Morten A. Strøksnes kaller det et skjellsettende øyeblikk i den pågående Gaza-krigen: Da FNs generalsekretær António Guterres – etter først å ha fordømt Hamas’ terror 7. oktober i fjor – sa at angrepet ikke skjedde i et vakuum.
– Og så blir hele det politiske etablissementet i Israel hysterisk, og krever hans avgang. Er det virkelig blitt sånn nå, at 100 års historie skal være helt borte fra Israel? Betyr det ingenting?
Strøksnes mener å vite hva han snakker om. I 25 år har han fulgt konflikten mellom Israel og Palestina tett, både fra innsiden og utsiden. Det som skjer nå, oppfatter han på én måte som en logisk fortsettelse av det han har sett før. På den andre siden føles det som et «vannskille».
Erfaringene danner utgangspunkt for boken Molok. Om en stor krig på en liten stripe land kalt Gaza. Den tar form som et 280 siders langt essay, og starter med Hamas’ angrep mot Israel. Deretter følger den krigshandlingene i Gaza, nærmest dag for dag, helt frem til oktober i år.
Så palestinernes lidelse
Vi møter Strøksnes i trevillaen hjemme på Lillehammer. Huset er under grundig oppussing, men det har ikke stoppet ham fra å ferdigstille boken. Den er skrevet i løpet av tre intense måneder. Forfatteren og journalisten håper han kan bidra med innsikt, og viser til at informasjonsstrømmen mange steder går «i alle retninger».
Selv reiste Strøknes til Midtøsten første gang på slutten av 1990-tallet. Den gangen med et ganske åpent sinn, ifølge ham selv. Den nyutdannede idéhistorikeren ble værende i nesten et år.
– Da jeg kom tilbake, var jeg kanskje ikke like åpen. For meg var det ingen tvil om hvem som hadde makten og hvem som var vergeløse og utsatt for det som ifølge hele verden er en ulovlig okkupasjon, men som ikke synes å få noen konsekvenser for Israel.
I essayet forsøker han heller ikke fremstille partene som på noe vis jevnbyrdige. Tvert imot vektlegger han hvordan Israel, med støtte fra allierte som USA og Tyskland, holder Gaza og Vestbredden i et uforsonlig jerngrep.
Mange, og muligens flere i Norge enn i mange andre land, vil være enige i det jeg skriver
— Morten A. Strøksnes
Etter invasjonen av Gaza i fjor har kritikken av Israels lederskap fått langt hardere tone mange steder. Her hjemme er den offisielle norske holdningen blitt mye mer kritisk enn vi har vært vant til, også i toneangivende medier, påpeker Strøksnes.
Samtidig finnes det stemmer som etterlyser mer forståelse for det israelske perspektivet. I mars gikk Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen, ut mot det norske ordskiftet, som han mente lukket øynene for palestinsk terror. I vår endte Strøksnes og Krasnik i skarp debatt om tematikken i Dag og Tid. Fredag plukker de opp igjen hansken under festivalen Kåkånomics i Stavanger.
– Tenker du at boken du har skrevet bekrefter bildet nordmenn allerede har av Israel-Palestina-konflikten?
– Mange, og muligens flere i Norge enn i mange andre land, vil være enige i det jeg skriver. Men jeg har ikke prøvd å gjøre dette til en bok som er bygget opp av påstander, men av analyser, fakta og kilder, svarer Strøksnes.
Krever åpen Israel-kritikk
Strøksnes er kjent for ikke å sky dagsaktuelle og betente tema, slik Klassekampen vektla da de i sommer kåret ham til en av Norges ti fremste intellektuelle. Nå advarer han mot et ytringsklima der det ikke er mulig å kritisere Israel av hensyn til den jødiske minoriteten.
– Det er veldig leit om det er et oppsving i antisemittismen nå, men vi har et rettsvesen til å ta oss av det. Jeg kan ikke skrive med påholden penn av den grunn.
---
Sakprosa
- Morten A. Strøksnes er aktuell med boken Molok. Om en stor krig på et lite stykke land kalt Gaza (Oktober forlag)
- Strøksnes er forfatter, idéhistoriker og journalist med en fri halv stilling i Dag og Tid.
---
Forfatteren tar et særlig oppgjør med at beskyldninger om antisemittisme blir brukt som et «politisk våpen for å støtte Israel».
– Det har aldri vært tydeligere enn nå. Det skjer konsekvent, uansett hva kritikken gjelder, eller hvem det kommer fra – om det er fra høyeste hold i FN eller den norske statsministeren og UD. Svaret er at «det kan ikke være noe annet enn antisemittisme som gjør at vi får kritikk for mulig folkemord, krigsforbrytelser og apartheid».
