I Norges eldste parti er det mange som er urolige. Oppslutningen ligger langt under sperregrensen, og for øyeblikket gir det seg uttrykk gjennom lederstrid. I enkelte fylkeslag vil de kaste hele ledelsen. Andre nøyer seg med å kreve delvis utskiftning.
Å snakke med Venstre-folk om dagen er ikke alltid like lystelig. Riktignok sitter de i regjering og har de fått mange enkeltgjennomslag. Likevel opplever en del av dem at det er noe som mangler. Denne eksistensielle uroen bidrar til at vi nå ser en kraftig lederdebatt.
Men sett utenfra fremstår ropet om en fornyet ledelse mer som et symptom på en krise som går langt dypere. Særlig for mange av partiets idealister.
«Det er den draumen»
Venstre-folk er ikke et særegent folkeslag. Men dersom en skal beskrive partiets sjel gjennom årtier, kan den beskrives som summen av godt folkevett, stor raushet og en grunnleggende idealisme. Der en eller to venstrefolk er samlet blir det ofte gode samtaler, kritisk refleksjon og samtaler om hvordan samfunnet kan bli bedre.
Venstre har vært det rause lærerpartiet. De som ønsker å gjøre hverdagen bedre for skoleunger, lære dem å klare seg i samfunnet og bli «gangs mennesker».
Til tross for at mange i Venstre er internasjonalt orientert, er det noe urnorsk ved mange Venstre-folk. De liker hardt arbeid, men også nytenking. Mer enn gjennomsnittsnormannen er de opptatt av å ta vare på de svakeste blant oss. De ønsker at alle skal få anledning til å yte det de kan. De som ikke makter å yte noe i arbeidslivet, skal også ha et sikkerhetsnett.
Et dikt oppsummerer Venstres sjel bedre enn mye annet: Olav H. Hauges «Det er den draumen». Noen strofer fra diktet er slik: «Det er den draumen me ber på (...) at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg».
Pragmatisme
Javisst er Venstre-folk pragmatiske. Også det ligger i deres natur. Men ikke på bekostning av drømmen om et bedre samfunn. Ikke på bekostning av de svakeste eller framtida.
Men det er akkurat her Venstre-folk sliter om dagen. Så kraftig at en del av de gamle idealistene har gitt seg. Andre er i ytterkanten av partiet. Noen kjenner ikke helt igjen sitt gamle parti. Dette er særlig tydelig på bygda, der en del av dem kjenner seg mer igjen i Sp.
Noen av dem peker på liberalistene som inntatt partiet med stor kraft, og nå har stor innflytelse i partiet. Andre mener Venstre har måttet tåle for mye fra Frp. Både når det gjelder klimapolitikk og asyl- og flyktningpolitikk.
Klimapolitisk drøm
Høstens bompengekrise ble for enkelte et bevis på at Venstre mangler gjennomslag. Trine Skei Grande godtok til slutt Erna Solbergs bompenge-ultimatum. Men det var ingen med kjennskap til Venstre som ikke så at nederlaget gjorde vondt. Rent faktisk må det ha vært en av de største politiske ydmykelsene for Venstre i nyere tid. Særlig fordi de måtte godta en politikk som trolig vil gi trafikkvekst i byene. For en del Venstre-folk var akkurat det en hardt tilkjempet klimapolitisk drøm som gikk i knas.
Venstre har også hatt mange slike knuste drømmer i asyl- og flyktningpolitikken de siste årene. At regjeringen fram til nå har trenert saken med å hente hjem den syke fireåringen i Syria med norsk statsborgerskap er en slik sak. Det smerter mange Venstrefolk.
Skifte ut Grande
Å skifte ut Trine Skei Grande og resten av Venstre-ledelsen framstår for enkelte som et naturlig svar. Kanskje vil en ny ledelse gi ny giv og håndtere regjeringskriser på en annen måte. Men det er langt fra gitt. Grandes kjennskap til regjeringsprosjektet og samarbeidspartiene vil ikke en ny partileder kunne matche. Det kan bli færre gjennomslag for Venstre.
LES OGSÅ: Rekordmåling for sentrum
Dessuten er Venstre er et dypt splittet parti. Ikke bare i synet på regjeringssamarbeid. Der har mange på Venstres røde side kapitulert. Det handler vel så mye om en stor avstand mellom det tradisjonelle, sosialliberale Venstre og det Venstre som vedkjenner seg liberalismen.
Flere av de sosialliberale mener Venstre har flyttet seg. Før definerte Venstre mest som «sosialliberalt parti». Så forsvant det «sosiale» stadig oftere ut. Etter hvert har Trine Skei Grande begynt å omtale Venstres politikk som «liberalisme». 15. april 2016 er en merkedag i denne sammenhengen. Grande holdt sin landsmøtetale der hun blant annet snakket om totalitære stater, og kom med følgende konklusjon: «Verden trenger mer liberalisme».
Lederskifte
I synet på lederskifte kan Venstre nå deles opp i flere grupperinger. De som ønsker at hele partiledelsen skal byttes ut, de som mener at Trine Skei Grande bør fortsette, men at nestlederne må skiftes. Noen ønsker kanskje også at alle blir sittende.
Leder i valgkomitéen, Per A. Thorbjørnsen, er en selvstendig og uredd mann. Mye tyder på at han vil følge sin overbevisning når han leder komiteens arbeid.
Thorbjørnsen framstår som en mann med «ein draum». Trolig vil det prege hans arbeid. Men hvor drømmen vil ta ham og valgkomiteens arbeid i et splittet parti, er jammen ikke lett å spå.
LES OGSÅ: Senterpartiet til nye høyder på Vårt Lands måling
LES OGSÅ: Venstres klage på Frp
LES OGSÅ: Abid Raja har sagt ja til å være lederkandidat i Venstre
