Stiller Kirken seg virkelig bak «Skeiv Sexhåndbok»? Dette var tittelen på et innlegg i Vårt Land, 14. desember. Forfatteren, Therese Egebakken, reiste her kritiske spørsmål til hvorfor studieheftet «Skeiv Sexhåndbok», utarbeidet av Skeiv Ungdom, var inkludert i Ressursbanken som ligger på Den norske kirkes nettsider.
Omtaler BDSM
Dette heftet gir en bred omtale av ulike variasjoner av seksuelt samliv. Egebakken problematiserte særlig fenomenet BDSM. Bak disse bokstavene står i følge Store norske leksikon: «erotisk samspill som involverer elementer av binding (bondage) og disiplin, dominans og underkastelse (submission), eller sadisme og masochisme.»
Egebakken reagerte også på at denne studieboka henviste leserne til organisasjonen FRI, og lurte på om dette betyr at Den norske kirke stiller seg bak den svært liberale plattformen til denne organisasjonen.
[ Kirkerådet fikk refs for «Skeiv sexhåndbok»: – Gjør bare jobben vår ]
Betimelig etterlysning
Etter min mening var innlegget fra Egebakken en betimelig etterlysning av hvilke prinsipper som ligger til grunn for utvalget som presenteres for menighetene i Ressursbanken på kirkens nettsider. For egen del er jeg imidlertid mer opptatt av en annen side ved dette heftet fra Skeiv Ungdom enn det Egebakken tar opp. Jeg sikter her til hvordan heftet fremstiller forholdet mellom sex og kjærlighet - forstått som en relasjon mellom to mennesker som ønsker å dele livet sammen og ta ansvar for hverandre også utover sexen.
Her er ingen skranker overfor «one night stands».
— Halvor Nordhaug
Den slags kjærlighet er imidlertid ikke et tema i heftet. Det i seg selv er et overraskende negativt funn på kirkens nettsider. Det finnes imidlertid en kort kommentar på s.26: «Man kan ha sex med folk man har kjent lenge og snakket mye med, eller med folk man egentlig ikke kjenner så godt. Her kommer vi tilbake til at det er viktig at du kjenner din egen kropp, slik at det blir enklere å kommunisere hva du liker og ikke liker.»
Skiller sex fra kjærlighet
Her skilles sex fra kjærlighet: «Man kan ha sex med folk man .... egentlig ikke kjenner så godt». Ut fra sammenhengen mener jeg det er tydelig at denne setningen ikke bare beskriver hvordan sex faktisk praktiseres. Den har også normativ og aksepterende karakter. Slik tilfeldig sex er helt greit. Her er ingen skranker overfor «one night stands». Det avgjørende er partenes gjensidige samtykke og kommunikasjon av hva man liker og ikke liker.
Samtykke og åpen kommunikasjon er selvsagt viktig, men her mangler noe avgjørende.
— Halvor Nordhaug
Samtykke og åpen kommunikasjon er selvsagt viktig, men her mangler noe avgjørende. Den etiske tenkningen rundt sex og kjærlighet i dette heftet kommer etter min vurdering til kort, og er et godt stykke unna hva vi i Den norske kirke bør stå for og formidle.
Uansett hva vi innenfor kirken mener om slike tema som likekjønnet samliv og ekteskap, eller om samboerskap, så har vi vært enige om at sex hører til innenfor rammen av et kjærlighetsforhold med vilje til trofasthet og gjensidig ansvar for hverandre også utover det seksuelle. Nettopp denne sammenhengen har vært et viktig argument for dem i vår kirke som har arbeidet for at ekteskapet - som et uttrykk for viljen til trofast kjærlighet og en hjelp til å fremme denne - også skal være tilgjengelig for dem som lever i likekjønnet samliv.
I konfirmantundervisningen?
Ressursbanken presenteres på nettsidene som «ressurser til menighetens arbeid for barn og unge, skole-kirke-samarbeid, diakoni og kommunikasjon.» Dette kan ikke leses som noe annet enn en anbefaling av materialet i Ressursbanken. De som har lagt ut Skeiv Sexhåndbok mener altså at dette stoffet kan menigheten gjerne bruke for eksempel i konfirmantundervisningen. Jeg vil i det lengste håpe at dette mer skyldes en glipp enn en gjennomtenkt vurdering.
Kirken svarer ikke på utfordringen
Behovet for gode ressurser fra kirken om sex og samliv er åpenbart. Men da må det være ressurser som svarer på bestillingen fra Ungdommens kirkemøte i 2018: «Skolen si seksualundervisning er veldig mange stader fri for etisk refleksjon, og seksualundervisning i kyrkja kan difor bidra positivt med andre perspektiv enn dei reint naturvitskapelege. Kyrkja har mandat og autoritet til å legge til rette for samtalar om grenser, respekt og kjensler. Mange vegrar seg for å ta slike samtalar med unge, samstundes som vi veit at ungdommar sjølv etterlyser ei seksualopplysning som i større grad tek opp desse spørsmåla.»
For ettertiden bør Ressursbankens stoff om sex og samliv redigeres mer bevisst.
— Halvor Nordhaug
Ungdommens kirkemøte etterlyser her nettopp ressurser som handler om et utvidet perspektiv på sex og samliv. De vil fokusere grenser, respekt og følelser. Kirken svarer ikke på den utfordringen med å servere ungdommen et hefte som ukritisk fremmer sex «med folk man egentlig ikke kjenner så godt».
Det er ikke noe problem å finne «ressurser» av alle slag om sex på nettet. Jeg vil tro ingen ser det som en oppgave for kirken å presentere dette usortert. For ettertiden bør Ressursbankens stoff om sex og samliv redigeres mer bevisst.
[ Familieterapeut: «Bibelen er ingen god veileder for sex» ]