Et eksempel han viser til, er Israels FN-ambassadør Gilad Erdans reaksjon da Palestina fikk begrenset medlemskap i FN. – Dere har åpnet FN for moderne nazisme. Det gjør meg kvalm, sa han blant annet, før han kjørte omslaget til FN-pakten gjennom en makuleringsmaskin.
– Hvor går grensen mellom antisemittisme og legitim kritikk av Israel?
– Det er et stridsspørsmål som jeg prøver å analysere i essayet. I 20 år har det vært et voldsomt press fra proisraelske grupper om å få kritikk av Israel definert som antisemittisme. I definisjonen til International Holocaust Remembrance Alliance handler for eksempel sju av ti eksempler på antisemittisme om kritikk av Israel.
Det kan aldri være antisemittisme å kritisere en stat som holder på slik Israel gjør
— Morten A. Strøksnes
Dermed risikerer man at den ekte antisemittismen overses, hevder Strøksnes.
– For det kan aldri være antisemittisme å kritisere en stat som holder på slik Israel gjør.
I sin nye bok oppfordrer han til varsomhet i omtalen av jøder og andre folkegrupper. Samtidig ber han HL-senteret og andre som forsker på og formidler jødisk historie om å passe seg, slik at de ikke blir del av et kynisk spill.
– Hvordan skal de opptre for å ikke bli det?
– Varsomt. De må tenke selv og opptre varsomt.
– Er det Israel som er truet?
– Du skriver om hvordan palestinere dehumaniseres av israelere, og at det ikke er noe nytt.
– Og vice versa.
– Ja, det finnes også en lang tradisjon for å dehumanisere jøder. Hvordan tenker du at den erfaringen virker inn på Israels fremferd i Gaza nå?
– Det er en kollektiv psykologi i Israel som ved hjelp av mange mekanismer klarer å få dette til å bli forsvarlig. En del av det er å peke tilbake til holocaust, fulgt av tanken om at «vi er de fremste ofrene», og at andre ofre ikke har noe å konkurrere med.
Er det virkelig Israel som er truet her? Er det fortellingen som burde være den ledende?
— Morten A. Strøksnes
– Har Israel grunn til å føle at landets eksistens er truet?
– Nei, det vil jeg ikke si. Ikke med et angrep fra Hamas, og ikke med hva Hezbollah finner på i Libanon. Israel har tross alt startet alle krigene de har vært involvert i, bortsett fra Jom kippur i 1973, svarer Strøksnes, og fortsetter:
– Du har en israelsk regjering som helt åpent, uten omsvøp, sier at det ikke kommer til å bli noe palestinsk stat, samtidig som de annekterer palestinsk land. Som helt kategorisk avviser våpenhvile. Og som har verdens ledende supermakt i ryggen militært. Er det da et relevant spørsmål? Er det virkelig Israel som er truet her? Er det fortellingen som burde være den ledende?
Mytologi og politikk
Bokens tittel, Molok, henspiller på en mytologisk skikkelse som ble tilbedt mange steder i Midtøsten. Molok knyttes til døden, og han krevde menneskeoffer i form av barn. Han nevnes åtte ganger i Det gamle testamente og den hebraiske bibelen, Tanakh.
«Navnet Molok er en sammensetning av de hebraiske ordene for «herske» og «skam». Jødene skulle ikke tilbe Molok, for han var underverdenens gud. Men noen frafalne konger gjorde det likevel, og de ble alltid hardt straffet og utstøtt fra det gode selskap,» skriver Strøksnes.
Tittelen er ment å peke på det som burde være et tilbakelagt stadium i menneskehetens historie
— Morten A. Strøksnes
Betegnelsen Molok assosieres i dag på nedsettende vis med det å kreve kostbare ofringer. Hos Strøksnes er den særlig myntet på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forteller han.
– Det er et forsøk på å få frem det groteske i de handlingene Netanyahu er så god til å få normalisert. Tittelen er ment å peke på det som burde være et tilbakelagt stadium i menneskehetens historie, på unødvendig lidelse og vold.
– Det kan hende at du vil få reaksjoner på at tittelen er antisemittisk. Hvordan vil du svare på det?
– Vel, nå er det du som insinuerer dette. Mitt svar et at tittelen er bibelsk, ikke antisemittisk. Jødene skulle jo nettopp ikke ofre til Molok. Den typen misbruk av antisemittisme-beskyldninger for å sverte folk moralsk, og beskytte Israel mot kritikk, er tross alt et av bokens mange tema.
