Det siste tiåret har stoisismen fått stor oppmerksomhet. Til meg selv og andre tekster gis ut på ny, på sosiale medier finnes utallige grupper hvor man deler memes med stoiske sitater, og du kan lytte til podkaster som Stoicism for a better life, Stoic Meditations og The Daily Stoic.
– Stoisismen kommer dessverre noen ganger litt rart ut i moderne drakt, fordi den kobles til en snever selvrealisering, sier Glenn Wehus, som nylig avla doktorgrad om den stoiske filosofien Epiktet.
Men kritikken til tross: Forstår vi de antikke filosofene riktig, kan de faktisk inspirere oss til å ta vare på verden rundt oss.
Den moderne varianten kjenner ikke den større teologiske rammen som stoisismen bærer med seg
— Glenn Wehus
Frigitt slave
– Epiktet er en tidløs stjerne som vi ikke blir ferdige med. Han baler med det samme som mennesker til alle tider har balet med. Og det er noe med hans egen livshistorie som er spennende. Ikke mange med slavebakgrunn kommer til orde i de antikke kildene, forteller Glenn Wehus, som til daglig jobber som førstelektor ved MF vitenskapelig Høyskole.
Epiktet levde i det første århundret etter Kristus, og var født i Hierapolis, i dagens Tyrkia. Som ung ble han sendt til Roma som slave. Eieren hans, Epafroditus, hadde en sentral rolle i den keiserlige administrasjonen, men var selv en frigitt slave, og da Epiktet fikk friheten åpnet han en skole i Hellas, der han underviste unge rikmannssønner i filosofi.
Siden da har tekstene hans – fremfor alt Encheiridion – en håndbok i livskunst, inspirert mange – inkludert «filosofikeiseren» Marcus Aurelius (161-180). I Til meg selv skriver han at han har lært mye av Epiktet.
– Det er interessant at to fra ytterpunktet i det romerske samfunnshierarkiet kan møtes i den samme filosofien, sier Wehus.
---
Stoisismen
- Retning innen antikk filosofi. Grunnlagt av Zenon fra Kition ca. 300 f.Kr., som samlet elevene i en stoa – en søylehall – i Athen.
- Sto sterkt i det romerske keiserriket gjennom filosofer som Seneca, Epiktet og keiser Marcus Aurelius.
- Stoikerne jobbet på tre felt: Naturfilosofi, logikk og etikk. De forestilte seg at alle områdene var gjennomsyret av en guddommelig fornuft, logos, som den enkelte hadde tilgang til, og som bandt menneskeheten sammen.
- De siste årene har stoisk filosofi blitt satt på kartet, og de gamle tekstene gis ut av en rekke forlag.
- Før jul forsvarte Glenn Wehus sin doktoravhandling om Epiktet, en frigitt slave som levde ca. år 55–135 e.Kr. Wehus har bl.a. forsket på Epiktet’ tanker om menneskets forhold til det guddommelige, og hans bruk av sportsmetaforer.
---
Mønster
Stoisismen var en filosofi som var grunnlagt i Athen på 200-tallet før Kristus. Wehus kaller stoikerne for totalister, og dét gjør dem ganske fascinerende, mener han.
De søker kort og godt å forklare virkeligheten i stort og smått gjennom en fullstendig teori, og deler filosofien inn i tre sfærer: Fysikken handler om den fysiske naturen. Logikken handler om tenking og rasjonalitet. Mens etikken handler om menneskelig samhandling. Alt knyttes sammen gjennom det stoikerne kalte logos.
– På gresk er dette et elastisk begrep som betyr slikt som struktur, tanke eller mening. Derfor passer det godt for stoikerne, som er utrolig elastiske i sin tenkning, sier Wehus, og forklarer at en annen måte å forstå logos-begrepet på, er som gud:
– I alt som finnes ser stoikerne et mønster, et gjenskinn av en guddommelig harmoni. Også mennesket har del i dette, fordi vi har rasjonalitet, og er i stand til å tenke gjennom hvordan vi vil leve. Det setter oss på toppen av værenshierarkiet, forklarer Wehus.
Også Epiktet delte dette verdensbildet. Men han er kanskje mest kjent for sine tanker om etikken. Han borret i spørsmål som «hvordan håndtere livets motganger?». Men ikke helt på samme måte som vi gjør i dag, ifølge Wehus:
– I vår tid forstås dette som at det lille, isolerte mennesket forsøker å håndtere erfaringer og skape mening. Epiktet setter derimot spørsmålene inn i den store kosmologiske konteksten. Det å «bli et menneske», er ikke et individuelt selvutviklingsprosjekt for ham. Det er å bli den som tilværelsen hadde ment at du skulle være, forklarer Wehus.
Forretningsidé
En av dem som har hatt størst innflytelse på hvordan vi forstår stoisismen i dag, er den amerikanske PR-mannen Ryan Holiday. Han har skrevet en mange bøker om stoisismen, er podkastvert, holder foredrag, og selger stoiker-merch som «memento mori»-ringer («husk du skal dø!») eller «amor fati»-amuletter («elsk din skjebne»).
