igjen gapet som har blitt skapt de siste ti årene.
[ Teater ber om spleis på 25 millioner kroner ]
– Det blir mer overtid enn vi liker
Ulfsby forteller at landets kulturarenaer gikk inn i en tid der strømprisene gikk i taket, tilskuddet falt og publikumet endret sitt mønster.
– Det blir en perfekt storm, i negativ forstand, sier han, og puster tungt ut.
– Når økonomien er så presset, får vi ikke ansatt de ekstra hendene vi trenger.
– Det blir mer overtid enn vi liker. Vi har mindre budsjetter til å nå ut med markedsføring. Det blir trangt på alle baugkanter. I tillegg til at man skal få folk tilbake til teateret.
– Hvordan får man det til?
– Folk kjøper billetter, heldigvis, men vi må selge så sinnssykt mange flere billetter enn før for å gå i null.
Det blir stille, før Ulfsby klapper hendene sine sammen og sier:
– Skal vi gå oss en tur på bygget?
[ Ber teatrene respektere litterære verk ]
La det gå
Vi beveger oss inn i teater-labyrinten igjen. Ulfsby innrømmer at det tok han lang tid å bli kjent med alle korridorene og rommene, men at han nå, etter tolv år, kan skryte på seg at han er svært godt kjent
Han stopper opp.
– Jeg har sagt at vi kommer, men jeg tror de er midt i en øving, så vi får bare se hvordan de tar oss imot.
– Unnskyld, unnskyld, vi har avisen Vårt Land på besøk, de vil bare titte litt i kulissene på Frost.
Disney-filmen, basert på HC Andersens eventyr Snødronningen, har DNT fått rettighetene til, som eneste teater i verden.
I oktober er det premiere på allsangfavoritten, som har blitt oversatt til nynorsk.
Det var den islandske regissøren Gisli Örn som kom til Ulfsby med rettighetene fra Disney og ideen bak forestillingen. Det var for bare ett år siden.
– Erik hadde egentlig lyst til å vente en stund med å sette i gang prosjektet, forteller Örn.
– Men, her er vi, sier han tilfreds, og slår ut med armene.
– Tror du Frost kommer til å dra folk tilbake til teateret, Ulfsby?
– På kort sikt kommer Frost til å hjelpe.
– Men, vi kan ikke spille Frost hvert år.
Språkloven
Det var i Arendal, byen som har gitt navn til kongeriket i Disney-filmen Frost, at det var urpremiere på nynorskversjonen av låten Let it go.
Etterpå var det en panelsamtale med følgende tema: «Vil den nye språklova redde nynorsken?»
– Vil den nye språkloven redde nynorsken?
– I forarbeidene til loven, som departementet og Kulturdepartementet har jobbet med, står det at nynorsk skal tillegges vekt på alle politikkområder, forteller Ulfsby.
– Da kan man spørre seg på hvilke måter det er tillagt vekt på scenekunstpolitikken for eksempel?
Han forteller at det er en samlet nynorskbevegelse som jobber med å løfte språkloven opp og inn i flere politiskefelt.
– Det Norske Teatret som den største nynorskinstitusjonen i landet skal få et løft gjennom den nye språkloven
– Du sa at dere nekter å bli mindre. Men dere kan vel ikke nekte i all evighet?
– Jeg står fast på å nekte. Norske teatre skal ikke bli mindre, understreker Ulfsby.
– Nå kjører vi Tett gapet-kampanjen og Frost. Så får vi det til å gå rundt i hvert fall halvannet år. Etter det må vi bare ta det som kommer.
– Dere tar ikke farvel med noen?
– Nei, vi nekter, som sagt.
– Men det er jo begrenset hvor lenge man kan nekte.
I en tidligere versjon av saken sto det at pris-og lønnsvekst hadde frosset, dette var feil, og er nå retter til drifttilskudd.
