«Slutt å snakke skitprat til meg», skal president Joe Biden ha sagt til Israels statsminister Benjamin Netanyahu i følge lekkasjer til pressen for et par uker siden. Men Bidens åpenbare sinne er ikke noe tegn på styrke. Snarere kan det ses som et utslag av den frustrasjonen Biden følte over nok en gang å være utspilt av en israelsk statsminister som mestrer treneringens kunst.
Hamas sa ja
For Biden har det lenge vært om å gjøre å få til en våpenhvile i Gaza. De fortsatte overgrepene mot palestinerne skaper splittelse i det demokratiske partiet. Det bør ikke fortsette fram til valget. Og Biden ønsker slett ikke en storkrig i Midtøsten på tampen av sin presidenttid.
Et isolert Israel blir et mer sårbart Israel. Om ikke krigen snart avsluttes, vil Israel bli varig svekket.
I mai så det ut til at man hadde fått et gjennombrudd. Hamas godtok et våpenhvileforslag som USA mente var innenfor det de hadde blitt enige med Israel om, og FNs sikkerhetsråd vedtok det. Men forhandlingene om detaljene trakk ut og trakk ut. Israels forhandlere fikk uklare signaler fra statsministeren.
Men presset for våpenhvile økte internt i Israel, særlig fra gislenes familie. Og USA presset på. Mange ventet at Netanyahu ville gi et ja til våpenhvile i sin tale til Kongressen i USA i juli. Det kom ikke. Derimot drepte Israel Ismail Haniyeh i Teheran, han som var forhandlingsleder for Hamas.
Krig med Iran truet
Iran truet med hard gjengjeldelse. Dermed hadde ikke Biden annet å gjøre enn å love Israel full støtte i det som måtte komme av angrep. Netanyahu hadde igjen USA i ryggen. USA ville måtte bli med om det ble krig mot Iran.
Men Iran valgte å avstå inntil videre fra angrep. De vendte oppmerksomheten tilbake mot Israel. Hvis Israel går med på en våpenhvile i Gaza, vil Iran la være å angripe. Dermed var presset for våpenhvile igjen på Netanyahu. USAs utenriksminister dro denne uka til Israel for å få Netanyahu til å bestemme seg.
Anthony Blinken hevder å ha fått et ja fra Netanyahu. Det har han fått, men ikke til den avtalen Hamas hadde gått med på. Den reviderte avtalen USA fikk ja til innebærer at Israels soldater fortsatt vil bli i Gaza. Det vet han Hamas ikke vil godta. Men Blinken valgte å spille med i Netanyahus spill. Alternativet ville vært å gi opp.
Israels avskrekking
Om Yahya Sinwar, Hamas nye leder og forhandler, virkelig ønsker en våpenhvile, er usikkert. En våpenhvile kan berge livet hans. Men det er ikke sikkert han er så opptatt av det. Det var han som planla og ledet angrepet på Israel 7. oktober i fjor. Hensikten med det var trolig å ødelegge forestillingen om Israel som uovervinnelig, noe han håpet kunne få i gang en større krig mot Israel.
Den rasjonelle begrunnelsen for Israels motangrep på Gaza er å gjenopprette Israels evne til avskrekking og forestillingen om Israels overlegne styrke. Men her har Israel havnet i et dilemma. Jo lenger de fører krigen og jo større lidelser de påfører Gazas sivile, jo mer internasjonal støtte mister de. Et isolert Israel blir et mer sårbart Israel. Om ikke krigen snart avsluttes, vil Israel bli varig svekket.
En annen begrunnelse for krigen var å befri de israelske gislene. Men det er blitt mer og mer klart at krigføringen ikke bringer gislene hjem, men derimot setter livene deres i fare. Derfor er gislenes familier pådrivere for våpenhvile.
Endelig seier?
Netanyahu holder fast ved at han vil føre krigen fram til en endelig seier. Men hva er en endelig seier? Er det å få drept Sinwar? Det vil selvsagt gi hevn. Men Hamas vil bare få en ny leder, som neppe er mer medgjørlig.
Er målet å drepe alle Hamas-krigere? Uansett hvor mange som drepes, vil nye motstandskjempere komme til - enten i et rekonstruert Hamas eller en annen kamporganisasjon. Så lenge palestinerne ikke har fått sine rettigheter, vil det være en motstand. Og nå har palestinerne 40.000 liv å ta hevn for.
Selv ikke Israels forsvarsminister tror på endelig seier. Hærledelsen har lenge vært klart på at det er en illusjon. Hamas er knust som militær motstander. Gaza er lagt i ruiner. Så hvorfor ikke like gjerne stoppe nå?
Redd for freden
Det framheves ofte at Netanyahu er redd for å miste makten om det blir våpenhvile. Regjeringskoalisjonen hans vil rakne, hevdes det. Men det er slett ikke sikkert. Vil virkelig Ben Gvir og Smotrich gi avkall på den makten de nå har til å fremme bosetternes og de ultrareligiøses interesser?
Det Netanyahu har større grunn til å frykte, er det som kommer etter krigen. Da kommer det internasjonale presset for en palestinsk stat, som vil bane veien for normalisering av forholdet til naboene. Da vil israelerne trenge en annen leder enn ham.
Derfor stritter han imot så lenge som mulig. Før eller senere blir han nødt til å gi etter og avslutte krigen. Men han vil ikke før han blir nødt. Han håper han kan vente til Trump sitter ved makten.
Kan Biden la Harris tape?
Kan Joe Biden la Kamala Harris tape valget fordi Netanyahu ikke gir seg? Kan han la utviklingen fortsette mot en storkrig i Midtøsten? Hvis han fortsetter å akseptere Netanyahus trenering, er det lite håp både for palestinerne og de israelske og amerikanske gislene og deres familier.
