I Vårt Land 26.07 forklarer den selverklærte ateisten Kristjansson hva kristne verdier innebærer, og i forlengelse hva vi kristne bør stemme. Med lemfeldige anekdoter og stråmenn beskriver han en regjering som er preget av «hemningsløs individualisme» og «pengeliberalisme.»
Dette er en gammeldags og innholdsløs kritikk av oss som både tror på sterke sivilsamfunn, valgfrihet, generasjonsansvar og en sunn markedsøkonomi som skaper økt velferd.
Hvis vi skal sammenlikne enkeltsaker er det ikke vanskelig å finne politikk hos venstresiden som ikke appellerer til mitt verdisyn. Høyre er ikke for abort til uke 22. Vi ønsker å tillate friskoler med et annet verdigrunnlag. Vi er mot en obligatorisk heldagsskole og vi ønsker et mangfold av private og offentlige barnehager. Vi vil ha rom for religion og kristendom i skolen.
Dette er en gammeldags og innholdsløs kritikk av oss som både tror på sterke sivilsamfunn, valgfrihet, generasjonsansvar og en sunn markedsøkonomi som skaper økt velferd.
Fosterdiagnostikk
Kristjansson skriver at det er en «ærlig sak» at venstresiden og mange kristne er uenige om fosterdiagnostikk. Men han forstår åpenbart ikke hva den ærligheten bunner ut i. Jeg ønsker for eksempel ikke å totalforby tilgang til fosterdiagnostikk, men jeg ønsker heller ikke å innføre NIPT-test og tidlig ultralyd i den rutinemessige svangerskapskontrollen som tilbys av det offentlige. Det handler ikke om «pengeliberalisme.» Det er et verdispørsmål.
Høyres bekymring er at en offentlig rutinemessig søken etter bestemte genetiske egenskaper kombinert med et «objektivt» syn på hva som er livskvalitet, kan føre til at abort fremstår som det «rasjonelle» valget. Da kan vi som samfunn ende opp med å benytte fosterdiagnostikk til å forbygge fødsler av barn med bestemte genetiske egenskaper. Det er et signal. Det er et budskap om verdi. Vi som samfunn er med på å definere hva som normalt, og vi er med på å påvirke folks valg.
[ Listhaug: «Erstad burde skjerpe seg» ]
Et reelt demokrati
Toleranse og mangfold er ikke verdier som oppstår i et vakuum – det oppstår fordi vi speiler oss i hverandre. Kronikken til Kristjansson er i realiteten en velkjent kritikk av å ha en markedsøkonomi der enkeltmennesker kan kjøpe og selge varer og tjenester. Det er ikke overraskende. Rødt ønsker å snu opp-ned på vårt økonomiske system, avskaffe privat eierskap og underlegge dette «demokratisk styring og kontroll».
Toleranse og mangfold er ikke verdier som oppstår i et vakuum – det oppstår fordi vi speiler oss i hverandre.
Utfordringen til Rødt er at de ikke forstår hva demokrati er. Demokrati er ikke bare flertallsmakt. Kjernen i det liberale demokratiet er at flertallsmakten balanseres av mindretallsrettigheter. Et reelt demokrati krever maktspredning gjennom sterke sivilsamfunn, frivillige organisasjoner, enkeltmennesker med råderett over egne ressurser og ikke minst: Religiøse samfunn som får ytre seg uavhengig av staten.
Det er en grunn til at religiøse fellesskap aldri har fått utfolde seg i kollektivistiske og kommunistiske samfunn. Det er en grunn til at den radikale venstresiden har vært en trussel mot kristendommen. Det hjelper ikke at Kristjansson har på seg keiserens nye klær og spiller alliert.
Gode samfunn bygges nedenfra
Høyre ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og høy tillit. Det er viktige verdier som hindrer at demokratiets grunnmur forvitrer. Det sikrer vi gjennom å ha et gode velferdstjenester, gjennom et omfordelende skattesystem og gjennom en god skole. Men det sikrer vi også gjennom et velfungerende næringsliv der folk tør å tenke nytt og satse egne penger på å skape verdier for samfunnet. Det skaper økt velferd, flere arbeidsplasser og gir ulike mennesker og familier større valgfrihet i sine liv.
I motsetning til Kristjansson mener jeg det er fullt mulig å ha en sunn markedsøkonomi med rettferdige spilleregler, samtidig som man ivaretar viktige verdier i samfunnet og i våre små fellesskap. Høyre og regjeringen tror at gode samfunn bygges nedenfra, og at fellesskap er mer enn bare staten eller markedet.
Mens kristendommen ikke er nevnt én gang i hverken Rødts prinsipprogram eller arbeidsprogram, så bygger Høyres politikk på vår felles kristen-humanistiske kulturarv. Konservatismen som ideologi handler nettopp om å forandre samfunnet i takt med tiden, samtidig som vi tar vare på institusjonene og grunnlaget som har gjort og gjør oss til de vi er. Her er kristendommens rolle viktig.
