Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Vårt Land har i flere omganger skrevet om Lena Marie Hansen fra Rjukan. Hun ble satt på nominasjonskomiteens valgliste til menighetsrådsvalget i 2023 uten å ha blitt spurt på forhånd. Hansen valgte å bli stående på lista, selv om hun ikke tror på Gud eller er aktiv i kirken. Hansen ble valgt inn, og forteller at det å sitte i menighetsråd har vært en svært positiv erfaring.
Kirkeordningen for Den norske kirke gjør saker som Hansens mulig: Alle voksne medlemmer av Den norske kirke plikter å ta imot valg. Det er dog mulig å søke fritak, slik at kandidater i praksis kan bli strøket fra valglistene dersom de motsetter seg nominasjonen.
Det felles ansvaret som ligger i å lede våre sokn, må fortsatt tydeliggjøres for alle døpte
Mulighet for useriøsitet
Dette gjelder også stortingsvalg og kommunevalg. Det demokratiske prinsippet som ligger til grunn, er at vi alle er like ansvarlige for å styre. Å være folkevalgt er dugnadsarbeid. I praksis har muligheten for å føre opp uvitende kandidater hatt lite å si for de offentlige valgene i Norge. Det har vært plagsomt for kjendiser å bli satt opp på valglistene til partiet Alliansen, og at de aktivt har måttet reservere seg. Like fullt har regelen ikke ført til at noen har blitt innvalgt mot sin vilje, til det er ser samlede stemmevolumet for stort.
Slik er det imidlertid ikke i Den norske kirke. Et menighetsrådsvalg kan avgjøres av få stemmer. Dermed blir demokratiet også mer sårbart for useriøsitet. I tilfellet Hansen hadde hun blitt anbefalt til valgkomiteen. Deres praksis med å nominere folk først, og deretter informere, har vart lenge og kommer av at det ikke er så mange faste kirkegjengere å ta av.
Rjukan sokn hadde altså transparent praksis og hederlige motiver. Men det er ikke vanskelig å se for seg at noen for humoristiske eller mannevonde motiver kan organisere seg for å velge inn et menneske som slett ikke er interessert i å sitte i menighetsråd.
Klok avvikling
Den norske kirke har gjennomført en høring om rammene for kirkevalget. I Kirkerådets (KR) behandling av svarene, anbefales det å avvikle regelen som gjør valg av personer som ikke har stilt til valg ved menighetsrådsvalg mulig. Kirkemøtet (KM) anbefales nå å vedta avviklingen når de samles i april.
Dette er klokt. Møre bispedømme har opplyst at kirkemedlemmer har meldt seg ut av kirken i frykt for å bli nominert til menighetsråd. KR foreslår å videreutvikle ordningen med suppleringsvalg i et menighetsmøte, slik at det er mulig å gjennomføre valg også der man har få kandidater.
Vårt Land støtter KRs oppfordring til KM. Men problemet med å fylle valglistene forsvinner ikke dersom menighetsmøtet får mandat til å supplere menighetsrådet. Det felles ansvaret som ligger i å lede våre sokn, må fortsatt tydeliggjøres for alle døpte.