Kommentar

Kommer Kfir hjem?

Det er knyttet kraftfull symbolikk, sterke følelser og storpolitikk til det yngste israelske gisselet i Gaza.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bildet av den lille, smilende babyen med fjonete, rødt hår har blitt delt millioner av ganger på sosiale medier. Kfir Bibas var bare ni måneder gammel da han ble bortført fra sitt hjem av Hamas-krigere den 7. oktober 2023.

Sammen med resten av den lille kjernefamilien, storebror Ariel på fire, mamma Shiri og pappa Yarden, ble han tatt som gissel i kibbutz Nir Oz i Israel og fraktet over grensen til Gaza.

Et symbol

251 mennesker ble tatt som gisler under terrorangrepet for nesten halvannet år siden. Kfir var den yngste av dem. I Israel er han blitt det ultimate symbolet på gislene i Gaza, og på kampen for å få dem hjem.

Bildet av babyen har vært å se på utallige plakater under de ukentlige «Bring them home»-demonstrasjonene i Tel Aviv. Grafittikunstnere har prydet gatebildet med portretter av gutten, og mange israelere har bilde av ham som skjermsparer på mobilen.

Kfir har rukket å bli både ett og to år i fangenskap. I Israel ble toårsdagen hans den 18. januar i år markert med demonstrasjoner, barnesang og tusenvis av oransje ballonger. Fargen har blitt et symbol på de to småbrødrene, inspirert av det gulrotrøde håret deres.

Israelerne har skapt et intenst følelsesmessig bånd til Bibas-familien

Våpenhvileavtale

Spørsmålet som dominerer i israelske medier akkurat nå, er dette: Er Kfir i live, og kommer han hjem?

Etter 15 måneder med brutal krig, inngikk endelig Israel og Hamas en våpenhvileavtale tidligere denne måneden. En sentral del av avtalen er frigjøringen av gislene, både levende og døde.

I avtalens første fase skal i alt 33 gisler frigis puljevis, i bytte mot om lag 1900 palestinske fanger. Ifølge avtalen er det kvinner, barn og eldre menn blant gislene som først skal settes fri. Det er innforstått at de må være i live.

På denne listen står også navnene til alle i familien Bibas. Men ingen vet om de lever.

Hamas har tidligere hevdet at moren og barna for lengst er drept i et israelsk luftangrep, uten at israelske myndigheter har bekreftet dette. Påstanden kan være del av den psykologiske krigføringen – men den kan også være sann.

I Israel går ryktene om familiens tilstand i alle retninger, men myndighetene er ordknappe.

Forvirringen er blitt desto større etter at to puljer med gisler allerede er frigjort, uten at de to guttene har vært blant dem. Det har vært forventet at barna skulle slippe fri først av alle. Hvorfor står de på listen når ingen kan bekrefte at de lever?

Balloons are released to mark the second birthday of hostage Kfir Bibas as demonstrators hold portraits of hostages held by Hamas in the Gaza Strip during a protest calling for their immediate release in Tel Aviv, Israel, Saturday Jan. 18, 2025. (AP Photo/Ohad Zwigenberg)

Enorm symbolikk

En ting som som er sikkert, er at det er knyttet kraftfull symbolikk, sterke følelser og storpolitikk til Kfir sin skjebne.

Israelerne har skapt et intenst følelsesmessig bånd til Bibas-familien. De representerer i essens den uskrevne samfunnskontrakten om at myndighetene skal gjøre alt de kan for å hente gislene hjem i live.

Netanyahu-regjeringens manglende evne og vilje til å komme gislene til unnsetning, har fått titusener av israelere til å ta til gatene i uke etter uke gjennom den seiglivede krigen. De mener det er fullstendig uakseptabelt at regjeringen ikke har fremforhandlet en våpenhvile for mange måneder siden for gislenes skyld.

Våpenhvileavtalen er skjør. Om Kfir og familien hans kommer hjem i kister, kan mye rakne

Spørreundersøkelser underveis i krigen har også på flere tidspunkt vist at majoriteten av den israelske befolkningen har foretrukket en våpenhvile med Hamas i bytte mot gislenes frihet.

Et forhandlingskort

Det vil være en enorm seier for statsminister Netanyahu om han klarer å hente hjem Bibas-familien i live. Dersom det kommer livstegn fra de to småguttene, kommer jublende israelere til å overstrømme gatene. En slik nyhet vil dessuten skape inntrykket av at den israleske samfunnskontrakten fortsatt gjelder. Det trengs i et samfunn som er i ferd med å gå opp i liminga.

Dette vet også Hamas. Gislene er deres sterkeste forhandlingskort i krigen mot Israel. Netanyahus ettermæle står på spill, og lille rødhårede Kfir har fått enorm symbolverdi. Den jevne israelers algoritmer på sosiale medier sørger for at denne symbolikken mangedobles.

Dersom Hamas attpåtil kan gi fra seg en tilsynelatende frisk toåring, vil det være en real PR-boost for dem.

Døde gisler

Mandag kom en knapp beskjed fra talspersoner i Hamas, om at åtte av de 33 første gislene som etter planen skal frigis i live, er døde. De er ikke navngitt og hvorfor denne beskjeden kommer nå, har vi ikke svar på. Men oddsen for at to år gamle Kfir lever, har blitt mindre.

Våpenhvileavtalen er skjør. Om Kfir og familien hans kommer hjem i kister, kan mye rakne.

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Kommentar