– Stoisismens popularitet i dag handler om at vi lever i en selvhjelpskultur. Markedet er enormt, og noen smartinger har sett verdien i stoisismens livsråd, sier Jens Oscar Jenssen, filosofen som ga ut boka Stoisk ro i 2020.
– Hva hos stoikerne er vi blinde for i dag?
– Jeg skrev Stoisk ro som svar på denne trenden. For det Holiday og andre gjør, er å ta de gode rådene som man finner hos Epiktet og andre, og presentere dem løsrevet fra sin sammenheng. Mitt mål var å fremstille filosofien bak de praktiske rådene. For de er forankret i et holistisk natursyn, et perspektiv som vi hadde trengt å tenke mer over i vår tid.
Han stusser over særlig et par ting ved «Facebook-stoisismen». For det første når folk poster bilder av seg selv som viser at de er blitt slankere og muskuløse, og skriver at dette handler om at de har begynt å leve i tråd med stoisk disiplin.
– Hos Epiktet og de andre er det tegn på lav intelligens hvis du bruker tid på kroppen din istedenfor det moralske livet. Og hos dem er grunntanken at det som er godt for deg, er også det som er godt for andre, innvender Jenssen, som óg reagerer på at stoisisme presenteres som noe maskulint, og motsetning til det å handle på følelser:
– Stoisismen er ikke en spesielt macho filosofi. Og når stoikerne skriver at man ikke skal handle ut fra pathé, tenker de ikke på følelser generelt, men på en bestemt form for følelser, nemlig ting som sjalusi, overdreven selvgodhet, vrede, hevngjerrighet og andre typer emosjoner som ikke leder til noe godt i verden.
Stoisismen er ikke en spesielt macho filosofi.
— Jens Oscar Jenssen
Livsmål
Det er helst korte stoiske tekster som oversettes til moderne språk. Som Marcus Aurelius’ Til meg selv, der et av kapitlene bare er én setning. Eller Epiktets Håndbok i livskunst. Det også er bevart fire lengre tekster av Epiktet, men disse har aldri har vært oversatt til norsk.
– Bildet blir mye rikere hvis man leser disse, sier Wehus, som har forsket på ulike sider ved Epiktet. Blant annet har han sett på bruken av idrettsmetaforer.
Epiktet fremstiller tilværelsen som en konkurranse. Det handler om å «ta motstanderne», som er utfordringene som man møter. Han snakker dessute om en «trener» – Gud eller verden – som kaster deg inn i omstendigheter du må håndtere.
Og ifølge Epiktet er vi i stand til å takle dem, hvis vi bruker det som er lagt ned i oss fra naturens side.
Og idealet er det samme både for slaven og keiseren: Å bli et edelt, etisk menneske, som setter det sjelelige over det ytre og kroppslige, forteller Wehus, og peker på en tilsynelatende inkonsekvens hos stoikerne. De har nemlig ingen idéverden som hos Platon, eller et begrep om en Gud som eksisterer utenfor denne virkeligheten.
– Stoisismen er i bunn og grunn en materialistisk filosofi. De har ikke et skille mellom noe sjelelig og noe materielt. For til og med sjelen og logos er dypest sett ulike former for materie. Derfor er det interessant når Epiktet frakjenner at kroppen betyr noe for hvem mennesket egentlig er. Her er det en spenning hos ham som ingen egentlig har funnet et svar på.
– Hvorfor får stoisismen oppmerksomhet i dag?
– I vår tid går ting fort, og det blir viktig å finne noe som er bestandig. I møte klimaendringer og kriger tyr vi til ting vi kan mestre, og stoikerne sier at man må fokusere på det man kan gjøre noe med, og ikke feste sin identitet i det som ikke er opp til den enkelte.
Epiktet frakjenner at kroppen betyr noe for hvem mennesket egentlig er
— Glenn Wehus
Tapet
Samtidig er noe som glipper for oss, mener forskeren: For stoikerne ser nemlig mennesket som del av både kosmos og polis – byen.
– Å være menneske for dem, er å stå i relasjon til andre. Og det er fullt mulig å være et engasjert samfunnsmenneske, og samtidig finne fram til en stoisk ro. Men stoisismen kommer dessverre noen ganger litt rart ut i moderne drakt, fordi den kobles til en snever selvrealisering. Sosialetikken faller ut, og det hele blir et individualisert prosjekt. Når dette i tillegg kobles til kropp og trening, er man langt borte fra Epiktets verden.
– Når vårt bilde blir forenklet: Handler det om at vi glemmer gudsbildet deres?
– Ja, den moderne varianten kjenner ikke den større teologiske rammen som stoisismen bærer med seg.
Wehus illustrer det med et skille fra religionspsykologien mellom mening med livet og mening i livet. I dag har vi gitt opp å lete opp det første, sier han:
– Da forsøker vi å bruke stoisismen til å skape mening i livet, men går glipp av kjernen: At det finnes en struktur bak hver eneste ting som skjer, og at jobben vår er å finne dette i alle de små og store utfordringene som blir sendt til oss.
