20. november ble det klart at Det norske bibelselskap kutter seks stillinger for å spare 5,4 millioner kroner. Kuttene kom som følge av et underskudd på 11,6 millioner kroner i 2023.
Nå er selskapet langt på vei i mål med nedbemanningsprosessen, ifølge generalsekretær Øyvind Haraldseid. Han bekrefter at oppsigelser er gitt, men vil foreløpig ikke ut med hvor mange dette gjelder.
– Antallet oppsigelser er relativt lavt fordi man også har kommet frem til andre typer løsninger, der enkeltpersoner selv har valgt å tre til side, forteller han.
Haraldseid sier to av de frivillige avgangene dreier seg om ansatte som har valgt å gå av med AFP, men det er også andre som har valgt å slutte frivillig.
– Verbum i stor grad rammet
Haraldseid vil på nåværende tidspunkt ikke gi konkrete opplysninger om hvor i organisasjonen personalkuttene er tatt. Han bekrefter samtidig at Verbum forlag, som først og fremst gir ut sakprosa om tro og religion, er berørt.
Verbum hadde en økning i omsetning på 40 prosent i fjor sammenlignet med 2022.
– I hvor stor grad er Verbum berørt?
– I stor grad, svarer Haraldseid.
Han vektlegger at det er bunnlinjen, altså resultat etter skatt, som har vært avgjørende for kuttprosessen, og ikke omsetningen i de ulike avdelingene.
Det negative årsresultatet på 11,6 millioner knyttes ikke minst til renovasjon av kontorbygget i Bernhard Getz’ gate og store investeringskostnader i forbindelse med Bibel 2024.
Bibelselskapet består av tre avdelinger: administrasjon, bibelbruk og bibelmisjon, samt forlag, som Verbum inngår i. Kostnader knyttet til bokproduksjon, herunder Bibel 2024, føres på forlaget.
– Lettelse, men også vondt
Ansattrepresentant for Akademikerforbundet i Bibelselskapet, Anne Kristin Aasmundtveit, bekrefter at nedbemanningsprosessen langt på vei er i mål.
– Som tillitsvalgt føler jeg på en lettelse over at dette ikke har blitt så dramatisk som først varslet. Folk her har forsøkt å finne løsninger som sikrer kollegaer.
Hun forteller at det er en uke siden de ansatte fikk informasjon om hva kuttene ville bety for eget ansettelsesforhold.
– Folk har i større grad kunne senke skuldrene, og jeg opplever at stemningen på huset har endret seg. Samtidig er ikke dette noen ønskesituasjon, og mange synes det er vanskelig. Det er ansatte som rammes av dette.
Nå må Bibelselskapet finne veien videre med det mannskapet som er igjen, fremhever Aasmundtveit.
– Samtidig er det viktig å kunne kjenne på hva kollegaer har betydd, både faglig og personlig. Det er vondt, men også god ting å ta dette inn over seg.
– Siste løsning
Nedbemanningen ble iverksatt da man forsto at andre tiltak ikke monnet, ifølge Haraldseid.
– Vi har jobbet knallhardt for å spare kostnader, og nedbemanning var det siste vi ønsket, sa han til Vårt Land i november.
Han var samtidig klar på at Bibelselskapet ikke hadde hatt god nok oversikt over de totale kostnadene sine.
