Den nye ungdomsromanen fra Bertine Zetlitz flerrer i stykker våre rosa illusjoner om det glamorøse livet i rampelyset. Boka begynner i seiersrus med en hovedperson som fikser alt, helt til alt raser sammen for henne.
Dette skjer tidlig i boka, så jeg røper ikke for mye når jeg forteller det.
Med nebb og klør
Bertine Zetlitz er godt kjent med livet i rampelyset. Allerede som 13-åring var hun med i NRKs lørdagsprogram for unge, Midt i smørøyet, hun debuterte som plateartist i 1997 og fikk raskt fire Spellemannpriser. I 2004 var hun den kvinnelige artisten i Norge som solgte flest album. Men etter hvert ble det stille omkring henne. Det er derfor ikke unaturlig å tenke at det er en del selvopplevd i Top girl, selv om settingen der ikke er musikklivet, men sport.
---
Ungdomsroman
Bertine Zetlitz
Top girl
Illustrert av Fam Irvoll
Aschehoug 2021
---
Selv bekrefter hun i intervju med VG at boka er inspirert av egen barndom og ungdom, selv om den ikke er selvbiografisk. «Jeg har også kjempet knallhardt. Ja, med nebb og klør til tider. Hvis man har vært en sterk liten jente, har man også opplevd sin del av både det som er hyggelig og lite hyggelig – og man får en innsikt. Man blir litt skadeskutt», sier hun. Men disse opplevelsene er tilført nye erfaringer – nå som tenåringsmamma. Kombinasjonen viser seg i ei bok som rommer mye klokskap.
[ Ellen Sofie Lauritzens debutbok for barn surfer på populære fenomener ]
Stjerna
«Klask» heter første kapittel. Det gir et nådeløst signal om hva vi kan vente oss på treninga der Elli gjør sine halsbrekkende stunts på toppen av den menneskelige pyramiden i cheerleader-gruppa, hisset av instruktøren Jessica. Elli vet at hun er stjerna. Hun er best på å se ut som om hun ikke er redd når det stormer som verst på innsiden. Når det er svarte natta der inne, bare gliser hun – og stråler som om hun er radioaktiv.
Kreative detaljer
Vi skjønner jo at dette ikke kan gå bra. Og resten av boka handler om hva som skjer etter fallet. I retrospekt får vi vite en del om hva som har ledet fram til at Elli er der hun er. Og vi får innsikt i hennes mest skamfulle hemmelighet, at hun har dysleksi.
Vi skjønner at det er dødsens alvor med denne nedturen, men hovedpersonen har samtidig en nokså satirisk tilstedeværelse, som gjør av vi rett som det er må le høyt.
— Marianne Lystrup
Det er en overraskende alvorlig vending i ei bok som ut fra tittel og miljø – cheerleading – signaliserer noe lettbent og fancy. Men boka beholder sin letthet i formen. Kapitlene er korte, skrivestilen er lettlest. Vi skjønner at det er dødsens alvor med denne nedturen, men hovedpersonen har samtidig en nokså satirisk tilstedeværelse, som gjør av vi rett som det er må le høyt. Illustrasjonene til Fam Irvoll kommer også inn med nennsomme kommentarer her og der. Følsomt og originalt i starten, litt mer ujenvnt etter hvert, men stort sett fungerer de godt, enkelte steder utmerket, med originale, kreative detaljer som hekter seg på teksten.
[ Sterk øko-fantasy for barn fra Frida Nilsson ]
Zetlitz serverer selv kreative bilder for å illustrere det hun forteller. Som når hun sier «Jeg svetta spiker» eller får fram morens ufølsomhet som liksom-omsorgsfull: «Og selv om ordene er sånne man bruker når man er bekymra, plukker jeg opp tonefallet hennes, den svulmende stolte melodien. Om man hadde arrangert den for orkester, så snakker vi trompeter og gigantiske symbaler».
Mors skyld
Det er tydelig at morens oppførsel har vært med å legge grunnen for at Elli strever så hardt med å lykkes. Men faren slipper heller ikke unna Zetlitz’ skarpe blikk. Skjønt ingen av dem er karikerte. Det er derimot treneren Jessica, som er «ulike varianter av rasende hele tida» og sier at den gylne middelvei er for feiginger. Skjønt hvem vet, kanskje det er sånn de holder på i sport. Der står i alle fall konkurranse i høysetet.
Balanserer
Det er altså en ungdomsroman dette, men det er ei inntrykksfull bok som vil kunne gi utbytte også til folk som regner seg som voksne. Zetlitz balanserer fint de refleksjonene som egentlig er en voksen verdig med innfall som viser at Elli faktisk er tenåring. God moral munner den også ut i, selv om den ikke er påtrengende.
