Anmeldelser

Knallsterk memoar om kommunismens fall i Albania

Lea Ypi skriver sterkt og tankevekkende om å vokse opp i Europas siste sosialistiske stat. Boken spør hva frihet egentlig er.

Lea Ypi vokser opp i Albania på 80-tallet i den tro at hun lever i den beste av alle verdener. Alt er trygt og godt. Stalin troner på sokkelen, som en godmodig bestefar som smiler med øynene, mens den kommunistiske lederen Enver Hoxha, blir i lærebøkene, på tv og på folkemunne bare kalt onkel Enver.

Men i 1990, da Lea er elleve år gammel, raser hele verdenen hennes sammen.

På vei hjem fra skolen havner hun i en demonstrasjon med rasende mennesker som roper Frihet, demokrati, frihet, demokrati! Hun vet bare så vidt hva en demonstrasjon er, men har aldri sett en. Frihet har hun jo masse av – eller har hun ikke? Og ordet demokrati gjør henne forvirret, for hva betyr det? Det hele er fryktelig skremmende, og hun løper for å søke tilflukt bak en statue av Stalin. Skjelvende legger hun armene sine rundt den store, trygge kroppen hans og kikker opp for å få bekreftet at øynene hans virkelig smiler, men ser til sin store forferdelse at hodet mangler.

Denne hendelsen er som en kile som splitter livet hennes i to. Det er et før og et etter. Ingenting i livet hennes har vært slik hun har trodd det var. Alt er en illusjon. Når Lea kommer hjem den dagen, er hun ikke lenger bare et barn.

Frihet og sosialisme

Lea Ypis valg av memoaren som form er spennende. Ypi er professor i politisk teori og filosofi ved London School of Economics og Australian National University, og har i hele sin akademiske karriere arbeidet med begrepene frihet og sosialisme. Men først når hun skriver ned sin personlige historie, ser hun at det er akkurat disse ordene som gjør at hun kan forstå hvordan splittelsen hun opplevde den desemberdagen i 1990 fortsatt virker i henne.

For Lea Ypis mor, som har brukt hele sitt liv på å kjempe mot det sosialistiske, først i all hemmelighet, og så – etter kommunismens fall – som politiker, er det vanskelig å forstå at datteren velger å vie sitt liv til å studere det systemet som tok fra henne alt hun hadde. Systemet som nektet henne å være den hun ønsket.

For Ypi gir ordene sosialisme og frihet en dyp ambivalens

—  Hilde Slåtto

For Ypi selv gir ordene sosialisme og frihet en dyp ambivalens. Ypi hadde som barn en sterk følelse av frihet og trygghet innenfor det totalitære. Hun har også en erfaring av at det liberale systemet har brutt løftene om individets frihet. Samtidig var det hun som fikk muligheten til å dra ut av det borgerkrig-herjede landet og til å realisere seg.

I memoaren Fri går hun personlig til verks for å diskutere, og ikke minst forstå, hva det gjør med et barn, en familie, et folk og en nasjon å leve under – og bryte ut av – et totalitært styre. Og hvordan den såkalte friheten ser ut på den andre siden.

---

ypi

Memoar

Lea Ypi

Fri

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

320 sider, Gyldendal 2023

---

Koder

Fri er bygget opp som en rekke kronologiske, små fortellinger fra barndommen. Med barnets undrende blikk, og den voksne professorens kunnskap, skriver Ypi fra en svært interessant fortellerposisjon. Hun har et helt spesielt godt øye for hvordan de små, hverdagslige detaljene beretter store historier. Resultatet er en memoar som forteller om en familie og et land, som i takt gjennomgår enorme forandringer, lider store tap og foretar hamskifte på hamskifte.

Memoaren blir en måte å ta tilbake språkets pålitelighet på

—  Hilde Slåtto

Det er noe ved fortellerperspektivet og stemmen i Fri som får meg til å tenke på eksil-forfatterne Agota Kristof (1935–2011) og Herta Müller (f.1953 –), som begge bygger sine forfatterskap på erfaringen av å vokse opp i et kommunistisk regime. I den hyperfortettede selvbiografien Analfabeten (på norsk i 2021) skriver Kristof skarpskårne stillbilder om en fattig oppvekst i kommunistiske Ungarn med Stalin-kult, fattigdom og en flukt til Sveits. Nobelprisvinneren Herta Müller skriver i debuten Niederungen (1982) mørke noveller om oppveksten som tysktalende minoritet på landsbygda i kommunistiske Romania.

Begge disse selvbiografiske bøkene er sett med barnets blikk og stiller til skue absurditeten ved det totalitære, hvordan språket blir til koder når sannhet er farlig og det politiske er tabu.

albania

Forsoningsarbeid

Og det er akkurat disse sidene som også er noe av det mest interessante ved Lea Ypis memoar. Grunnen forsvinner under føttene for Ypi når hun oppdager at det meste hun har blitt fortalt om sin egen familie, er «omskrivinger» og koder for de virkelige hendelsene. For Ypi blir memoaren en måte å ta tilbake språkets pålitelighet på. En måte å gå alle løgnene som ble fortalt – i familien og i samfunnet – i møte.

Fri er et tankevekkende forsoningsarbeid med menneskene som handlet innenfor de groteske rammene de hadde for sine liv. Boken et betydningsfullt opplysningsarbeid og en fortsettelse av kampen for frihet, som så mange før henne har ofret så mye mer enn sitt verdensbilde for.

Les mer om mer disse temaene:

Hilde Slåtto

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser