Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I flere måneder har det vært uro rundt avgangen til Martha Skretteberg, generalsekretæren i Caritas gjennom mange år. Årsaken er at styret og Skretteberg har inngått en sluttavtale som gir henne både et sluttvederlag og arbeid med samme lønnsvilkår som i sjefsstillingen.
Den eneste måten å oppnå ro på, er å velge transparens
Umusikalsk
Denne avtalen er et kompromiss, og mindre kostnadskrevende enn avtalen Skretteberg hadde med styret fra 2017. Totalt vil kostnaden for Caritas likevel komme på 5,68 millioner kroner. Av disse er 1,97 millioner sluttvederlag og 3,71 millioner utgifter til lønn og utenlandsopphold for Skretteberg. I en organisasjon som arbeider for å avhjelpe fattigdom, opplever mange det svært umusikalsk at såpass store summer skal gå til privatpersoner i Norge.
Det har vakt ytterligere uro at 2017-avtalen ikke har vært kjent og det aktuelle styrevedtaket ikke er å oppdrive. Tidligere styreleder Terje Osmundsen hevder tilleggsavtalen var forankret i styret. Tidligere styremedlem Sigurd Markussen kan på sin side ikke huske dette. I kjølvannet av saken har styreleder Stian Berger Røsland valgt å gå av før tiden og hele styret stilte sine plasser til disposisjon
Biskop Bernt Eidsvig har sendt sine prester brev til kunngjøring i menighetene for å hindre misforståelser. Der presiserte han at «penger og ytelser er ikke tatt fra innsamlede midler eller givere». Norad har gransket om deres midler har gått til å finansiere sluttpakken, og konkludert med at det ikke er tilfelle.
Inviterer gransking
I dag forteller Caritas’ nye generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys til Vårt Land at det avtroppende styret har foreslått for årsmøtet at organisasjonen bruker et eksternt firma for å gjennomgå arbeidsavtalene som er inngått. Det påtroppende styret tar denne anmodningen videre.
Dette er klokt. Den åpenheten katolikker i Norge har etterspurt etter at saken sprakk, trengs. Den eneste måten å oppnå ro på, er å velge transparens.
Tilliten til en ekstern aktør vil i dette tilfellet være større enn tilliten til Den katolske kirkes egne organer. Caritas ønsker nå å gå videre ved å erkjenne de faktiske forhold, gjøre dem kjent for andre og lære av dem. Det er en klok og kristelig måte å forholde seg til egne mulige feiltrinn på.
