MOSS: Siste lørdag i november er i seg selv et mellomrom. Ikke er det Allehelgen eller Halloween. Ikke advent eller jul. I det klokka nærmer seg fem og «black week»-mørket siger på, er fortsatt et titalls barn i full aktivitet på kirketorget i Moss. Lekeplassen ved kirka er et mellomrom hele året.
Ved kirkedørene lyser to fakler. «Mellomrommet» står det på plakaten. Fra klokka 17 til 21. «Et sted alt kan skje, og alt kobles sammen» er parolen.
Wraps og muffins
Kirkevertene møter oss med kveldens program: Tania Michelet har invitert mennesker som betyr mye for henne: Marianne Antonsen, Valgerd Svarstad Haugland, Marianne Behn og Peter Hallström skal sammen med Michelet fylle kvelden med samtale, kunst og musikk.
Flere har vært ute i god tid. Noen har startet med kaffe, wraps og muffins. Minglingen er i gang. Daglig leder i Moss menighet Tor Sørby ser ut til å kjenne de fleste, men neppe alle. Her det også folk som har krysset bygrensa.
En applaus bryter løs. Noen har oppdaget kveldens hovedpersoner idet de kommer ned sidegangen fra sakristiet, men bare for å sette seg ved et av kafébordene. Noen omfavnelser og kaffekopper seinere, går Tor Sørby fram og sier et «yes» i mikrofonen. Han kaller kvelden et laboratorium der alt kan skje.
– Alt livet fylles av er det plass til her. Vi håper kvelden gir noe dere kan ta med dere videre, sier han.
Etter at Tania Michelet ble døpt her i kirka for fire år siden og fortalte om det i bok og intervjuer, har hun reist landet rundt for å fortelle om tro, dåp og kirke.
– Nå leder hun menighetsrådet i Moss, så det er henne jeg må rapportere til enten denne kvelden blir vellykket eller ei, sier Tor Sørby.
Nøkkelord
Klokka nærmer seg seks, og Michelet spør: Hvilke redskaper trenger vi for å overkomme vanskeligheter i livet – tro, arbeid, kunst, kultur? Dåp og tro ble livsforandrende for henne.
– Nåden er viktig for meg. Den reiser opp mennesker. Hva er deres nøkkelord for livsmestring?
Lyset er dempet i rommet. Stolene er plassert vifteform og de fleste setene er fylt med et lyttende publikum. Spotlightene er rettet mot gjestene i polstrede lenestoler. «Det er nesten som et kristent Lindmo-program,» sier en seinere.
Nåden er viktig for meg. Den reiser opp mennesker
— Tania Michelet
Da Tania Michelet fortalte offentlig om sin dåp, var Valgerd Svarstad Haugland en av de første som sendte hyggelige meldinger. Slik ble de venner.
Haugland forteller om trygge hjemmeomgivelser i Hardanger. Da hun som tenåring hadde bestemt seg for å bli kristen, kommer hun hjem til foreldrene som allerede har sovnet. Hun vekker dem for å fortelle, og farens første kommentar er: «Vet du hva klokka er?»
Marianne Behn forteller om sønnen Aris død.
– Religion og spiritualitet var grunnleggende verdier for meg da Ari forlot oss og gikk over. Selv om jeg meldte meg ut av kirka som 17-åring, betyr tilhørigheten i kirka mye for meg nå. Musikk og kunst er helbredende for meg, sier hun.
---
Mellomrom
- Moss kirke, lørdag 25 november
- Samtale ledet av forfatter Tania Michelet
- Samtalepartnere: Artist Marianne Antonsen, statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland og terapeut Marianne Behn.
- Artister: Marianne Antonsen og Peter Hallström.
- Kunst av Ari Behn med flere.
---
Trengte søppelbøtte
Som partileder måtte Valgerd Svarstad Haugland takle en konflikt som i dag ville bli rubrisert som en metoo-sak.
– Jeg tok en kvinne på alvor og fulgte partiets regelverk. Reaksjonene reiste seg mot meg, ikke mot overgriperen. Jeg ble etter hvert en belastning for partiet, forteller hun.
At hun i 2005-valget tapte stortingsplassen, takker hun sin skaper for i dag. Men da hun ble spurt om hvordan hun hadde det, svarte hun ærlig at hun ikke hadde det så bra. «Det må du ikke si,» fikk hun høre.
– I dag kan jeg se at jeg kanskje burde gått til psykolog. Heldigvis hadde jeg ei søppelbøtte i form av venner som ville lytte og som jeg kunne utagere overfor, forteller hun.
