Den sjangeroverskridende multiinstrumentalisten Lenny Kravitz (60) fremstår her mer veltrent og visuelt til stede enn noen gang. Viktigere er det at han på sitt tolvte album, Blue Electric Light, viser at han fremdeles kan skrive og formidle fengende funky, rocka og soulfylte låter som appellerer til både kropp og sjel.
Kjærlighetsbudskapet hans; oss mennesker imellom, og mellom Gud og oss, har preget låtene hans helt siden debutalbumet Let Love Rule i 1989, og gjør det også her. Er «peace, love and understanding» en klisjé, så er Lenny Kravitz en levende manifestasjon!
---
Album
Lenny Kravitz
Blue Electric Light
Utgiver: BMG
---
Har tatovert «My heart belongs to Jesus» på ryggen
Mannen som er blitt kalt «King of Kool», og har tatovert «My heart belongs to Jesus» over ryggtavla, minner oss i tittellåten om at «in the eyes of God we´ll be all right». Først da har den menneskelige kjærligheten de beste vilkårene for å blomstre. Den evigunge hippien og fredsapostelen synger i «Heaven» om en universell Gud, som vi jo må skjønne minner oss om at vi må greie leve i fred med hverandre! Tunge beats, og en insiterende vokal, går på repeat: «We gotta change things, change things. We gotta work it out, work it out. Work it out the best we can!»
Med sin selveksponerende 80-talls popstjerne-stil, har Lenny Kravitz alltid vært en fyr det har vært mange meninger om. At det fremdeles gnistrer og groover av ham, og at kjærlighetsbudskapet hans kanskje trengs mer enn noen gang før, er jeg ikke et sekund i tvil om.
Kommer med politiske ladede tekster
91-åringen Willie Nelson turnerer fremdeles. Nå i sommer med selveste Bob Dylan! Nå har han også gitt ut sitt 75. studioalbum, The Border, som er like nådeløst tett på det virkelige livet som på hans tidligere album.
Det er skåret til beinet også musikalsk, i troskap til country- og bluegrass-tradisjonen som alltid har dominert musikken hans. Men hvor også elementer av jazz har vært til stede, særlig i stemmebruken.
Bare de ti siste årene har country-veteranen fra Texas gitt ut 16 album. Ikke alle har vært like gode, men denne er god. I motsetning til mange andre artister innenfor country-tradisjonen, har demokraten Willie Nelson ofte hatt politiske ladede tekster. Coveret til The Border er fra grensen mellom USA og Mexico (Big Bend National Park). Tittelsangen (skrevet av Rodney Crowell og Allen Shamblin) handler om en grensevakts krevende hverdag, også når det gjelder å balansere jobb og familieliv.
Likevel handler denne plata mer om Texas, hvor Willie vokste opp hos besteforeldrene. Hans første opptreden var på en gospelpiknik i Abbot i 1937. I «Made In Texas» og «Once Upon a Yesterday» tar han oss tilbake til barndommens dal, da tiden gikk så mye langsommere enn den har gjort senere i livet. Som voksen har han ofte spurt seg, som han synger i «What If I´m Out of My Mind», om han faktisk er ved sine fulle fem?
---
Album
Willie Nelson
The Border
Utgiver: Sony Music
---
Vemodet over å miste venner
Glimtet i øyet er fremdeles til stede, akkurat som snerten og elegansen i gitarspillet hans. Også sangstemmen holder seg forbausende bra, selv om skjelvingen nå begynner å nærme seg Johnny Cashs siste innspillinger.
Livet på veien, i gode og onde dager, har definitivt hatt sin pris, og Willie Nelson har hele tiden prøvd å sette ord på det i sangene sine – som i «How Much Does It Cost». Her minner han oss om at det er tre sider av enhver historie; din, min og sannheten.
Som på flere andre sanger han har spilt inn de siste årene, høres erkjennelsen og vemodet over at stadig flere venner er gått bort. Senest trommeslageren John English, kollegaen og vennen Toby Keith, og – ikke minst – søsteren hans Bobby Nelson som døde i 2018. Sistnevnte bidro blant annet på Willies gospelalbum The Troublemaker i 1973 og The Family Bible i 1980. Han og søsteren mer eller mindre vokste opp i metodistkirken i Abbot.
Bibelen hans var like slitt som gitaren
Da jeg intervjuet Willie Nelson før en konsert i Drammens Teater i 2002, sa han at Bibelen hans var like slitt som gitaren «Trigger». Han hadde alltid vært kristen, sa han. Alltid bedt sitt Fadervår. Jesus var bestevennen som aldri hadde sviktet, men tvert imot båret ham gjennom vanskeligheter som ellers ville ha knekt nakken hans. Likevel, måtte Willie Nelson innrømme, hadde han gitt Jesus «a hell of a ride!»
At artisten fremdeles sitter oppreist i sadelen, og slett ikke ser ut til å ville stige av, er The Border et tydelig bevis på.
Så terrorangrepet 11. september 2001
Moby (Richard Melville Hall) er på sitt 22. album fremdeles en elektronisk pop og rhythm´n blues-artist, hvor distinkte og litt «frosne» toner preger lydbildet. Selve atmosfæren i musikken til 58-åringen trekker oss inn i en verden fylt av smerte og fortvilelse, tvil og tro, håp og forsiktig optimisme.
Med sitt nokså begrensede stemmemateriale, gjøre Moby klokt i å benytte gjestevokalister. Lady Blackbird lyser med sin mørke gospel-stemme så til de grader opp «Dark Days». På «Where Is your Pride» stiller vokalisten Benjamin Zephania en rekke dypt eksistensielle spørsmål om alt vi mennesker omgir oss med, og ofte dekker oss bak, som forkludrer «sann stolthet». I den rolige låten «We´re Going Wrong», formidlet av Brie O´Banions silkemyke stemme, tviler jeg ikke et sekund på at teksten holder det tittelen lover.
Moby har uttalt til magasinet Rolling Stone at han aldri ble den samme etter å ha stått i vinduet i leiligheten sin på Manhattan og sett terrorangrepet 11. september 2001. Temaene og tekstene hans er blitt mørkere etter det. Kanskje også en grunn til at denne plata heter Always Centered At Night?
---
Album
Moby
Always Centered at Night
Eget selskap/Mute Records
---
Ville ikke bli assosiert med høyrevridde kristne
Kristentroen som han fant midt på 1980-tallet, og som fikk han til «å stå på barrikadene for Jesus», var fremdeles til stede da jeg intervjuet ham i Oslo i forkant av gjennombruddsalbumet Play i 1999. Moby viste meg korset han hadde tatovert i nakken. Men hva innebar det egentlig «å være kristen»? Minst 100 ting, mente han. I Norge kunne han nok kalle seg kristen, men ikke i USA. Ikke for alt i verden ville han bli assosiert med høyrevridde kristne «som stod og reparerte på gjerdet mens huset stod i full brann». Senere har han tatovert inn «Vegans for Life» på halsen og «Animal Rights» på begge armene.
Det er en lang tros- og livsreise som manifesterer seg på Mobys nye album. Men også en natteravns våkne blikk på en mørk verden som ikke er på stell.
