Killers of the flower moon (2023)
Spillefilm av Martin Scorsese
Mellom 1918 og 1931 ble det registrert over seksti drap på urbefolkningen i Osage i Oklahoma, og man regner med store mørketall. Stammen var gitt rettigheter til områdets olje- og mineralforekomster, noe som fikk hvite lykkejegere til å inngå ekteskap med dem og samtidig bruke brutale metoder for å rydde medlemmer av stammen av veien.
De siste årene har tradisjonell krim fått konkurranse fra virkeligheten i bøker, hørespill og levende bilder. Det som nå kalles Sannkrim bruker fiksjonens virkemidler for å gjenfortelle historiske og virkelige forbrytelser. Men det har vært overraskende lite offentlig refleksjon over at det skapes uforpliktende, ikke alltid like nyansert underholdning av virkelige drap og tragedier.
Martin Scorseses gjengivelse av Osage-drapene, viser at det var rasisme og et korrupt ordensvesen som gjorde et slikt folkemord mulig. Men Leonardo DiCaprio og Robert De Niro tegner ikke rollefigurene sine som utspekulerte sadister, men som opportunister med fleksibel moral, mannfolk som følger de det anser som en grunnlovsfestet higen etter berikelse. DiCaprios velspilte enfoldighet er et utmerket eksempel på det filosofen Hannah Arendt omtalte som ondskapens banalitet - de simple ugjerningene bunner i egoisme og konformitet.
Killers of the Flower Moon kan med enkelhet klassifiseres som krim; handlingen drives frem av en mordgåte som etterforskes av føderale myndigheter. Men der tilsvarende historier – sannkrim som fiksjon - søker svaret på hvem som er skyldig, snur Scorseses film spørsmålet på hodet og gjør det dermed større: Hvem er egentlig uskyldige? Hvem er ikke morder?
Strømmes på Apple TV +
Twin Peaks (1990 – 1991, 2017)
TV-serie av David Lynch og Mark Frost
Hvem drepte Laura Palmer? Når skolens mest populære elev blir funnet voldtatt og drept og innpakket i plastikk ved en elvebredd, er ingen i det lille småbysamfunnet i det nordvestlige USA utenfor mistanke. Twin Peaks, skapt av filmkunstneren David Lynch og tv-manusforfatteren Mark Frost, var en postmoderne og atmosfærisk miks av mordmysterium og såpeopera-pastisj; med drømmer, ånder og parallelle verdener som en sentral del av poenget. Og den utsøkt ujevne balansen mellom høy- og lavkultur, mellom melodrama, morderjakt og kompromissløs kunstferdighet, har gjort serien til en yndet inspirasjonskilde. Ingen har så langt overgått Twin Peaks, men danske Lars von Triers uhyggelige og humoristiske sykehusserie Riget (1996) er blant de mer vellykkede biproduktene.
Etter press fra tv-selskapet, ble morderen avslørt i andre sesong, og den suverene seeerandelen sank som en stein. Lynch ble frustrert av manglende kunstnerisk frihet, trakk seg fra serien og skapte i stedet den betydelige mindre familievennlige spillefilmen Twin Peaks: Fire Walk With Me, som konkurrerte i Cannes i 1992. I 2017 revolusjonerte filmskaperen nok en gang tv-mediet med tredjesesongen Twin Peaks: The Return, et stykke fjernsynshistorie som utvidet forståelsen for hva det det er mulig å gjøre i en tv-serie. Bak absurditeter, pustfrarøvende tablåer og metafysiske spørsmål antes en vilje til å gå i dialog med opprinnelsen: Hvorfor fremelskes vold mot kvinner i underholdningskulturen? Kanskje Lauras kjæreste Bobby hadde rett i sin anklage under begravelsen hennes 25 år tidligere: «Vet dere hvem som drepte Laura? Det var dere alle!»
Strømmes på Paramount + og Sky Showtime
Mirakelet i Gullspång (2023)
Kinodokumentar av Maria Fredriksson
Mystikk og mysterier fra virkeligheten! Et uhell på en kunstig hval i vannparken i Skara Sommarland setter i gang de merkeligste kjedereaksjoner for to tilårskomne søstre fra Nord-Norge. Det må anskaffes en leilighet i området og et tegn fra Gud avgjør hvilken som skal kjøpes: Den med et bestemt kunstverk på kjøkkenet, et stilleben. Var det for å lede kjøperne til selgeren? Hun deler både kallenavn og utseende med storesøsteren deres, som gikk bort på 1990-tallet. Er de vitne til et mirakel? Lite skal røpes om de videre begivenhetene, utover at de involverer klasseforskjeller, religion, tyske eksperimenter under andre verdenskrig og en mulig kriminalsak.
