For to år siden skrotet SV sin 50 år gamle Nato-motstand. Da Sverige og Finland gikk inn i Nato var det over. Partiets landsmøte forkastet med solid flertall den kampsaken som en gang var hovedårsaken til at partiet ble stiftet.
Sentrale partistrateger hadde i årevis visst at standpunktet var fullstendig urealistisk. Det ville aldri få gjennomslag i Stortinget. Partiledelsen så heller ikke for seg å gange opp forsvarsbudsjettet en tre–fire ganger for å kompensere for manglende alliert støtte. Nato-motstanden ble stående i partiprogrammet for husfredens skyld. Det var ukurant arvegods med stor affeksjonsverdi.
Nå minner Senterpartiets EØS-motstand om SVs Nato-motstand på slutten. Det er pynt fordekt som politikk
Senterpartiets Nato-sak
Senterpartiet gikk nylig ut av regjering på grunn av tre direktiver knyttet til energisamarbeid i EUs indre marked. Direktivene i seg selv var ikke veldig kontroversielle, men det var viktig for Senterpartiet å distansere seg fra en energipolitikk som er blitt svært upopulær. Høye strømpriser har kostet partiet mange av protestvelgerne som gjorde dem rekordstore i 2021.
Det var også en ektefølt protest mot den omfattende EU-tilpasningen i Norge. Senterpartiet vil ha Norge ut av EØS. Motstand mot EU har vært et av partiets vinnersaker i over 50 år.
Nå minner Senterpartiets EØS-motstand om SVs Nato-motstand på slutten. Det er pynt fordekt som politikk.
Vil aldri skje
Det er like vanskelig å se for seg hvordan det skulle bli flertall for utmeldelse fra EØS, som det var å se for seg at SV skulle få flertall for utmeldelse fra Nato. Senterpartiet vil aldri måtte stå til ansvar for eksportbedrifter som går konkurs når grensene til EUs indre marked snurpes igjen.
Jeg tviler sterkt på om Trygve Slagsvold Vedum innerst inne ser for seg å gjøre comeback som finansminister, for så å måtte kutte over en lav sko i stats-, fylke- og kommunebudsjetter etter en kostbar exit fra EØS.
Det er fint å ha prinsipper, selv når man vet at man er i mindretall og ikke kommer til å få gjennomslag for dem. SV er mot monarkiet, og Frp vil legge ned NRK. Problemet med Sps EØS-motstand, er at det får langt mer reelle politiske konsekvenser, for eksempel når Sp velger å gå ut av regjering, og fører en politikk som setter våre internasjonale allianser i spill.
Slik verden er blitt nå, er en EØS-utmelding like uansvarlig og farlig som en Nato-utmeldelse ville vært i 2022.
Aldri mer 9. april
De siste ukene er den transatlantiske alliansen svekket. Vi har blitt varslet i mange år, men nå trekker USA seg mer tilbake. Da må ikke Norge svekke de bånd vi har til våre allierte og handelspartnere. Det er heller ingen grunn til å tro at Norge vil få en bedre avtale enn Storbritannia hvis vi melder oss ut av det indre marked. Britisk økonomi har fått en kraftig knekk etter utmeldelsen.
Vi har olje og gass, men alle rørledningene går til Europa. Det er og blir vårt viktigste eksportmarked. Norge har tjent seg søkkrikt på krigen i Ukraina, uten å være best på å gi tilbake. Vi ses på som Europas rike egoist. Hvis Norge nå kutter kabler og handelsbånd for å greie seg best alene, vil døren fort være stengt når Norge trenger hjelp i neste pandemi, krig eller handelskrig.
Et lite land som Norge må ha mektige venner, det lærte vi 9. april 1940.
Alternativet til EØS er ikke en frihandelsavtale, det er EU-medlemskap
To grove feil
Det sies at EØS-avtalen er udemokratisk. På en måte er den det. Norge er forpliktet til å vedta alle regler som gjelder EUs indre marked. Vi kan ikke si nei eller forhandle. Den muligheten har vi frivillig sagt fra oss på demokratisk vis.
EØS-avtalen ble vedtatt med tre fjerdedels flertall i Stortinget. EØS-positive partier har blitt gjenvalgt med solide flertall hvert eneste valg siden. Norske velgere sa nei til EU i 1994, men har sagt ja til EU-tilpasning i hvert eneste valg siden. EØS er en udemokratisk avtale vårt demokrati ønsker å ha.
På den andre siden hevdes det at avtalen er det samme som EU-medlemskap, bare at Norge ikke har stemmerett. Det er like sant som å si at Ukraina startet krigen med Russland. EØS omhandler bare det indre marked. Utover dette har EU en tollunion, en landbrukspolitikk, en fiskeripolitikk, et sikkerhets- og utenrikspolitisk samarbeid, en felles valuta og en sentralbank, bare for å nevne noe. Ingen av dem omfatter oss.
Forskjellen mellom EØS og EU-medlemskap blir klar når vi ser hvor mange såkalte rettsakter EU vedtar. I perioder 2015–2019 vedtok EU 10.361 direktiver, reguleringer og forordninger. I samme periode ble 2.543 såkalte rettsakter tatt inn i EØS-avtalen. Det er en viss forskjell.
Å forlate EØS fordi avtalen har enkelte skjønnhetsflekker er direkte uansvarlig økonomisk og sikkerhetspolitisk
Et bolverk mot EU
Før folkeavstemningen i 1994 jobbet jeg i Nei til EUs kampanjeorganisasjon. Jeg kom fra Natur og Ungdom, og tilhørte den delen av nei-siden som var kritisk til EØS-avtalen.
Men vi var også realister. Vi visste at EØS ville bli et bolverk mot fullt EU-medlemskap, både under folkeavstemningen og tiden etterpå. Nei-siden vant med 52,8 prosent i 1994. Uten EØS ville avstemningsresultatet fort endt annerledes.
Det er også realiteten i dag. Alternativet til EØS er ikke en frihandelsavtale, det er EU-medlemskap.
Ny EU-debatt
Jeg tror EØS vil forbli Norges tilknytning til EU i langt tid fremover. Jeg er usikker på om hendelsene de siste ukene vil gi oss et ja-flertall. I 1994 hadde vi nylig opplevd jernteppets fall og svensk EU-ja, men resultatet i folkeavstemningen ble ganske likt som avstemningen i 1972.
Det kan raskt endre seg hvis vi havner i en skvis mellom EU og USA i handelskrigen. Hvis Norge blokkerer direktiver og kutter strømkabler øker det faren for at EU kutter oss ut i handelskrigen. Da vil flere søke mot ja-siden. Slik øker den norske EØS-motstanden sannsynligheten for et fullt EU-medlemskap.
EØS er et fornuftig kompromiss som sikrer oss et godt samarbeid med våre europeiske allierte. Å forlate EØS fordi avtalen har enkelte skjønnhetsflekker er direkte uansvarlig økonomisk og sikkerhetspolitisk. Dette er ikke tiden for å kutte bånd.
SV er fortsatt kritisk til Nato, men vil ikke ha en utmelding. Det er et ståsted som kombinerer idealisme, pragmatisme og realisme. Det er fullt mulig å være kritisk til EØS, men å innse at en utmelding hverken er klok eller realistisk. Senterpartiet bør la seg inspirere av SVs fornuftige balansegang.
