Hvert år, den første torsdagen i oktober, sitter norske litteraturinteresserte på stolkanten. Oddsen svinger opp og ned i favør for Norges håp for Nobelprisen i litteratur.
Allerede i 2005 kunne NRK melde at «Fosse vurderes til Nobelprisen». Siden har spørsmålet vokst i norske medier, år etter år: Får Jon Fosse prisen denne gangen?
I fjor skrev Vårt Land at Samlaget har ruget på en vinner-pressemelding i minst syv år. Denne uken befinner Fosse seg på Frekhaug, og er klar for å gi et intervju til NRK hvis det går veien.
Har troa på seier – en eller annen gang
– Jeg vil ikke svare ja eller nei på det, men vi har veldig sterk tro på Jon Fosse hvert år, sier forlagssjef i Samlaget Håkon Kollmannskog da Vårt Land spør om Fosse har ekstra store sjanser nå på torsdag.
Kollmannskog understreker at han føler seg trygg på at Fosse omsider får prisen – enten det skjer på torsdag eller om fem år. Han forteller at det er et privilegium å være en del av Samlaget samtidig som Jon Fosse skriver bøker for forlaget.
– Hans forfatterskap er i rivende utvikling. Jon Fosse skriver fortsatt noen av sine beste bøker, sier Kollmannskog, og trekker frem Septologien, som ble fullendt med sitt tredje bind for to år siden.
I forkant av utdelingen kan man følge med på oddsen for de ulike forfatterne som kan tenkes å få prisen. De siste dagene har Fosse vært blant de tre største favorittene. Mandag formiddag var han på et tidspunkt den forfatteren med lavest odds hos enkelte bookmakere.
Forlagssjef Kollmannskog hevder at han ikke følger med på disse listene, men at han først oppdager hvordan Fosse blir vurdert når journalistene begynner å ringe.
Jon Fosse skriver fortsatt noen av sine beste bøker
— Håkon Kollmannskog, forlagssjef i Samlaget.
– Hva tror du gjør at Fosse blir nevnt hvert år?
– Jon Fosse skriver om de virkelige store temaene i menneskenes liv, rett og slett. Han skriver om kjærligheten og om døden og om livet, på en sånn måte at selv om landskapene og miljøene er vestlandske og lokale, så trenger det gjennom internasjonalt og blir universelt. Og han gjør det på en helt særegen og unik måte som ingen andre gjør, sier Kollmannskog.
[ Kan forlaget børste støvet av en gammel pressemelding? ]
Vil bli overrasket over vestlig seier
En som har lite tro på Jon Fosse akkurat i år, er litteraturviter Preben Jordal.
– Det vil overraske meg veldig hvis de velger noen fra Vest-Europa eller USA, sier Jordal, som legger til at det hadde vært stas om Fosse vant likevel.
Han forklarer at Svenska Akademien, som er ansvarlige for kåringen, har sett til andre deler av verden de siste årene. Når det i tillegg var en fransk kvinne – Annie Ernaux – som vant i fjor, ser de nok til andre områder i år.
– Tror du prisen kommer til Jon Fosse til slutt?
– Det kan godt være, altså. Jeg er veldig imponert over Septologien. At han i så voksen alder har klart å skrive et storverk.
Men det er kanskje ikke så viktig heller, for Jordal mener folk er litt for opptatt av prisen.
– Dette er en gjeng mennesker som får gjennomslag for sine kjepphester. Det virker av og til veldig tilfeldig.
Han nevner flere pussige tildelinger gjennom tidene, blant annet til Winston Churchill i 1953. Jordal mener også det er flere store nordamerikanske forfattere som har gått glipp av prisen. Hverken Philip Roth, som døde i 2018, eller Cormac McCarthy, som gikk bort nå i sommer, rakk å få prisen. Marilynne Robinson og Margaret Atwood har heller ikke fått nobelpris, selv om de har fylt henholdsvis 79 og 83 år.
Norske oversettelseshull
Men at Akademien titter mer globalt, er også en god ting, mener Jordal.
– Det positive med at de ser litt rundt seg, er jo for eksempel at vi ble oppmerksomme på Gurnahs forfatterskap, sier Jordal, og refererer til 2021-vinneren Abdulrazak Gurnah fra Tanzania.
Ved siden av Jon Fosse dukker også Karl Ove Knausgård og Dag Solstad opp, et lite stykke lenger nede på tippelistene. Men flere av favorittene er rett som det er ikke oversatt til norsk overhodet. Det gjelder blant annet kinesiske Can Xue, som også er blant storfavorittene til å vinne i år.
– Mangler vi en del på oversettelser?
– Ja, det gjør vi faktisk. Det er veldig få som oversetter fra kinesisk, sier Jordal.
Da kan de bare legge ned hele akademiet
— Preben Jordal, litteraturviter
Tilfeldigheter gjør at japansk har fått større representasjon i norske bokhyller – blant annet gjennom misjonærbarn som har endt opp som oversettere. Det er også gjort forsøk fra forlag med å trekke frem språk som ellers blir glemt. Men hullene forblir store.
– Man må ha den språkkompetansen.
Selv om Preben Jordal er lite imponert over Nobelprisutdelingen i utgangspunktet, er det ett navn som ofte blir nevnt – men som Jordal selv mener er for dårlig.
– Hvis Salman Rushdie får Nobelprisen, da kan de bare legge ned hele akademiet.
– Er han mer kontroversiell enn han er en god forfatter?
– Ja, han har jo en skjebne som man kan sympatisere med. Men det burde ikke gi ham en nobelpris.
