Armenia og Aserbajdsjan har vært i nærmest permanent krigstilstand i over tretti år. To regulære kriger har vært utkjempet, avløst av våpenhviler som stadig er blitt brutt med væpnede sammenstøt. Titusener er drept, hundretusener drevet på flukt. Denne helga kom meldingen om at partene endelig er blitt enige om en fredsavtale.
I Armenia har Norge en spesiell plass på grunn av innsatsen til Fridtjof Nansen og misjonæren Bodil Biørn. Kan de vente hjelp fra Norge nå?
Det viste seg imidlertid å være en vel optimistisk melding. Aserbajdsjan har utsatt undertegnelsen av avtalen og krever nå blant annet at Armenia må forandre grunnloven først. Det er dermed uklart om og når den framforhandlede avtaleteksten vil gi grunnlag for en endelig fredsavtale.
Russisk svikt
Armenia har vært under kontinuerlig press siden Aserbajdsjan gikk til angrep i 2020. Denne krigen endte i en for Armenia ydmykende våpenhvile. I 2023 gikk så Aserbajdsjan til angrep på den armenske selverklærte republikken Artsakh i Nagorno-Karabakh, noe som resulterte i at alle armenere rømte fra området de hadde bebodd i århundrer.
En viktig grunn til det armenske nederlaget var at de ikke fikk hjelp fra sin allierte Russland. Armenia er medlem av militæralliansen CSTO med Russland, Belarus, Tadsjikistan, Kirgisistan og Kasakhstan, og russiske soldater sikrer fortsatt grensen mot Tyrkia. Men Russland sviktet dem, og det har ført til en nyorientering.
Det reelle Armenia
Armenias statsminister Nikol Pasjinjan lanserte i februar et politisk initiativ som han kaller «Det reelle Armenia». Det reelle Armenia er den armenske staten som nå eksisterer – i motsetning til det historiske Armenia som mange armenere føler sterk tilknytning til. Statsministeren vil legge bort alle drømmer og krav om å få tilbake tapte armenske områder for å satse på sikkerheten og velstanden til den staten man faktisk har.
Samtidig har Pasjinjan vendt seg mot vest. Nasjonalforsamlingen har vedtatt at man skal søke om medlemskap i EU, og Pasjinjan har vært i både Frankrike og USA for å hente støtte. Han hadde et møte med visepresident J.D. Vance, og har tilbudt USA et samarbeid om utvinning av gull og sjeldne mineraler. Pasjinjan har tydeligvis ikke latt seg skremme av det Ukraina har oppnådd med et lignende opplegg.
Opposisjon mot avtalen
Russland har naturlig nok reagert negativt på dette. Den russiske viseutenriksministeren Mikhail Galusjin anklager Vesten for å forsøke å påføre Russland et strategisk nederlag i flanken. Russland minner også om at Armenia er medlem av den eurasiske økonomiske unionen EAEU og har sterke økonomiske bånd til Russland.
Opposisjonen i Armenia har reagert kraftig på de innrømmelsene Pashinian har gått med på for å få en fredsavtale med Aserbajdsjan. Særlig følsomt er det at han har lovet å forandre den armenske grunnloven slik at den ikke lenger inneholder noe om at Nagornoh-Karabakh er armensk.
Det er også omstridt hvor grensen mellom landene går, og Aserbajdsjan krever flere mindre biter. Fredsavtalen inneholder ingen garantier mot slike aserbajdsjanske krav. Pasjinjan har dessuten lovet at EU-observatørene som i dag overvåker grensen til Aserbajdsjan skal trekkes tilbake.
Kan Europa makte å også støtte Armenia samtidig som vi skal støtte Ukraina?
Flere aserbajdsjanske krav
Særlig betent er det at Aserbajdsjan krever å få en korridor av Armenia langs grensen til Iran for å forbinde enklaven Nakitsjevan med resten av Aserbajdsjan. Pasjinjan har ikke gått med på å gi Aserbajdsjan noen suverenitet der, men han har garantert at det skal være fri ferdsel til Naktisjevan fra Aserbajdsjan. Opposisjonen frykter at Aserbajdsjan skal bruke det til å annektere området.
Aserbajdsjan krever også at Armenia skal utlevere armenere som sto i spissen for republikken Artsakh. Noen av dem anklages for krigsforbrytelser i krigen for tretti år siden eller for opprør mot Aserbajdsjans lovlige myndigheter. Pasjinjan sier at avtalen ikke inneholder noe om dette.
Senest neste år må det holdes valg i Armenia. Det er ingen hemmelighet at Putin gjerne vil bli kvitt Pasjinjan, som kom til makten etter en roserevolusjon i 2018 mot den gamle eliten med bånd til Sovjet. Misnøyen med fredsavtalen kan utnyttes mot ham i valgkampen. Neste år skal det også holdes folkeavstemming om den nye grunnloven Pasjinjan har foreslått. Også det kan bli krevende.
Hjelp fra utlandet
Armenia hadde i sovjettiden mye industri, særlig kjemisk industri. Mil etter mil med forfalne fabrikker står fortsatt igjen som minne om det. Landet ble hardt rammet i et jordskjelv i 1988, som fortsatt setter sine spor. Hundretusenvis av flyktninger fra Nagorno-Karabakh og Aserbajdsjan har også stilt store krav til økonomien.
Folkemordet for hundre år siden er et levende minne i Armenia, og frykten vekkes til live av det presset Armenia nå står under. Det bor dobbelt så mange armenere utenfor Armenia som innen landets grenser. Denne diasporaen bidrar sterkt til Armenias økonomi.
Hjelp fra Norge?
Mens oljerike Aserbajdsjan får militær støtte fra Tyrkia og Israel, står Armenia nå uten noen allierte. Kan Europa makte å også støtte Armenia samtidig som vi skal støtte Ukraina? Betyr Trumps America First at det ikke er aktuelt for USA å engasjere seg for Armenia?
I Armenia har Norge en spesiell plass på grunn av innsatsen til Fridtjof Nansen og misjonæren Bodil Biørn under og etter første verdenskrig. Kan de vente hjelp fra Norge nå?
