Torsdag klokken 13 slippes en av høstens definitive kulturnyheter: Nobelprisen i litteratur. I forkant har bettinglistene, som rangerer forfattere etter sannsynlig vinnersjanse, gått varme. To av navnene som vaker i toppen, i år som i fjor, er kinesiske Can Xue og russiske Ljudmila Ulitskaja.
Selv om de to skriver svært ulike bøker, har de også noen fellestrekk: Begge har de levd tett på sine respektive hjemlands autoritære historie, begge har de oppnådd høy anerkjennelse langt utenfor egne landegrenser.
Og: uansett hvor stor vekt Svenska Akademien legger på mottakerens litterære kvaliteter, vil en pris til Can Xue eller Ulitskaja også kunne bli tolket politisk.
Vi bestemte oss for å dvele litt ved akkurat disse to superkandidatene: Hvem er de og hva er det som gjør dem aktuelle for den mest høythengende litterære prisen i verden?
Utenfor allfarvei
Der Ulitskajas navn nok klinger kjent for mange norske lesere, ikke minst etter oversettelsen av storverket Det store grønne teltet i 2023, er Can Xue et mer uskrevet blad her hjemme. Hun er nemlig ikke oversatt til norsk.
I Sverige ser det annerledes ut: Genombrottet: en föreställning fra 1988 og Kärlek i det nye årtusenet fra 2018 finnes begge i svensk språkdrakt. Førstnevnte ble oversatt fra kinesisk av Alexis von Sydow i 2013.
Can Xue har siden 1980-årene vært blant de fremtredende kinesiske forfatterne
— Alexis von Sydow, oversetter
– Can Xue har siden 1980-årene vært blant de fremtredende kinesiske forfatterne. Litteraturen hennes er mer eller mindre symbolistisk eller surrealistisk. Den foregår ikke i den virkelige verdenen, men i en mental verden, i en sjelens verden, forteller han.
I Kina er Can Xue ganske marginal, fortsetter von Sydow. Hun røk uklar med det litterære etablissementet på 80- og 90-tallet, og har kritisert Kina for å ha lite å komme med litterært. Selv er hun blitt forbundet med vestlig modernisme og forfattere som Franz Kafka og Jorge Louis Borges.
Can Xue er samtidig oversatt til en rekke språk, og har blant annet vært nominert til den internasjonale Booker-prisen.
Populær i Vesten
Von Sydow mener det er flere grunner til at Can Xue har oppnådd stor anerkjennelse internasjonalt.
– Stilen er original, og hun stikker seg ut med sin måte å uttrykke seg på. Inspirasjonen fra vestlig litteratur gjør nok også mentaliteten i bøkene gjenkjennelig for mange.
---
Nobelprisen i litteratur
- En av de fem Nobelprisene som deles ut av Nobelstiftelsen. Det er medlemmene i Svenska Akademien som avgjør hvem som får prisen
- Fjorårets prisvinner var norske Jon Fosse
- Har blitt delt ut nesten hvert år siden 1901. I fjor var den på 11 millioner svenske kroner
---
Can Xue er ingen politisk forfatter, hun gjør sin egen greie, ifølge von Sydow.
– Likevel har mange tolket en motstand mot Kina inn i litteraturen hennes. Det totalitære systemet i Kina gjør nok at det kan kjennes sånn.
– Hvordan vil det bli mottatt i Kina om hun får prisen?
– Det offisielle Kina vil bli glad og løfte frem tildelingen som en bekreftelse på Kinas kulturelle kraft. Om prisen gikk til en opposisjonell figur, ville det vært noe annet. Innad i litterære miljøet i Kina blir det nok bli mer surmuling, der har folk vært uenige med henne i 30 år.
Oppvekst under kulturrevolusjonen
Politisk eller ikke: Can Xue ble født inn i en intellektuell og politisk forfulgt familie i Hunan-provinsen i 1953. Hun ble delvis oppfostret av bestemoren, som døde av sult. Can Xue fikk ingen utdanning etter grunnskolen, men startet et lite familieforetak som drev med søm. I 1985 ga hun ut sin første bok.
Can Xue er et kjønnsnøytralt pseudonym, opplyser forsker Harald Bøckmann ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
Det egentlige navnet hennes er Deng Xiaohua, mens pseudonymet skal kunne bety både «den skitne snøen som ikke smelter» og «den rene, hvite snøen lengst oppe på en fjelltopp».
Bøckmann, som selv har oversatt flere kinesiske forfattere til norsk, kaller begynnelsen av 80-tallet for en vårløsning for kinesisk kultur.
