Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Bistanden vannes ut og får stadig mindre effekt, ifølge Kirkens Nødhjelp. Flyktningutgifter i Norge og klimafinansiering får en stadig større del av pengene som burde gått til fattigdomsbekjempelse. Advarselen kommer fra Kirkens Nødhjelp. De har gitt ut en ny rapport. Det skriver nettavisen Panorama.
Vårt Land har også i flere omganger advart mot en utvikling der stadig mindre går til bekjempelse av fattigdom. Særlig vet vi at en stadig større del av bistandsbudsjettet går til intern bruk i Norge.
14. mai i år kunne Vårt Land melde at «for tredje år på rad rydder og vrenger regjeringen i bistanden.» I revidert nasjonalbudsjett flyttet regjeringen hele 1,6 milliarder bistandskroner. De benyttet seg av mulighetene innenfor den såkalte ODA-godkjente bruken av bistandspenger for å finansiere hjelp til særlig Ukraina-flyktninger i Norge.
Dette er en ulykksalig spiral som norske politikere må tenke nøye gjennom
Det er ikke første året regjeringen flytter, eller forsøker å flytte over, store beløper til Norge. 22. mai i 2022 skrev Vårt Land at regjeringen kutter bistand til utlandet for å dekke flyktning-regning i Norge. I budsjettforhandlingene greide imidlertid SV å kjempe tilbake 2,5 milliarder. Dermed ble det totale beløpet som ble flyttet over fra bistandsbudsjettet for å finansiere mottak av Ukraina-flyktninger justert ned til 1,5 milliarder.
Over år er dermed store beløper fra det vi regner som klassisk bistand blitt brukt i norske kommuner. Det som er ille er at de siste årene har dette skjedd i en periode der Norge har hatt skyhøye ekstrainntekter på salg av olje og gass på grunn av Ukraina-krigen. Hele 7,7 prosent av den totale norske bistanden ble brukt på flyktningutgifter i Norge. En god del ble også brukt i andre europeiske høyinntektsland», heter det i KN-rappporten.
Reduserer bistand til de fattigste
Mens flyktninger i norske kommuner blir prioritert, reduseres overføringene til de fattigste landene. Den samme effekten har den økende klimabistanden fra Norge. I et innlegg i Panorama skriver tidligere Norad-direktør Jon Lomøy at det er lite overlapp mellom «fattigdommens geografi» og «klimagassutslippenes geografi», og viste til OECDs-tall som sier at mye av rike lands klimafinansiering nå går til mellominntektsland, ikke til landene der fattigdommen i økende grad konsentreres.
Selvsagt er det viktig at vi bidra til å løse klimakrisen. Dette er et ansvar Norge og andre rike land har, siden vi har bidratt mye til dagens dårlige utvikling. Men dagens dreining av bistand i retning klimabistand, gjør at de fattigste landene stadig får en mindre del av kaka. Dette er også mange av de samme landene som blir rammet hardest av klimaendringene. De blir altså rammet dobbelt.
Den klassiske bistanden som er ment å redusere fattigdom utvannes dermed, og den mister sin effekt. Det fører igjen til at det blir tyngre å legitimere norske bistandsbudsjetter. Dette er en ulykksalig spiral som norske politikere må tenke nøye gjennom.