Tania Michelet og Marianne Behn kjenner hverandre fra Larkollen. Begge har opplevd selvmord i nær familie. Da hun var fjorten år mistet Tania moren.
Behn bruker ordet helbrede om det å bli hel igjen etter å ha opplevd det «å revne fra topp til tå».
– Det er noe man må jobbe med livet ut, tilføyer Michelet.
Da pandemien kom, hjalp den Behn til å samle seg.
– Samtidig fikk fellesskapet en sterkere betydning. Det er fint å være i kirkerommet, et rom for håp, sier hun.
Ny Hans Nielsen Hauge
Tania Michelet innleder et nytt tema med å fortelle at hun aldri følte fred, omgitt som hun var av voksne med sterke meninger.
– Dåpen har tatt meg inn i et nytt sentrum. Hva innebærer det for dere å ha en indre tro? spør hun.
– Jeg er imponert over din måte å løfte fram fellesskapet og troen på. Du er nesten som en ny Hans Nielsen Hauge, bryter Svarstad Haugland inn med en referanse til at Michelet turnerer landet rundt med sin historie.
Marianne Behn forteller om betydningen av en stille stund der hun kan komme i kontakt med seg selv.
– Bønnen har fulgt meg gjennom livet, sier hun.
Michelet forteller om faren Jon Michelet og alle brevene han fikk fra kristne etter at han ble intervjuet i Vårt Lands serie Min tro.
– Det jeg har fått vite seinere er at han hadde nøkkel til Rygge kirke og at han var der både tidlig og seint, forteller hun.
Marianne Behn har funnet fram Olav Aukrust sitt dikt «Mot Dag» og leser: «Fyll mitt hjarta med heilag song / fyll min hug med heilage tankar»
Uformelt og raust
Eva Stømner, Ragnhild Vangstad og Grete Lund har satt seg sammen ved kafebordet. Vi forstyrrer samtalen med spørsmålet om hva de får ut av Mellomrommet. Både Eva og Ragnhild har fått med seg alle tre kveldene. I februar var det fotografen Morten Krogvold som var vert. Siden var det artisten Elvira Nikolaisen, og nå Tania Michelet og hennes gjester.
Eva Stømner liker variasjonen – samtale, kunst og kultur.
– Det blir et uformelt fellesskap hvor vi kan dele historiene vi hører, sier Eva.
– Jeg liker godt kirkerommet. Det er så raust og favner så mye, tilføyer Ragnhild.
De har begge tatt turen fra Halden til Moss for å være med. Grete Lund er den av de tre som bor i Moss. Hun er en av mange i byen som setter pris på kirkas rikholdige kulturprogram.
Livsmening dannes i møter med andre mennesker
— Grete Lund
– For eksempel så jeg Esben Esther Pirelli Benestad (73) spille Jesus som transperson her i kirka i fjor. Det er fint at kirka som har vært fordømmende, åpner opp for mennesker med ulik kjønnsorientering. Jeg setter pris på åpenhet og mangfold. Det har vi opplevd også i kveld i samtalen om hvordan man kommer videre etter vendepunkt i livet. Livsmening dannes i møter med andre mennesker. Derfor gir denne minglingen mening, sier Grete Lund.
Hold mitt hjerte
Ragnhild Stømner beskriver Mellomrommet som et sted der du kan trekke pusten og snakke sammen.
– Her slapper jeg av, sier hun.
– Alle kirker burde bli brukt mer til slike uformelle samlinger der kirkebenkene er byttet ut med løse stoler, tilføyer Grete Lund.
Marianne Antonsen er tilbake på scenen og forteller om farfaren som drev søndagsskole i et publokale, og om sin oppvekst i romslige familier preget av pinsevenner og fotball, Arbeiderparti- og Høyre-folk. For fem år siden ble hun operert for en hjernesvulst, og for ni dager siden ble hun bestemor. Menighetsråd, bispedømmeråd og politikk finner hun krefter til, og snart er det tid for hennes tradisjonelle julekonsert «Soulful Christmas».
Nå synger hun «Sometimes I feel like a motherless child». Ved flygelet sitter den svenske bamsen og låtskriveren Peter Hallström. Hans sanger er blant de mest brukte både i bryllup og begravelse. Vi får høre «Viskar en bön» der «barnen leker på bakgården / allt andas förväntan, i vinternatten», og kvelden avsluttes med «Håll mitt hjärta» med bønnen: «Ta mina händer och gör mig hel».
