"Hvis islam er en farlig og voldelig religion, hvorfor er da muslimer flest bra og fredelige mennesker?" spør Erling Rimehaug.
Rimehaug er en mer belest og reflektert mann enn de fleste. Men i denne artikkelen opplever jeg at han nærmest fremtrer som i villrede, og bare tar til etterretning at islam har mange ansikt reflektert i troende muslimer.
Jeg mener at de mange kan deles i to "ansikt". Spørsmålet Rimehaug setter frem, løses om man leser Koranen og Hadith. Muhammed sa svært mye bra og godt om hvordan vi mennesker skal bygge en god karakter og være mot hverandre. Fredelige muslimer prøver å holde fast ved det. Så lenge man ikke blir rekruttert eller truet til å ta del i noe annet, vil vel de fleste velge det.
For problemet er at samme mann også kom med trusler om vold, utøvelse av vold og oppfordring til vold for å forsvare sin lære. Bruk av trusler, vold og krig for å forsvare Allahs ære, og islam overalt hvor den har fått feste, er dessverre fremtredende i Koranen og enda mer i Hadith og islams historie. Det roses og oppfordres til, og det loves stor belønning til de som legger ned livet sitt i slike handlinger. Voldelige muslimer prøver å være tro imot det. Slik blir det helt naturlig to grupper troende; fredelige og voldelige.
Alle kristne kirkesamfunn har tatt et tydelig oppgjør med såkalte korstog og andre ugjerninger i kristendommens navn. Det er vel allment anerkjent at problemet ikke bunnet så mye i seriøs bibeltolkning, som kombinasjonen av geistlig og politisk makt. Når bibeltolkningen ble allemannseie ved boktrykkerkunsten, - og det ble skille mellom geistlig og politisk makt - forsvant de groveste mulighetene for slike misbruk av makt og vold. I tillegg har alle kristne kirkesamfunn også tatt et tydelig oppgjør med Luthers holdninger og omtale av jøder og bønder, og andre utsagn som var helt ute av kurs.
Mange utsagn og hendelser i det gamle testamentet (GT) i Bibelen vil heller aldri kunne bli tolerert i et demokratisk og fritt samfunn. Vi lever på alle måter i en annen tid, hvor Gud og Bibelen blir respektert i den grad "sympatisører" har politisk flertall. Dessuten, mellom oss og GT står Jesus og korset, "han som kom for å krone rettferdighet med soning" som Derek Kidner sier i sin kommentar over Salmene. Jesus motsatte seg bestemt bruk av trusler og vold for å ære Gud og utbre sin lære, og lærte sine disipler å bruke bønnen, ordet og velgjerninger/Åndens frukter i sin tjeneste.
Det forblir et problem at der innen islam ikke finnes noen lignende forsoning, og heller ikke noe oppgjør med de negative oppfordringer i Koranen og Hadith. Ikke minst fordi vi jo ser at i ethvert land hvor Islam er rådende, finnes der ikke reell tros- og ytringsfrihet. Kritikk mot Muhammed straffes hardt, - enten ved lov, eller ved en mobb som utøver vold, brenner kirker og kristnes hus uten å bli straffeforfulgt. Det samme gjelder om noen forlater islam. Ettersom dette ikke bare gjelder historisk tid, men minst like mye i vår egen tid, er der et reelt behov for at muslimer som ønsker å bo i et demokratisk fritt land tydelig tar oppgjør med hvordan islam faktisk blir praktisert i de land hvor den er den rådende ideologi.
Slik kan jeg ikke se at det først og fremst er ”demonisering” av islam som skaper frykt, - slik Rimehaug skriver. Frykten kommer fra islams egne skrifter, og fra kunnskap om hva dette fører til dersom det politisk blir muslimsk flertall. Vi vet jo også at imamene i moskeer har mye større makt og innflytelse, enn en kristen pastor og styre i en enighet har. Knutby hører til unntakene i så måte.
Generelle utsagn om at man tar avstand fra hatretorikk, vold og terror har liten troverdighet om det ikke også defineres i forhold til ens egen religionshistorie, tro og religionsutøvelse. Slik jeg ser det, kan der ikke bli trygghet og tillit før det kommer til et nytt skisma innen islam, som går mye dypere enn mellom sjia- og sunnimuslimer. Vi må få en islamsk retning som har frigjort seg fra og fjernet bruk av trusler og oppfordringer til vold fra selve trosgrunnlaget, og beholdt tekster om andre måter å ære Allah og forsvare sin tro på.
Jeg er takknemlig for alle gjestfrie og vennlige muslimer Rimehaug har møtt. Jeg håper likevel ikke at han glemmer de mange kristne enkeltpersoner og deres familier som nettopp nå lider tungt under trusler og vold fra muslimer, som slik mener de ærer sin profet og følger hans oppfordringer og fotefar. Det har desverre ikke avtatt i styrke de senere årene.