– Mye av det Can Xue skriver, tar utgangspunkt i egne livserfaringer, selv om formen er avantgardistisk. Hun har vært ganske omstridt i Kina, men hun har stått på sitt, forteller han.
En opposisjonell tungvekter
Russiske Ljudmila Ulitskaja har på sin side vært en eksplisitt regimekritiker gjennom mange år. Hun markerte tydelig motstand mot annekteringen av Krim i 2014 og krigføringen i Ukraina fra 2022.
Samtidig har hun etablert seg som en av landets største og mest prisbelønte forfattere.
– Som forfatter og samfunnsborger har Ulitskaja en stor stjerne blant sine lesere, men hun er blitt skammelig behandlet av russiske myndigheter. Hun står på listen over «utenlandske agenter», beskyldt for å ha spredt falsk informasjon om «den militære spesialoperasjonen», som Russlands har kalt sin fullskala-invasjon av Ukraina, og for å ha «drevet med LGBT-propaganda», forteller Ingunn Lunde, som er professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.
I 2022 så Ulitskaja seg nødt til å forlate sitt Moskva, som så mange andre fra det russiske kulturlivet har gjort. I dag bor den 81 år gamle forfatteren i Berlin.
Ulitskaja har en stor stjerne blant sine lesere, men hun er blitt skammelig behandlet av russiske myndigheter
— Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur
Marit Bjerkeng, som har oversatt flere verk av Ulitskaja fra russisk til norsk, forteller at bøkene hennes ikke lenger blir trykket opp i hjemlandet, og at de er blitt fjernet fra flere bokhandlere.
– Dermed er hun blitt en forbudt forfatter, lik forfatterne hun fant bøker av i bestemødrenes skap under oppveksten i Sovjetunionen. Ulitskaja har sagt kraftig ifra og blitt veldig upopulær, og hun er ikke den eneste, sier Bjerkeng.
Nobelpris til Ulitskaja vil dermed bli ublidt mottatt i Kreml, tror Bjerkeng.
– De vil nok rakke ned på henne og avvise at hun er betydelig.
– Mottakelsen i det offisielle Russland vil bli svertekampanjer i mediene og liknende som russerne er gode til, supplerer Lunde.
Livet i det russiske samfunnet
Ulitskaja vokste opp i en jødisk familie og har beina godt plantet i det sivile Russland, forteller Bjerkeng. Hun er utdannet biolog og jobbet som forsker, men fikk sparken fordi hun også drev med distribusjon av forbudt litteratur.
Da perestrojkaen kom i siste del av 80-tallet, ble det mulig å skrive om tema som tidligere hadde vært lagt lokk på. I 1992 debuterte Ulitskaja med kortromanen Sonetsjka.
For meg var det en åpenbaring å lese Ulitskaja
— Marit Bjerkeng, oversetter
Siden har hun utgitt en rekke romaner og fortellinger, og blitt oversatt til mange språk.
– Hun ble veldig populær og samtidig svært anerkjent. Ulitskaja skriver om russere og også tatarer og andre nasjonaliteter i Sovjetunionen, og om den politiske og historiske bakgrunnen for livene de lever. Hvordan var det å leve i dette autoritære samfunnet? For meg var det en åpenbaring å lese henne, sier Bjerkeng.
Det store grønne teltet er den siste romanen Bjerkeng har oversatt. Den tar for seg Sovjetunionens siste tiår, gjennom livene til tre dissidenter og kunstnere som betaler dyrt for valgene de tar.
Bokens tematikk er slående i lys av situasjonen i dagens Russland, påpeker Bjerkeng.
Spørsmål om timing?
Ingunn Lunde minner om at nobelprisen i litteratur flere ganger tidligere har gått til regimekritiske forfattere i Russland eller Sovjetunionen, blant dem Joseph Brodsky, Aleksandr Solzjenitsyn og Boris Pasternak.
– Vi kan også tenke på belarusiske Svetlana Aleksijevitsj, som skriver på russisk.
Den første kinesiske forfatteren som fikk prisen, var Gao Xingjian i år 2000. Han fikk politisk asyl i Frankrike etter massakren på den himmelske freds plass i 1989, og tildelingen ble ikke godt mottatt av Kina. I 2012 gikk den til Mo Yan, som av myndighetene blir ansett for å holde seg på «rett side».
Hva så med årets utdeling?
– Can Xue har vært på listen så lenge at jeg tror det vil fremstå som naturlig, men jeg er ikke sikker på om nå er tiden for å gi den til Kina, sier von Sydow.
– Ulitskaja fortjener prisen for sine verk og for rollen hun har hatt i offentligheten. Samtidig vet jeg ikke om det er rett å gi den til en russisk forfatter nå, uansett hvor opposisjonell hun er, sier Bjerkeng.
