The Harlem Gospel Travelers befester med tredjealbumet Rhapsody stillingen som et av gospelmusikkens – ja hele populærmusikkens – mest spennende navn for tiden. Det syder og koker, groover og gynger, hvor veien fra tradisjonell gospel til funk og rhythm´n blues er kort. Hele veien forkynnes det at Jesus er veien, sannheten og livet.
Trekløveret George Marage, Dennis Keith Bailey og Ifedayo Gatling får studioet Hive Mind Recording i Brooklyn i New York til å minne mer om en svart gudstjeneste i nabolaget, enn om en plateinnspilling. Dét var også tydelig på gjennombruddsalbumet, Look Up!, fra 2021. Dels også på debutalbumet He´s On Time fra 2019, som fikk Elton John til å straks inviterte gruppa til sitt «Rocket Hour Radio Show».
Åpner dører
Her tar The Harlem Gospel Travelers det spontane preget et skritt videre. Sannsynligvis formidler sangerne og musikerne ordene og tonene like engasjert uansett hvilke omgivelser de befinner seg i. Dette ligger dem ikke bare på hjertet, det er hjertet deres!
Derfor trengs det heller ingen pastor eller menighet til å skape en levende og riktig gospel-atmosfære. I den nye gospelbølgen, hvor The Harlem Gospel Travelers er toneangivende, sammen med blant andre Dedicated Men of Zion, fremstår utøverne selvstendige, direkte, og befriende upretensiøse i formidlingen sin.
---
Album
The Harlem Gospel Travelers
Rhapsody
Colemine Records
---
Selv om Andrae Crouch med sin contemporary gospel på 1980-tallet åpnet døra ytterligere til det verdslige musikkmarkedet, så er det fristende å si The Harlem Gospel Travelers, med den unisont positive responsen de har fått, slår inn alle dører!
Enkelt, men effektivt
Virkemidlene er enkle, men effektive: På «How Can I Loose» holder det i lange baner med ei basstromme, en tamburin og håndklapping. Så får heller bassisten og trommeslageren improvisere og leke seg litt på «Jesus Rhapsody, Pt 1», hvor stilartene gospel, soul og funk går opp i en høyere enhet.
På Rhapsody er det ikke vanskelig å høre hvor for eksempel Prince fant mye av inspirasjonen sin. Han er bare en av mange kjente navn som har latt seg inspirere av gospelmusikken i de svarte kirkene. Noen ganger har store sekulære hits vært små omarbeidinger av gamle gospelsanger, som for eksempel «This Little Light of Mine» (en afro-amerikansk gospel-låt fra 1920-tallet), som i Ray Charles´versjon ble «This Little Girl of Mine». Nå «stjeler» The Harlem Gospel Travelers sangene tilbake dit de opprinnelig kom fra!
Budskapet er krystallklart, med låttitler som «Have You Tried Jesus», «God’s Love», «God´s Been Good To Me» og «Searching for the Truth». I «Get Involved», med sitt stilige hiphop-preg, synges det om Jesu blod som renser all synd, og om å være involvert med «Jesus, The Father and The Holy Spirit».
Fra kjellerstua
Tom Roger Aadlands ellevte album, Lysvandring, består av ni nye egne låter spilt inn i artistens kjellerstue, med hans egne akustiske gitarer som eneste musikalsk følge. Den 50-årige rogalendingens hudløse, livsnære og poetiske sanger får hjertestrengene til å dirre.
Mannen som allerede på 1980-tallet var krumtappen i det forkynnende bandet Akutt, etter å ha blitt kristen som 17-åring, solodebuterte med albumet Obviously Embraced, spilt inn i Dublin, i 2007. Trosflammen var ikke like lysende, men den hadde heller ikke sluknet.
Dylan-tolker
Tom Roger Aadland ble for alvor oppdaget da han ga ut oppfølgeren Blod på spora, som var hans egne nynorske oversettelser av Bob Dylans Blood On The Tracks fra 1975. Tredjealbumet, Det du aldri sa (2011), viste med all tydelighet at han behersket låtskriveryrket selv også. Oppfølgeren, Fløyel av stål (2012), inneholdt flere selvskrevne låter (blant annet «Min beste ven på en dårlig dag»), før nok en Dylan-tolkning, Blont i blont (Dylans Blonde On Blonde fra 1966) kom i 2016.
