Det omstridte Munchmuseet tok mye av kunst-spalteplassen gjennom 2021, men kunståret bestod av langt mer enn et grått bygg i Bjørvika i Oslo – selv om Vårt Lands kunstkritiker Kjetil Røed mente museet langt på vei innfridde, og har det med på sin liste over årets beste kunstutstillinger.
På lista er også utstillinger fra Sandefjord Kunstforening, Nitja senter for samtidskunst og Bomuldsfabrikken i Arendal. Tematisk strekker utstillingene seg fra kolonialisme og kreftsykdom, til mannsdominans og metakunst.
RE______
Av: Sissel Tolaas.
Astrup Fearnley Museet, Oslo. 8. oktober–30. desember.
I kunsten er man nesten alltid orientert etter det visuelle, men her er det lukten som leder an. Vekten på det vi ikke kan se får oss også til å oppdage en masse andre aspekter ved det vi kan se: egne kropper, arkitekturen, lyset.
Det var også en kostelig opplevelse å se andre gå rundt å snuse på kunsten – i seg selv noe som kvalifiserer for en av årets høydepunkt i kunsten. Bonus for badstuen inkludert i billetten. Poetisk og stimulerende.
Slutten
Av: Charlotte Thiis–Evensen og Marie Sjøvold.
Sandefjord Kunstforening, 9. oktober–7. november.
Her får vi refleksjoner rundt død og aldring tett, med en rørende oppriktighet og mangel på berøringsangst. Kunstnerne makter å dvele ved vanskelige temaer uten å bli sentimentale, og uten å gi slipp på det faktiske alvoret. Forbilledlig, sårbart og lærerikt.
Et hull i hjertet
Av: Eli Eines.
Tenthaus Galleri, Oslo. 21. januar–21. februar.
Kunstneren forsøk på å skape en nærhet mellom seg selv og sin avdøde far gjennom å brodere et av hans brev, er et sterkt vitnesbyrd om at kunst kan hjelpe oss med å komme nærmere andre mennesker. Dette er et gripende og viktig bilde på hva kunsten kan gjøre for oss mennesker.
[ Les anmeldelsen av «Et hull i hjertet» her ]
War Paint
Av: Bård Breivik.
Bomuldsfabrikken, Arendal. 30. oktober–15. mai 2022.
Breiviks stamina og verdighet i møtet med kreftsykdommen, som til slutt skulle ende hans liv, viser hvordan kunsten kan være et laboratorium for å finne sikkerhet og verdighet i seg selv under vanskelige forhold.
Det ligger en kraft i dette prosjektet som kombinerer styrke og svakhet de fleste kan dra lærdom av.
[ Les anmeldelsen av «War Paint» her ]
I Have Always Been Here Before
Av: Heidi Bjørgan.
Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøm. 13. november–19. desember.
Bjørgan trekker keramikk langt over i andre felt, spesielt som medium for kroppen og hva skjønnhet er. Jeg liker hvor langt Bjørgan utforsker en etablert form – krukken eller karet – mens hun på samme tid gjør det menneskelig relevant, siden krukken speiler oss som ser. Utstillingen hadde også en uvanlig spenstig scenografi.
Kunstnermøte. Kunstnere fra Agder møter Tangen-samlingen
Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand. 19. mars–30. august.
Hvordan møter man en av de største samlingene med modernistisk kunst som samtidskunstner? Denne utstillingen gir oss flere fine skråblikk på Tangen-samlingen.
Spesielt Marthe Elise Stramrud prosjekt, der hun gjenskapte kvinnelige kunstnere som burde vært med i (den mannsdominerte) samlingen, var interessant.
Uncertain Where the Next Wind Blows
Av: Otobong Nkanga.
Henie Onstad Kunstsenter, Bærum. 13. november, 2020-24. mai, 2021.
Diskusjonen av kolonialisme og svartes identitet får et helt særegent språk i denne utstillingen.
Otobong Nkanga er et formidabelt talent med en stilsikkerhet og autoritet i eget uttrykk man skal lete lenge etter. Hun er en kunstner av internasjonalt format.
Innover
Av: Tone Indrebø.
Galleri Haaken, Oslo. 25. november–5. januar, 2022.
Indrebø er en maler som ofte går under radaren, men hennes uhyre diskrete og dempede interiørportretter – eller utsikter gjennom vinduer – har en ro og langsomhet i seg seg som er en akutt mangelvare i vår tid. Det nøkterne og lite begivenhetsrike i maleriene får en desto mer substansiell åndelig verdi.
Girjegumpi. Sámi arkitektuvragirjerájus
Av: Joar Nango.
Nasjonalmuseet – Arkitektur, Oslo. 15. oktober–6. februar, 2022.
Nango tar ofte utgangspunkt i samisk kultur og kolonihistorien mellom den norske stat og samene, og en av de røde trådene i hans undersøkelser er hva en spesifikt samisk arkitektur er. I denne utstillingen er refleksjonene rundt arkitektur kombinert med et bibliotek om temaet kunstneren. Oppfinnsomt og interessant.
Munchmuseet i Oslo
Ærlig talt: nå er jeg grundig lei av diskusjonene av hvor forferdelig dette bygget ser ut. Get over it. Tiden har kommet for å sette pris på at vi nå har tilgang på enorme mengder av Munchs kunst som tidligere har vært stuet bort på lager.
Vi sitter på en kulturskatt her som er unik, også i verdenssammenheng. Nå er den i større grad folkeeie. Også kan man ta badstu og bade på Sukkerbiten etter kunsten.
