Med mål om å nå ut til nye lesere har Gloria forlag gitt ut Kransen i oppdatert versjon. Her er omslaget «en slags Game of Thrones-pastisj», som redaktøren selv kaller det, med en kort beskrivelse signert en amerikansk skribent: «Sigrid Undset er den nye Ferrante». Når du så gyver løs på boken, er språket normert og noe modernisert for å gjøre avstanden kortere mellom vår tids språk og Undsets originale språkføring.
– Jeg vil egentlig ikke kalle det en modernisering, men en tilrettelegging, sier Kristin Brandtsegg Johansen, sjefredaktør i Gloria forlag.
Hun har skrevet flere bøker om Sigrid Undset, og vil at så mange som mulig skal oppdage «en av våre aller største».
– Om man tenker over hennes rolle som formidler av hvem vi er og vårt forhold til historien, har hennes forfatterskap en helt spesiell rolle.
Johansen har merket at særlig yngre lesere unngår å lese Undsets bøker fordi språket oppleves gammelmodig og tungt.
Hundreårsjubileum
Det er Johansen selv som har stått for den språklige oppussingen av boka. Med særlig hjelp fra Tordis Ørjasæter, som i 1993 vant Bragepris for en biografi om nettopp Sigrid Undset, har sjefredaktøren byttet ut noen ord og stokket om på noen setningskonstruksjoner – og laget ordliste og helgenkalender på bokens siste sider.
– Med mitt beste skjønn har jeg prøvd å ta vare på originalspråket, men samtidig legge det litt nærmere vårt eget. Jeg har vært opptatt av å ta vare på særpreget hennes.
Det var ved årsskiftet at Sigrid Undsets bøker ikke lenger var dekket av opphavsretten. Et verk har, ifølge åndsverkloven, opphavsrettslig vern 70 år etter opphavspersonens død. Ettersom Sigrid Undset døde i 1949, falt Kransen – og Undsets øvrige bibliografi – i det fri fra januar 2020.
Opphøret av opphavsretten sammenfaller med at det i år er hundre år siden dette første bindet ble utgitt. Det synes Johansen er en god anledning til å introdusere Undset til et nytt publikum.
– Målet med å rette oppmerksomheten mot Undset nå som boka har hundreårsjubileum, er å skape ny interesse for forfatterskapet hennes. For å introdusere Undset, synes jeg Kransen står i en særstilling, så jeg håper vi kan lokke inn nye lesere.
Frykter noe tapt
– Sigrid Undset hadde en fantastisk beherskelse av språket, sier Liv Bliksrud.
Hun er professor emeritus i nordisk litteratur, og har skrevet en rekke bøker om Sigrid Undset. I trilogien om Kristin Lavransdatter har Undset tilpasset språket til tiden handlingen utspiller seg, altså på 1300-tallet, og kombinerer slik norsk riksmål, dansk og norrønt. Dette synes Bliksrud er meget godt løst, og frykter at en del vil gå tapt i en modernisert versjon.
– En diskré, funksjonell og faglig forsvarlig modernisering kan være bra. Om det ikke gjøres korrekt, kan det derimot bli en mye dårligere tekst, sier hun, og understreker samtidig at hun ikke har sett Glorias utgave.
– Jeg mener det beste hadde vært å bruke teksten som den er, og heller ha en skikkelig ordliste til hvert kapittel, for det er mange ord som er vanskelig å forstå.
LES OGSÅ:
[ Sigrid Undsets hjem har blitt museum ]
[ Møt tannlegen som lærte seg norrønt som 70-åring og oversatte 600 år gammel kongebok ]
---
Kristin Lavransdatter
- Historisk romansyklus bestående av bøkene Kransen (1920), Husfrue (1921) og Korset (1922)
- Trilogien lå sammen med de to romanene om Olav Audunssøn til grunn for at Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928.
---