---
Album
Tom Roger Aadland
Lysvandring
Embacle records
---
Flere egne album senere, kommer altså Lysvandring, som var produsenten Kjetil Stensnæs´ (Darling West) idé.
Smerte og glede
I åpningslåten «Alt eg treng» inviteres vi med på en vandring langs «aude vegar eg har gått», som aldri har vært «ein bein veg». Derimot en veg som i låtene «Ditt vakre sinn», «Svermar og tater», ja i større og mindre grad i alle låtene på plata, handler om smerten og gleden ved å være til stede i eget og andres liv. Til et nakent strengespill-komp, tar Aadland oss varsomt og tydelig med inn blant annet kjærlighetens og troens mange irrganger.
Hans egen trosstatus kommer til syne i avslutningslåten «Salmer under palmer». Den handler om «små sammenbrudd i mine trossystemer», men at han nå «kjenne ei ny sol stige», for «nåke e på gang, eg e i siget».
Det virker ikke lett dette med trua og livet. Det var det ikke for Adam og Eva heller, minner Aadland om; for de «måtte finna ut i ein fart ka det ville seie å leva». Men: «Ein dag ska eg ta meg øve floden, når tiå e moden».
Dypere forståelse
Bandet Himmelhamn, anført av Vigleik Winje, følger opp det selvtitulerte debutalbumet hos Kirkelig kulturverksted i 2018 med flere gamle, ofte mindre kjente, salmetekster til egne nykomponerte melodier i en sakralpreget americana – og folkrocktradisjon. Denne gang gitt ut på selskapet Diger Distro, eid av platebutikken Tiger i Oslo.
Med Sjå eg har teikna deg i hendene mine, søker Winje på nytt tilbake, for å finne fram! Slik han selv, etter flere år i rockebandet Black Soul Circus, for noen år siden fant en dypere forståelse av kristentroen i nedstøvete gamle salmetekster.
Det hviler en fredfull, optimistisk og lengtende atmosfære over innspillingen, som ble gjort i den lille vestlandsbygda Etne. Kan omgivelser av fjord og fjell og stillhet, ha gjort Winje og musikerne hans både undrende og ydmyke i forhold til tekstene og budskapet i dem? Det kan virke slik. Samtidig vil jeg tro de må ha vært litt spente på hvordan gamle og kanaan-pregede tekster ville fungere i 2024.
Går «all in»
For lyttere flest tror jeg det er en forutsetning å se skjønnheten og poesien i et slikt gammelt språk, for å kunne bli berørt av budskapet. Da er det til gjengjeld mye å hente! Lukt bare på tittelen «Eg ser deg Gud, i kvar den blom som tirer». Tygg litt på titlene «Om eg kje vegen veit», «I dine hender, Fader blid» og «Dei som med tårer sår».
---
Album
Himmelhamn
Sjå eg har teikna deg i hendene mine
Diger Distro
---
Her synes jeg gammel vin (tekster) i nye sekker (musikken) fungerer bra! At Vigleik Winje går «all in» i gammel terminologi som synd, frelse, forsoning, og topper det hele med en tegning av en lidende Kristus i innercoveret, vil kunne fungerer både som et korrektiv og et supplement til nyere teologi. Uansett vil det være en påminnelse om den kristne tradisjonen vi står i.
Guds tilgivelse
Albumets tittel skriver seg fra et besøk på en utstilling med fotograf Erlend Berge, om den iboende skjønnheten, og forfallet, som finnes i norske bedehus. Da Vigleik Winje så hvor ofte «Sjå eg har teikna deg i hendene mine» fikk prege utsmykkinga av slike gudshus, her også i bildet på LP-coveret, ble han minnet om hvordan Gud tilgir oss. En slik søken etter tilgivelse, og noe større enn oss selv, hadde han sett de gamle salmetekstene var fulle av.
Når han selv bar på ideer om nye melodier som reisefølge til tekstene, var det bare å sjøsette prosjektet – som lyser opp vår alles himmelhamn.
