Makta får gjennom besk satire fram hvor nedlatende menn i posisjon behandlet en dyktig kvinne som Gro.
Ap-politikere som Odvar Nordli, Ronald Bye, Reiulf Steen og Bjartmar Gjerde innså midt på 1970-tallet at de burde inkludere en kvinne i partiets toppledelse. Men seg imellom fnyste de av Gro Harlem Brundtland, som hadde gått på Harvard og var gift med en Høyre-mann.
Motstrebende ble hun i 1974 gitt jobben som miljøvernminister av statsminister Trygve Bratteli, en oppgave hun løste utmerket. Serien får glimrende fram dobbeltkommunikasjonen i «gutteklubben» rundt henne, der Reiulf Steen drømmer om å nå til topps.
Så går det slag i slag – Odvar Nordli tar over etter Bratteli, Steen blir partiformann, Gro nestformann – men så skyves hun brått ut av regjeringen. Hun er for flink for mennene – og dessuten for populær blant folk flest. Straks hvisker mannfolka over ølglassene at hun er for ambisiøs og sikler etter makt. Hun, derimot, understreker stadig at hun ikke deltar i deres renkespill.
Samrøre
Mer av hva som skjer i årene 1974 til 1981, bør ikke røpes, sjekk på nett og i biografier for det faktiske grunnlaget bak hendelsene. Serieskaperne og manusforfatterne Silje Storstein, Kristin Grue og Johan Fasting har skrevet et fantastisk og underholdende manus bygd på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse», strålende regissert av Yngvil Sve Flikke og André Chocron.
---
TV-serie
Makta
Underholdningsserie på NRK
Regi: Yngvil Sve Flikke og André Chocron.
Serieskapere/manusforfattere: Silje Storstein, Kristin Grue og Johan Fasting
Med: Kathrine Thorborg Johansen, Jan Gunnar Røise, Anders Baasmo, Øyvind Brandtzæg, Trond Espen Seim med flere.
Seks episoder à 50 minutter
---
Ved å konsentrere satiren rundt noen få sentrale skikkelser trer maktspillet tydelig fram. Det skjer ved hjelp av skjult samrøre mellom aktører. Her ser vi demonstrert hva det betydde at «noen har snakka sammen» – Ap og LO, Ap og utvalgte journalister – for at partiets toppledelse skal få det som de vil.
[ «Tajiks klimabok er tørr som en offentlig utredning» ]
En av de sprøeste samrørehistoriene i Makta har sin rot i virkeligheten: Møbelhandler Arvid Engen satt som en edderkopp på Jessheim og tok opp telefonsamtaler med partiformann Reiulf Steen, LO-leder Tor Aspengren og statsråd Rolf Hansen. Slik bidro Engen til å spre sensitiv informasjon rundt om i partiet og ut til pressen. Statsminister Nordli blir paranoid av at det lekker fra regjeringsmøtene.
En valgturné der pressen er invitert om bord i toget, er en uforlignelig skildring av samrøre mellom politikere og journalister. Ap har ikke vært alene blant politiske partier (med unntak av KrF) om å la brennevinet flyte, men fylla gjør at Gro må la seg intervjue av NRK neste morgen da verken Nordli eller Steen kan stable seg på beina.
Skuespillerne
Når serien er blitt så medrivende, skyldes det et glitrende skuespillerensemble. Kathrine Thorborg Johansen gjenskaper Gro Harlem Brundtland imponerende livaktig i stemmebruk og fakter. Jeg måper av beundring for Johansens spill der hun rydder opp etter Ap-mennenes fadeser.
[ «Viktig film om kampen for arbeideres rettigheter» ]
Jan Gunnar Røise ligner mye på Reiulf Steen, piperøykende og med rynket panne. Han er eminent i sin rolletolkning – vi kan føle medlidenhet med partiformannens vonde rygg, men også forakt for maktspillet hans. Anders Baasmo gestalter den fomlete, slitne og syke Nordli med få replikker, men de sitter perfekt.
Sånn kan jeg fortsette: Trond Espen Seim storkoser seg som edderkopp i møbelbutikken på Jessheim, Christian Skolmen gjengir Thorvald Stoltenberg med trutmunn når han snøvlesnakker, og Gunnar Eiriksson levendegjør redaktør Arvid Jacobsen som nekter å lage Arbeiderbladet etter ordre fra partiets toppledelse.
Ett skuespillervalg skuffer: Den utmerkede Nader Khademi spiller Einar Førde. Det funker ikke. Innvendingen skyldes at jeg som NRK-ansatt i Førdes kringkastingssjefperiode husker hans stil og væremåte. Det eneste Khademi får å spille på, er en Førde som skaffer øl.
Kriser før og nå
Serieskaperne blander også tidsplan. Replikker fra krisesituasjoner den gang – som da partisekretær Ronald Bye utbryter at «jeg velger å kalle det en krise» – blir ekko av setninger vi har hørt i høst etter det dårlige Ap-valget.
Makta handler ikke bare om fortidas Ap, men får oss til å tenke på partiets håndtering av dagens krise
— Kristin Aalen
Parallellene til dagens Arbeiderparti framheves ved at kulissene ofte speiler dagens Oslo. Når Gjerde og Nordli diskuterer problemer i en badstue, skjer det med utsikt mot operaen i Bjørvika. Når Gro føyses over til Stortinget, går hun ut av regjeringsblokka slik den restaureres i vår tid.
Grepet er frekt, men effektivt – dermed handler Makta ikke bare om fortidas Ap, men får oss til å tenke på partiets håndtering av dagens krise.
[ «Knausgård vil vise fram umuligheten i eget prosjekt» ]
Dypt alvor
Gjør den raljerende fortellerstilen i Makta at Aps historie sist på 1970-tallet blir en ondskapsfull komedie? Noen i partiet vil nok svare ja. Men da glemmer man det dype alvoret bak flere hendelser, sterkt uttrykt ved Kian Remes appell om å få snudd Kielland-plattformen med omkomne inni. Bønnen møtes med fine ord fra Steen og Nordli, men ingen handling.
Denne serien må du se.
