Siden Donald Trump ble president i USA for litt over en måned siden, har verden ikke stått stille. Også i Norge er mange bekymret over retningen til stormakten som fremdeles omtales som «vår viktigste allierte». Vi spurte filosof Henrik Syse om hvorvidt utviklingen i USA innebærer en form for krise eller alvorlig utfordring for den politiske høyresiden.
– Det kommer an på to ting, sier Syse.
Det ene kommer an på hvordan høyresiden generelt reagerer på Trumps uttalelser og handlinger.
– Dersom vi ser en tydelig reaksjon, og at man tar avstand fra det man bør ta avstand fra, kan det ligge et håp der, og en form for mobiliseringseffekt. Folk kan bli skremt til å skjønne at dette er noe vi faktisk må passe oss for, sier filosofen.
Kan ha langvarige virkninger
Det andre er spørsmålet om hvor dypt de nye endringene egentlig stikker. Syse nevner at dersom Trumps politikk skulle skape reaksjoner i det amerikanske folket, slik at flere senatorer samler seg mot ham, og at han ikke lenger har flertall i Representantenes hus, kan det reversere en del avgjørelser.
– Da kan mye i hvert fall gradvis vende tilbake til det som hele det politiske spekteret i USA har stått for, med NATO, USAID og internasjonalt engasjement, sier Syse.
– Er det en ønskedrøm, eller er det realisme?
– Det er det som er spørsmålet. Det som kommer til uttrykk blant mange i USA, er en forståelig opplevelse av utenforskap vis-à-vis det samfunnet vi lever i. «Ting er altfor dyrt, jeg får ikke igjen jobben min, og det er for mange innvandrere fra en annen kultur.» Det kan vise seg å være reaksjoner og oppfatninger som har langvarige virkninger, og som gir Trump mye næring.
Mener vi bør være på vakt
– Hvorfor er det viktig at den norske høyresiden tar et oppgjør med mye av Donald Trumps tankegods?
– Jeg tror jo at den norske høyresiden i hovedsak har gjort det for lengst. Men du har en del i den sosiale mediesfæren som jeg synes har vært mye mer velvillig innstilt til både Vance og Trump enn det jeg synes det er noe som helst grunnlag for. Det er denne dels resignerte og dels aktive tilslutningen jeg advarer mot, sier Syse.
Han ser ikke denne holdningen som utbredt i de norske parlamentariske partiene, men mener likevel at vi bør være på vakt.
– Hvis vi ikke tydelig nok sier fra om hvor grensene går, tror jeg det er en fare. Vi må være prinsipielt og ideologisk tenkende rundt dette, sier filosofen.
Han tror en av farene er å tenke at republikaneren Trump fører en veldig konservativ politikk.
– Det vil jeg advare mot, sier Syse.
– Konservatisme vektlegger nettopp gradvise endringer. Det finnes en del folk som tenker at Trump er konservativ fordi han forsvarer noen konservative verdier. Men da er det viktig å svare: Nei, dette er faktisk ikke konservatisme i det hele tatt.
Hvis vi ikke tydelig nok sier fra om hvor grensene går, tror jeg det er en fare
– Ikke en konservativ president
Dersom Trump hadde vært en konservativ politiker, ville han ha gått frem på en helt annerledes måte, mener Syse. Ikke minst ville han ha fulgt prosedyrer, som er utrolig viktig i en rettsstat.
– Jeg opplever veldig tydelig at Trump ikke er en konservativ president, sier Syse.
Her mener han at noen av de norske forsvarerne av Trumps konservatisme overser dette viktige poenget. Syse mener av den grunn at vi bør gjennomtenke begrepene på nytt. Han minner også om de mange moralske og politiske grensene som Trump har tråkket over i løpet av sin første måned som president.
– Det handler ikke minst om anstendighet i omgangsform, respekt for menneskers arbeid og respekt for den som er uenig. Dette er basale ting når du skal endre noe. Politisk gjør han også ting som i hvert fall er på kanten av den amerikanske konstitusjonen. Når han raskt kutter bevilgninger som Kongressen har vedtatt, gjør han noe som utfordrer den amerikanske rettsstaten og maktfordelingen.

NATO som verdifellesskap
Når Trump gir Ukraina skylden for Russlands angrepskrig og kaller den ukrainske presidenten Zelenskij for en diktator, tar han det enda et hakk videre, mener Syse.
– Dette er uttalelser som det er vanskelig å skjønne. Skal USA virkelig stå som en garantist for en aggressiv russisk utenrikspolitikk? Om det så er et taktisk spill som ligger bak det, og noe han gjennom det ønsker å oppnå, så gjør man det bare ikke på den måten, sier Syse.
Han refererer til Janne Haaland Matlarys nylige vektlegging av NATO som et verdifellesskap, i tillegg til militært samarbeid og interessefellesskap.
– I NATO står vi sammen om noen verdier. Det handler om mye mer enn bare bevilgninger og egeninteresse. Det overser Trump fullstendig, sier Syse.
I et nylig debattinnlegg, først publisert på Facebook, drog Syse noen linjer tilbake til 1930-tallet og mente at det nå er på tide å trekke noen grenser: «Står vi på rettsstatens, anstendighetens og demokratiets side, eller lar vi oss trekke mot autoritære?»
– Hva kan vi i Norge gjøre midt oppi dette storpolitiske dramaet?
– Slike historiske paralleller vil alltid være unøyaktige, men jeg tror likevel linjene er verdt å trekke. Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre nå både i Norge og i andre europeiske land, er å være tydelige på hvor vi står. Det gjelder både i forsvaret av demokrati og rettsstat, og i NATO-samarbeidet – at vi står for de verdiene og de gjensidige forpliktelsene som ligger i det, og at vi sier at dette er noe vi faktisk vil stå fast ved, sier Syse.
Dette handler om å ivareta de verdiene som er helt grunnleggende for samfunnet vårt
Vil ivareta verdier
Han oppfordrer også den brede høyresiden i norsk politikk til å tenke nøye gjennom hva det vil si å være borgerlig, konservativ, ikke-sosialistisk, liberal eller kristendemokrat.
– Vi må tenke gjennom hva ordene betyr og hvordan Trump faktisk utfordrer dem. Det handler ikke om å være mot USA eller mot Trump, sier Henrik Syse.
– Dette handler om å ivareta de verdiene som er helt grunnleggende for samfunnet vårt.
---
Henrik Syse
- Norsk filosof og fredsforsker
- Forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), professor II ved Oslo Nye Høyskole og gjesteprofessor ved West Chester University of Pennsylvania
- Tidligere medlem av den norske Nobelkomiteen
- Har skrevet en rekke bøker og er en mye brukt foredragsholder
- Sønn av tidligere leder i Høyre og statsminister Jan P. Syse (1930–1997)
---