Kulturminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun legger onsdag fram regjeringens nasjonale leselyststrategi. Vårt Land har tidligere skrevet om opposisjonen på Stortinget som forventer friske midler, om danske leseforskere som synes Norge er flinke til å tenke tverrfaglig og om den nyslåtte direktøren i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, som forventer at den norske leselyststrategien følger opp svenskens milliardsatsing på lesing.
Direktør for det svenske Kulturrådet, Kajsa Ravin, ser med spenning fram mot den norske leselyststrategien.
– Vi lever i en tid hvor barn og unge har en slags trengsel rundt alt som hakker i oppmerksomheten deres, ikke minst det digitale livet. Og det krever trening og langsiktig planlegging for å bli et lesemenneske, sier Ravin til Vårt Land.
Det krever trening og langsiktig planlegging for å bli et lesemenneske
— Kajsa Ravin, direktør i svenske Kulturrådet
Nasjonale mål for lesefremming
I Sverige har de ingen strategi for leseglede, men nasjonale mål for å fremme lesing og litteratur, vedtatt av Riksdagen. I tråd med disse målene jobber det svenske Kulturrådet spesifikt med lesefremmende arbeid utenfor skoleverket.
– Jeg merker meg forskjellene mellom Norges utgangspunkt med leseglede og Finlands lese- og skrivestrategi. Tross alt har Finland jobbet med sin bredere definisjon i et par år nå og har hatt leseferdighet i fokus, sier den svenske kulturrådsdirektøren.
Sverige er leder av Nordisk ministerråd i år, og i slutten av september inviteres de nordiske ministrene til en samtale om hvordan man kan øke lesingen for ungdom i Norden.
– Vi følger arbeidet i Norge med stor interesse, også for hvordan en strategi utvikles. Mitt inntrykk er at den norske regjeringen har invitert en lang rekke aktører i det litterære økosystemet til å komme med innspill. Det tror jeg er viktig, for samspillet og samarbeidet er viktig for å oppnå suksess. Vi ønsker selvfølgelig å følge med på hvordan leselyststrategien implementeres og hvilken effekt den har på sikt, sier Ravin.
Jeg merker meg forskjellene mellom Norges utgangspunkt med leseglede og Finlands lese- og skrivestrategi
— Kajsa Ravin, direktør i svenske Kulturrådet
Ingen «quick fix»
Økt lesing i samfunnet er ikke noe som kommer raskt av seg selv, påpeker hun.
– Det finnes ingen quick fix, og det gjør det utfordrende å holde på og holde ut. Jeg synes det er spennende at både Sverige, Norge og Finland har en så uttalt ambisjon på dette området, sier kulturrådsdirektøren.
I Sverige har de blant annet jobbet med noe de kaller bokstart, som retter seg mot språkutviklingen til små barn, i et samspill mellom åpen førskole, barnehelsetjenesten, bibliotekene og hjemmebesøk. Ravin poengterer viktigheten av å begynne tidlig med lesefremmende tiltak.
– Vi har sett at svært mange tiltak retter seg mot barn opp til tolv år. Så blir det færre og færre rettet mot tenåringer og unge voksne. Derfor har vi tatt initiativ til å se hvordan vi kan fokusere mer på denne gruppen, både i storbyer og tynt befolkede strøk, sier hun.
Ravin forteller at de i Sverige har et eget leseråd som er oppnevnt av regjeringen, og som fungerer som et rådgivende organ for Kulturrådet. De har også en leseambassadør som sitter på et toårig mandat.
– Der har vi en fantastisk person, Nioosha Shams, som går inn i sitt siste halvår nå. Hun har ikke minst jobbet mye med ungdom i forstedene. Leseambassadøren er i høy grad ansiktet utad for lesefremmende arbeid basert på et fokusområde, sier Ravin.
– Kan aldri gi slipp
Den svenske kulturrådsdirektøren er opptatt av hvilke muligheter litteraturen har for nå ulike typer lesere.
– Jeg tror du må jobbe med hele linjen. Du kan aldri gi slipp. Skal du kunne bli et lesende forbilde som voksen, må du ta disse dimensjonene med deg gjennom hele livet.
– Er det noe du forventer av den norske leselyststrategien? Noe som må være på plass i en slik strategi?
– Det gjenstår å se hvilke verktøy som kan utvikles for å kunne fungere bedre. Det handler ofte om ressurser og koordinering. Å kunne forstå hvordan de ulike delene samhandler er veldig interessant. Det er spennende å se hva slags kraft og mulighet det gir å jobbe på den måten dere gjør i Norge.
Jeg tror du må jobbe med hele linjen. Du kan aldri gi slipp
— Kajsa Ravin, om arbeidet med å fremme leselyst
– Må våge å holde ut
– Finnes det noen grøfter som den norske regjeringen må passe seg for ikke å falle i?
– Det er å forvente raske resultater. Man ønsker selvsagt som regjering å se at ting går i riktig retning. Da må du prøve å finne noen fornuftige måter å vurdere det på. Det er ikke alltid bare gjennom PISA- og PEARLS-undersøkelsene, selv om de er viktige indikatorer. Jeg tror på å våge å prøve noe og holde ut.
– Har du selv en forfatter som skaper ekstra stor personlig leselyst?
– Å, det er mange. Oj oj oj. Jeg tenker at noen ganger er litteratur og bøker både speil og vinduer, som man sier. Slik var det for meg da jeg leste romanen En halv gul sol, av en nigeriansk forfatter bosatt i USA, Chimamanda Ngozi Adichie. Det er en flott bok der du får et vindu inn i nigeriansk kultur. Og for meg som har en far fra Tornedalen er det inspirerende å lese Mikael Niemis bøker. Gjennom bøkene hans forstår jeg mer av hvordan livet i Tornedalen var på 1900-tallet. Å ha både speil og vinduer er svært inspirerende, sier Kajsa Ravin.
---
Nasjonal leselyststrategi
- Den norske regjeringen legger onsdag fram en nasjonal leselystrategi
- Lanseringen skjer på Litteraturfestivalen på Lillehammer, og frontes av kulturminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
- Vårt Land har i flere saker skrevet om den kommende strategien. Blant annet forventer direktøren i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, at strategien følger opp svenskens milliardsatsing på lesing.
- I dag intervjuer vi direktøren i det svenske Kulturrådet, Kajsa Ravin, om hennes perspektiver på leselyst og det norske arbeidet med en leslyststrategi.
- Det svenske Kulturrådet jobber med på å implementere og fremme den nasjonale kulturpolitikken som vedtas av det svenske parlamentet, Riksdagen
---