Søstrene Kari Klo og May-Elin Storsletten oppsøkte selv regissør Maria Fredriksson, som håndterer det overraskende – ja, mirakuløse - materialet med forundring og stilistisk stålkontroll.
Resultatet er en delvis norskprodusert kinosuksess i et ellers sterkt år for hjemlige dokumentarer. Mirakelet i Gullspång vant Gullbaggen – Sveriges viktigste filmpris - for beste dokumentarfilm og er sett av snaue 30 000 nordmenn siden premieren i februar. Dette vidunderet fra virkeligheten er vel verdt å oppleve på en lokal kino i påsken.
På kino
The Killer (2023)
Spillefilm av David Fincher
David Fincher er blant svært få filmskapere som makter lage minneverdige filmer og serier om seriemordere, den mørke dødssynd-utforskningen Se7en (1995) og mer virkelighetsnære Zodiac (2007) og Mindhunters (2017) er skapt med en billedlig briljans, med blikk et for estetikk og detaljer som gjør det lett å tilgi at historiene ikke er utstyrt med all verdens mening eller budskap. Etter å begitt seg ut på større og større prosjekter, som den ti ganger oscarnominerte Mank (2020), var det kanskje overraskende at Finchers fjorårsfilm for Netflix nesten føltes som en kioskroman. The Killer handler slett ikke om en psykopatiske metoder og ledetråder som etterforskes, men om tilværelsen til en leiemorder.
Det skulle ta seks år (og en av verdens mest anerkjente regissører) før hovedrolleinnehaver Michael Fassbender klarte å riste av seg misæren etter den temmelig lite påaktede Jo Nesbø-filmatiseringen Snømannen (2017), og comebacket står til laud.
For i motsetning til nevnte seriemorderfilmer (inkludert Snømannen), finnes det både humor og undertekst i The Killer: En møysommelig oppbygd åpningsscene ender i et eksplosivt antiklimaks og røper at hovedpersonen ikke riktig innehar den iskalde spisskompetansen arbeidet hans (og sjangeren) krever. Det står ikke på innsatsen – men i motsetning til alskens sofistikerte flyplassromanmordere, fremstår Fassbenders hitman temmelig grunn og dum. Mye tyder dessuten på at han er et offer for den moderne delingsøkonomien, en tilstand der menneskelig kontakt, stabilitet og fast arbeid er erstattet med upersonlige app-løsninger bare anonyme tech-grundere blir rike av. Sånn sett er det ikke uten ironi at denne intelligente og underholdende satiren er produsert av Netflix, en plattform som var medvirkende til å fjerne alle verdens videosjapper.
Strømmes på Netflix
Hateful 8 (2015)
Spillefilm av Quentin Tarantino
Quentin Tarantinos åttende film ble markedsført som en western, og har definitivt nok sjangerkjennetegn til å rettferdiggjøre karakteristikken: Revolvere, hestevogner, dusørjegere, galger, bredbremmete hatter og karslig stemning, alt satt i tiden etter den amerikanske borgerkrigen, og attpåtil med musikk av den italienske veteranen Ennio Morricone – kjent for sine pop-maskuline komposisjoner i Clint Eastwood- klassikere som Den gode, den onde og den grusomme (1966).
Men når åtte fargerike hovedpersoner blir værfaste i en hyttelignende landhandel mens snøstormen herjer utenfor – og må hanskes med en mulig morder, blir det mye å nikke gjenkjennende til for norske påskekrim-entusiaster. Mysterieløsningen er lykkeligvis alt annet enn skjematisk, Tarantinos manus inviterer naturligvis seeren til å gjette hvem gjerningspersonen(e) er, men rommer også fiffige tidshopp, brå vold, rollefigurer man blir oppriktig nysgjerrig på og fyndig, morsom og overskridende dialog. Settingen brukes til å skape et moderne Amerika i miniatyr, med spisse betraktninger om rasisme, institusjonell maktbruk og arven etter Abraham Lincoln.
Få historiefortellere makter å turnere slike tilsynelatende motstridende elementer og motiver på en så lett og uanstrengt måte som Quentin Tarantino - Hateful 8 forener krim, western, satire, filosofi og filmkunst på maksimalt underholdende vis. Og med en spektakulær løsning på selve mordgåten.
Kjøpes/leies på Apple TV, Viaplay og TV 2 Play.
