«Den udetonerte bomben» kalte Valgerd Svarstad Haugland EU-saken. Nå har den igjen sprengt en norsk regjering. Men denne gangen har konflikten om EU fått en ny dimensjon: spørsmålet om vårt forhold til vår hovedallierte inntil nå, altså USA.
Donald Trump var nemlig et viktig argument Jonas Gahr Støre brukte for at det haster å innføre tre EU-direktiver. Han nevnte riktignok ikke presidenten ved navn. Men poenget var at det nå er viktigere enn noen gang å ha et godt forhold til EU fordi USA har skapt ny usikkerhet.
Angrep fra USA?
Vi hadde vel aldri trodd at det skulle bli aktuelt å snakke om et mulig angrep fra USA. Men USAs president har faktisk åpmet for å bruke militærmakt mot vår nabo Danmark. I Klassekampen spekulerer Bjørgulv Braanen på om USA kan angripe Grønland fra sine baser i Norge. Om USA vil ta Svalbard, er det allerede amerikanske tropper bak våre linjer, sier han.
At Danmark og Canada har vært lojale allierte gir dem ikke noe vern mot utpressing. Det er noe alle USAs allierte må merke seg
Det er vanskelig å tro at Trump virkelig vil bruke militær makt mot Danmark. Men det ser ut til at han godt kan tenke seg å bruke annen form for makt for å få det som han vil. Han tvang Colombia i kne på et døgn med trusler. Danmark vil nok ikke gi seg så lett. Men det kan bli tøft.
Vil ha større USA
For hva er det Trump vil? Jo, han sa selv hva han prioriterer da han ble innsatt. Han vil utvide USAs territorium. Forfatteren Anne Applebaum peker i Weekendavisen på at USA har alt de trenger av kontroll over Grønland for sin sikkerhet og sine interesser. Det Trump vil, er at USA skal være større på kartet.
Danmark har satset på å være USAs trofaste hjelper. 44 dansker er døde i krig for USA de siste tjue årene. Også Canada har stilt opp for USA i krig og kriser helt tilbake til andre verdenskrig. Men nå vil Trump utvide sitt territorium også med Canada. Han sier faktisk at kanadierne kan unngå straffetollen hvis de slutter seg til USA. At Danmark og Canada har vært lojale allierte gir dem ikke noe vern mot utpressing. Det er noe alle USAs allierte må merke seg.
Så hva med oss? Trump vil neppe ha Svalbard. For USA er det viktig at vi holder kineserne unna Svalbard og at vi bidrar til at USA har kontroll på Russlands nordflåte og strategiske raketter. Hvis vi kan sørge for det, vil USA samarbeide med oss. Det gjelder også med Trump.
Det kan ha mye for seg å bygge opp samarbeidet i den europeiske delen av Nato. Men noe alternativ til USA er det ikke
Bør vi være avhengige av USA?
Det nye er at vi ikke lenger kan være sikre på at USA vil komme til hjelp hvis vi skulle trenge det. Trump er bevisst uklar der. Det vi da må satse på, er at det er i USAs interesse å hjelpe oss. Men er USA fortsatt et land vi bør gjøre oss avhengige av?
«Begrepet likesinnede land høres helt absurd ut», sier forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt til Klassekampen etter å ha hørt og sett Trumps første uke ved makten. Vi har ofte begrunnet vårt nære forhold til USA med at vi sammen kjemper for det liberale demokratiet. Men nå har USA en president som støtter og benåder de som prøvde å stanse den demokratiske maktovertakelsen med voldelige midler, og han omgir seg med folk som drømmer om å erstatte demokratiet med elitens opplyste enevelde. Er det et land vi kan stå sammen med?
Hvem skal forsvare oss?
Hvis vi skulle trappe ned vår avhengighet av USA, hva skulle være alternativet? Til venstre for Arbeiderpartiet er svaret gjerne at vi må bygge opp vårt eget forsvar. Det kan uansett ha mye for seg, og det er noe USA også gjerne ser at vi gjør. Men den harde realitet er at vi ikke kan eller vil satse så mye på forsvar at vi kan forsvare oss alene.
Heller ikke EU kan forsvare oss. Ukraina har fått merke hvor lite EU har å stille opp med. Det kan likevel ha mye for seg å bygge opp samarbeidet i den europeiske delen av Nato. Men noe alternativ til USA er det ikke.
Vi har satset på USA fordi vi har vært redde for Russland. Hvis vi også skal være redde for USA, kan verden bli skummel
Med EU i handelskrigen?
Men USA er i ferd med å gå til handelskrig mot resten av verden. Der kan vi trenge EU, men ikke for å stå sterkere i forhold til USA. Trump liker jo ikke EU, så det styrker ikke våre aksjer hos ham. Det som både Støre og andre derimot har trukket fram, er faren for at vi havner i skvis mellom EU og USA og blir rammet av tiltak fra begge sider.
Dersom EU ser oss som en egoistisk energistormakt med en diger pengesekk vi vil holde for oss selv, er det ikke sikkert de vil være så interessert i å gi oss unntak, er argumentet fra Arbeiderpartiet. Nei, EU vil fortsatt trenge norsk gass og norsk fisk. De har ingen grunn til å ramme oss, svarer Senterpartiet.
Lite nytt i EU-debatten
Men andre ord er vi igjen i gang med debatten om europeisk solidaritet kontra nasjonal selvråderett. Det er en debatt som har gått i de samme dype sporene i femti år, og egentlig er det lite nytt i den runden vi er inne i. Donald Trump kan brukes som et argument for at vi må komme oss nærmere EU, men han kan også brukes som et argument for at vi trenger å stå mer fritt til å følge våre interesser.
Vi må gjøre mye mer for å bli venner med Trumps USA, mener noen. Vi må vise oss nyttige både sikkerhetspolitisk og som handelspartner. Og vi må slutte med egenmarkeringer i Midtøsten og slutte med kritikk av Trumps innenrikspolitikk. Noen av de som mener dette, har et positivt syn på det Trump står for. Andre mener at vi må forfølge våre egne interesser, uten å tenke på om vi liker Trumps USA. Være transaksjonelle, slik Trump ynder å være.
Skillelinjene kan bli nye
Men hva om USA havner i konflikt med Kina om Taiwan? Er det da vår interesse å stå last og brast med USA? Eller når Trump river ned den regelstyrte internasjonale orden som beskytter små stater, er det ikke da i vår interesse å kjempe mot? Og er det ikke fare for at Trump normaliserer farlige politiske trender også her?
Vi har satset på USA fordi vi har vært redde for Russland. Hvis vi også skal være redde for USA, kan verden bli skummel. Da kan det føles farlig å stå alene.
