NRKs podkastserie Bibelen med Are Sende Osen starter opp i januar, men varer lenge. I løpet av av de to neste årene skal komiker og skaperen av «Kongerekka», Are Sende Osen, fortelle til sammen 40 episoder fra Bibelen.
De første ti episodene er ferdige og klare til publisering, og han har akkurat lagt planen for de neste ti når Vårt Land ringer. Osen forteller livlig om Josef i Egypt, som «fikk familiegjenforening, selv om det sikkert var mange egyptere som mente det var best å ‘hjelpe dem der de er’».
Slik skal han gjøre bibelfortellinger til allemannseie. Osen håper nordmenn vil lytte til Bibelen mens de drar på kjøretur, lufter hunden eller tar oppvasken.
– Dette må være ryddig og lettvint for folk. Og hvis du kommer deg gjennom de totalt 40 episodene, så håper vi at du har fått god kjennskap til Bibelen. Også må vi passe oss for å si at det er de viktigste bibelfortellingene vi forteller. Da blir noen lett irritert hvis de ser at det mangler en fortelling...
– Lugger fælt
Det er likevel sentrale fortellinger som Osen og produsentmakker Ragnhild Sleire Øyen har valgt ut. Manus for hver episode har blitt gjennomgått av bibelviter Jørn Varhaug ved Universitetet i Sørøst-Norge.
De første ti episodene spenner fra skapelsesberetningen, via Kain og Abel, Abraham, Noas ark, Sodoma og Gomorra og fram til historiene om Jakob og Josef.
Programlederen håper å hjelpe de som eventuelt har et nyttårsforsett om å komme gjennom Bibelen.
– Det er mange som bestemmer seg for å lese hele Bibelen. Så begynner de, og så kommer de til ættetavelene. Der lugger det jo fælt. Det er kjempespennende å lese, helt fram til Set, og så blir det 3-4 sider hvor du bare tenker «hjelp, hva er dette her», sier Are.
Før i tiden så kjente folk til disse historiene. I dag er vi veldig oppdatert på hvem som er bjørnen i Maskorama
— Are Sende Osen
Mange referanser til Bibelen
– Hva har vært ditt forhold til Bibelen tidligere?
– Jeg har jo en Bibel. Eller flere. Men den ene står det «Til Are. Fra mormor Agnes, i gode og onde dager». Den fikk jeg av min veldig kristne mormor da jeg ble konfirmert.
Osen røper at han selv er en av dem som har prøvd å lese gjennom Bibelen, og som møtte veggen i form av ættetavlene.
– Men jeg har fått meg meg at det er mange referanser til Bibelen. Den har hatt en enorm innflytelse på verdenshistorien, på kunst og musikk, og språket, sier Osen, og forteller om en livslang interesse for antikke og norrøne myter. Det siste utforsket han med programmet «Kongerekka», som gjennomgikk Snorres kongesaga.
– Kongesagaen har spennende og interessante fortellinger, og det samme gjelder for Bibelen. Selv om man ikke alltid får klare svar, sier boka veldig mye om det å være menneske. Før i tiden så kjente folk til disse historiene. I dag er vi veldig oppdatert på hvem som er bjørnen i Maskorama og hvem som har vunnet det og det realityshowet, men vi kjenner ikke lenger disse fortellingen.
– Moraliserer ikke over Gud
Han sier han i liten grad har latt seg hisse opp av fortellingene.
– Vi har ikke den sinte tilnærmingen som hedningesamfunnet hadde. Jeg har vært veldig interessert i de greske mytene, og der er det også mye rart som skjer. Og jeg har litt samme tilnærming til Bibelen. Jeg moraliserer ikke over Gud når han for eksempel lar slusene åpnes og oversvømmer verden.
– Betyr det at stoffet ikke angår oss lenger, når vi ikke blir indignert?
– Både jeg og kollegaen min synes det angår oss, fordi det har hatt enorm påvirkning, men også fordi det er vanskelig hvis foreldrene dine favoriserer broren din, som i fortellingen om Josef. Da blir du sur.
Før kunne du knapt se et teaterstykke eller lese en roman uten å ta bibelreferansene. I dag er det ikke så mange som kjenner til historiene lenger
— Are Sende Osen
Blir glad av å høre bibelreferanser
– Det er stor interesse for antikken for tiden. Er ditt prosjekt en variant av den generelle antikkinteressen?
– Det er litt i samme gata, sier Osen, og forteller at han er inspirert av podkastene til historikere som Mike Duncan og Tom Holland. Sistnevnte har skrevet utstrakt om Romerriket, men har også tatt for seg kristendommens utvikling.
– Holland sier han vil løfte fram sistnevnte, fordi han mener vi står i fare for å miste kulturens «seedbed». Er det samme motivasjon du har?
– Det er godt sagt. Vi opplever en fragmentering. Folk lever i sin egen boble. Det er få felles referansepunkt. Dette «beddet» er et godt ord. Det sier noe om at enten man tror eller ikke, så er det noe ekte som står i Bibelen, sier han, og legger til:
– Og jeg blir litt glad inni meg når jeg hører folk komme med bibelreferanser.
– Fordi det viser at noe binder oss sammen?
– Ja. Det er en bunnklang i kulturen. For å ta et eksempel. Tolkien fant ikke opp fantasysjangeren, men han gjorde det samme med denne sjangeren som Beatles gjorde med popkulturen. Og Tolkien var dypt religiøs, og påvirket av det kristne, sier han, og kaster seg inn i debatten om skolegudstjenester som pågikk før jul
– Jeg synes det er veldig greit at ungene, rett før de skal ha fri i 14 dager vet hvorfor de skal ha fri i 14 dager.
– Meningen er at både de som tror og tviler, og de som tror på helt andre ting, skal få utbytte av dette, sier Osen.
De store, svarte bøkene
Det er verdens mest solgte bok som nå blir podkastmat. Osen viser til et estimat som sier at Bibelen er solgt i 5 milliarder eksemplarer. Han har spurt seg hvor mange som faktisk kjenner disse fortellingene i dag:
– Før kunne du knapt se et teaterstykke eller lese en roman uten å ta bibelreferansene. I dag er det ikke så mange som kjenner til historiene lenger. Derfor har vi tatt på oss oppgaven med å lage episoder om viktige fortellinger fra Bibelen, sier han.
Serien følger for øvrig samme oppskrift som «Kongerekka», den populære NRK-podkasten der Osen forteller historien om alle Norges konger, eller «Vår Game of Thrones fra virkeligheten», som han har kalt den.
– Nå har vi tatt den ene store, svarte boka som de fleste har i bokhylla. Og nå går vi over til den andre, sier programlederen.
Målet er å fortelle noe som både er underholdende og lærerikt, understreker Osen, og viser til at det å kunne sin bibel, handler om å forstå kulturen.
For hvor ellers kommer uttrykk som «sluke en kamel», «ramaskrik» eller «hele sulamitten» fra? spør han. Dessuten er det mye livsvisdom i fortellingene:
– Det er grunnleggende menneskelige dilemmaer som blir tatt opp. Også er det ikke så lett å skjønne alt, men kanskje kan fortellingene likevel si oss noe? sier Osen.
