Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
I Bergen har en norskspråklig ortodoks menighet inntatt et tidligere bedehus. Presten i menigheten, Fader Theodor Svane, anslår at 75 prosent av menigheten er oppvokst i Norge og dermed er norskspråklig, akkurat som ham selv. Ortodoks kristendom er ikke lenger dominert av innvandrere og deres etterkommere, men får mer og mer organiske røtter i det norske. Det kommer nye besøkende til menigheten hver helg, forteller Svane.
Og denne trenden er han ikke den første som forteller om. Vårt Land har tidligere skrevet om unge menn som vender seg til både ortodoks og katolsk tro.
Religions- og livssynsjournalistikken er viktigere enn noensinne
Mer mangfold, ikke mindre
Slik er det også med andre menigheter, både kristne og tilhørende andre religioner. I stedet for at den spesifikke religiøse grenen slipes ned ettersom innvandrere og deres etterkommere blir mer og mer norske, blir heller deres religiøsitet mer og mer interessant for det og de norske. Like mye som folk med annen landbakgrunn enn Norge forlater sin tradisjonelle tro, søker etniske nordmenn mot de menighetene som har fått fotfeste i Norge. De gjør dem til sine, de forener det norske og den konfesjon eller religion som tidligere var fremmed.
Livssynsnorge blir ikke mindre mangfoldig, men mer. Menighetene utenfor Den norske kirke er mange, og mange av dem har stabilt høye medlemstall. De store tallene viser at alle grupper av livssynssamfunn har økt sin medlemsmasse i løpet av de siste fem årene, med unntak av jødedommen. Den norske kirke har nedadgående grafer, men også den opplever sterk økning i antallet mennesker som melder seg inn.
Viktigere enn noensinne
16. januar avholdt KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, seminar på Litteraturhuset i Oslo. Seminaret hadde overskriften «Hva skjer i religions- og livssynsnorge? Hvor går Den norske kirke?» og blant andre Vårt Lands sjefredaktør Bjørn Bore deltok i et panel om ulike narrativer om Den norske kirkes nedgang og vekst.
At seminaret var fulltegnet i ukesvis før det ble avholdt, er et tegn i tiden. Hva som foregår på livssynsfronten er av stor interesse for offentlighet, fagfolk og den enkelte borger. Ting er ikke lenger som de var, endringene skjer fort, og religions- og livssynsjournalistikken er viktigere enn noensinne.