Shehadeh, en palestinsk menneskerettighetsforkjemper, advokat og forfatter, er kjent å bruke sine egne erfaringer fra livet under israelsk okkupasjon til å skrive personlige og nyanserte tekster om konflikten mellom Israel og Palestina. Han vokste opp i en kristen, palestinsk familie, som etablerte seg i Ramallah på Vestbredden etter å ha blitt fordrevet fra Jaffa i 1948. Faren Aziz var en av de første prominente palestinerne som tok til orde for en sameksistens med Israel gjennom en tostatsløsning. Og Shehadeh selv, som i 1976 stiftet menneskerettighetsorganisasjonen Al-Haq, har over mange tiår arbeidet for rettferdighet for palestinerne og fred i den israelsk-palestinske konflikten. Han har vært en av dem som har brakt håp om at forsoning og sameksistens er mulig.
---
Sakprosa
Raja Shehadeh
Hva frykter Israel fra Palestina?
Oversatt av Christian Rugstad
88 sider, Spartacus forlag 2024
---
I sin nye bok fremstår imidlertid Raja Shehadeh resignert. Det er ikke så mye håp å spore i det 88 sider lange essayet. Essayet er nok også mindre nyansert enn det Raja har skrevet tidligere. Begge deler er forståelig etter utviklingen i Israel og Palestina de siste ti årene – som har kulminert i den pågående krigen på Gaza. Situasjonen er mørkere enn på lenge, og det er også Raja Shehadehs tekst.
Setter seg i kroppen
Men at Shehadeh skriver godt, er ingen overraskelse.
Noen ganger så godt at teksten virkelig setter seg i kroppen – som den såre beskrivelsen av bestemoren savn da hun står på en høyde i Ramallah og speider etter lysene i det hun tror er hjembyen Jaffa.
Og selv om teksten har foredragets form, blir den ikke doserende.
Hvorfor ikke varig fred?
Raja Shehadeh begynner med å trekke linjene tilbake til tidsånden fra siste del 1980-årene og det tidlige 1990-tallet – «en tid for håp i verden». Den kalde krigen var slutt, og det ene undertrykkende regime etter det andre falt. Ikke minst det brutale og diskriminerende apartheid-regimet i Sør-Afrika. Shehadeh spør seg hvorfor ikke denne utviklingen fikk den israelske regjeringen til å adressere ulikhet og diskriminering i de palestinske områdene, og legge grunnlag for en varig fred.
Raja Shehadehs analyse er at israelerne frykter freden og ser seg tjent med en «uopphørlige krigstilstand»
For noen av oss 1990-tallsnostalgikere kommer spørsmålet litt overraskende. Vi husker en håpefull tid med Johan Jørgen Holst og Terje Rød Larsen i skytteldiplomati, håndtrykkene mellom Rabin og Arafat utenfor Det hvite hus og fredspris til gamle erkefiender i Oslo rådhus. Men for Raja Shehadeh, og mange med ham, var Oslo-avtalen aldri noe reelt forsøk å legge grunnlag for en varig fred.
Raja Shehadehs analyse er at israelerne verken grep denne, eller andre muligheter til å skape fred, fordi Israel frykter freden og ser seg tjent med en «uopphørlige krigstilstand». Derfor fortsetter også den israelske regjeringen å føre en politikk som undergraver muligheten for varig fred i fremtiden.
Omskriving av myten om Israel
«Det Israel finner mest skremmende med Palestina, er Palestinas eksistens», slår Shehadeh fast. Ifølge ham er ikke Israel villig til å inngå fred med palestinerne fordi «en varig fred vil innebære en omskrivning av myten Israel er tuftet på».
Den moderne israelske skapelsesmytologien bygger på fortellingen at israelerne vendte tilbake til sitt rettmessige Eretz Israel etter århundrer på vandring. Det faktum at landet var befolket, har blitt tonet kraftig ned og i liten grad blitt problematisert, mener Shehadeh. En fredsslutning med Palestina og anerkjennelsen av en palestinsk stat, vil innebære at israelerne må erkjenne at de ikke kom tilbake til et folketomt land og at fordrivelsen av palestinerne var et overgrep.
Verdien av ytre fiende
Den andre hovedgrunnen, ifølge Shehadeh, er at den «uopphørlige krigstilstanden» er limet i det israelske samfunnet. Den israelske befolkningen blir stadig mer polarisert, og før krigen på Gaza startet i fjor høst, var det israelske samfunnet på
bristepunktet. Etter angrepet 7. oktober og den påfølgende krigen brøt ut, har israelerne samlet seg. Ifølge Shehadeh er verdien av en felles ytre fiende så stor for det israelske samfunnet, at Israel frykter en fred med Palestina.
Det hele blir litt unyansert
Det er kanskje essayistens privilegium å lage slike spissede forklaringsmodeller, men Raja Shehadehs analyse bidrar også til å forenkle et komplekst bilde og fortrenge viktige perspektiver i en tilspisset situasjon. Det hele blir litt unyansert.
Vanlige israeleres frykt
Jeg savner at Shehadeh gjør et mer oppriktig forsøk på å forstå vanlige israelernes frykt etter terrorangrepet 7. oktober i fjor. I essayet tar han avstand fra Hamas’ angrep og kaller det en krigsforbrytelse, men legger også til at ingen kan bli overrasket over at lang tids undertrykkelse til slutt fører til voldelig motstand.
Han viser ikke samme vilje til å forstå hvorfor en bekjent av ham – eller 94 prosent av de israelske jødene – slutter opp om Israels krigføring på Gaza. Den frykten vanlige israelere kjenner på etter at Hamas’ mishandlet, voldtok, massakrerte og bortførte
hundrevis av sivile, i det som skulle være deres trygge hjem, er forståelig og reell. Mange israelerne som nå er redde og slutter rekkene, ønsker seg nok til syvende og sist fred og sameksistens.
Viktig påminnelse
Finnes det håp?
Raja Shehadeh avslutter sitt essay med et nølende «ja».
Men det oppleves litt som en pliktøvelse, etter en analyse som egentlig taler for en fastlåst situasjon i all overskuelig fremtid.
Jeg klamrer meg likevel til en viktig påminnelse fra Shehadeh: «Når vi vender oss om og betrakter regionens historie, ser vi at glimt av håp følger de store rystelsene».
