Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Støre-regjeringen legger i dag frem en ny abortlov. Engasjementet rundt ny lov har vært stor. Regjeringens nettsider viser nesten 1300 høringssvar. Vårt Land kunne tidligere melde om at 90 prosent av høringssvarene kommer fra vanlige folk. At engasjementet er stort og høringssvarene mange er bra. Viktige spørsmål fortjener omfattende oppmerksomhet.
Senterpartiets dissens
Selvvalgt svangerskapsavbrudd berører flere etiske spørsmål, som livets begynnelse og kvinners selvbestemmelse. Dagens Næringsliv erfarer at regjeringen foreslår at dagens grense for selvbestemt svangerskapsavbrudd utvides fra 12 til 18 uker, men at Senterpartiet i regjering tar dissens. Hurdalsplattformen fra 2021 åpner for at regjeringen kan finne et nødvendig flertall for ny lov på Stortinget. Det er spekulert i at stemmene vil hentes over streken, fra Fremskrittspartiet. I praksis innebærer dissenser at mindretallet bøyer seg for flertallet. Dissenser er likevel med på å markere et standpunkt: Senterpartiet vil ikke utvide grensen for mulighet til selvbestemt abort.
Det vil heller ikke Kristelig folkeparti. Velgerne til KrF er svært opptatt av livsvern. KrFs abortpolitikk i praksis er per definisjon i dag noe uklar, men KrF ønsker ingen ytterligere liberalisering av adgangen til selvbestemt abort. Nåværende partileder Olaug Bollestad har retorisk lagt vekt på at slaget står ved 12 ukers-grensen og satt alle kluter til her. Det gjør hun gjør rett i, gitt at det er her den politiske striden faktisk står. Selv om dagens abortlov hadde behov for rettstekniske moderniseringer, har det brede kompromisset tjent landet godt.
KrF blir ofte omtalt som bakstreversk og konservativt. Men i en tid der bioteknologien gir samfunnet store muligheter, representerer partiet et avgjørende korrektiv i den offentlige debatten. Partiet stiller grunnleggende og viktige spørsmål i abort-diskusjonen som storsamfunnet trenger.
I april gikk Bollestad offensivt i strupen på daværende helseminister Kjerkol: – All den tid gravide som vurderer abort først og fremst etterspør tettere og bedre oppfølging, kan ikke løsningen være at gravide skal stå mer alene helt fram til nesten halvgått svangerskap.
Politisk markering
Abort-utvalget har pekt på en rekke viktige elementer, som det ville vært enkelt for KrF å markere seg politisk på: Utvalget har selv innhentet førstehåndserfaringer fra kvinner som har gjennomgått abort: De peker på at gravide ikke alltid mottar korrekt og tilstrekkelig informasjon om aborten, hva angår de juridiske og medisinske sidene. Informasjonen som kvinnen mottar, virker tilfeldig og avhengig av det enkelte sykehus. Det tydeligste funnet: Fraværet av tilbud om oppfølging i etterkant av en abort. Utvalget vil rettighetsfeste dette, da en abort for enkelte kan fortone seg som en livskrise og gi psykiske plager.
Men dette er ikke talepunkter KrFs fremste representanter fremfører denne uken. KrF har nok med å bruke tiden på interne stridigheter, maktkamp og varselet mot Olaug Bollestad. Det spørs om den jevne KrF-velger er fornøyde med prioriteringen.
Før loven skal vedtas kan en håpe på at partiet blir ferdig med interne stridigheter og igjen tar plassen sin i norsk politikk. Kanskje kan siste linje i partiets sang gi inspirasjon og igjen minne KrFs fremste tillitsvalgte på hvorfor partiet finnes: «Ta vare, ta vare på livet».
