Alle er verdifulle, tenker du kanskje, for alle er jo Guds barn. Det kan godt være, men for min del så opplever jeg ikke alltid at jeg er det i øynene til enkelte kristne. Som transkjønnet opplever jeg at veldig mange kristne bare ser meg som en ideologi, og ikke som den personen jeg er.
Kanskje det at jeg er transkjønnet gjør at jeg ikke blir kontaktet for intervju eller kommentarer blant enkelte kristne medier i forbindelse med saker som omhandler Skeivt kristent nettverk, selv om det er jeg som leder arbeidet? Jeg velger å tro at det er en forglemmelse, men noen ganger begynner jeg å lure.
[ Duket for stortingsdrama om et tredje kjønn ]
Transpersonene som mistet livet
I dag markeres transminnedagen, der man minnes de transpersonene som har mistet livet i året som er gått på grunn av hatkriminalitet og vold, og de som har valgt å ta sitt eget liv på grunn av utfordringene de opplever som trans. Det er en kjent sak at selvmordsstatistikken blant transpersoner er trist lesing.
Flere må ta inn over seg at negative holdninger og ord om de av oss som er trans, har virkelige konsekvenser, og i verste fall dødelige. Selv levde jeg i skapet i over 30 år med en kjønnsdysfori som førte med seg selvmordstanker, fordi jeg ikke kunne leve som den kvinnen jeg alltid har vært på innsiden, og fordi jeg trodde at det å leve som meg selv, var å synde mot skaperverket.
Det er frustrerende å se leserinnlegg fra kristne ledere, der ord som radikal kjønnsideologi blir brukt for å holde våre liv på armlengdes avstand.
— Elisabeth Meling
Enten var jeg dømt til å leve i det helvete som dysfori førte med seg, eller så var jeg dømt til helvete om jeg valgte å leve som den jeg var innerst inne. Det er en tung bør å legge på noens skuldre, og det virker som mange kristne ikke skjønner at det er det man gjør med den retorikken som brukes. En retorikk som er ute etter å definere de av oss som er trans til en ideologi, og som ødelagte, for å slippe å lytte til oss og våre liv.
Kristne bør gjøre en bedre jobb
Det er frustrerende å se leserinnlegg fra kristne ledere, der ord som radikal kjønnsideologi blir brukt for å holde våre liv på armlengdes avstand. Istedenfor å lytte til våre historier om hvor vondt og utholdelig det er å leve med kjønnsdysfori, så bortforklarer man kjønnsinkongruens som forvirring, og at det å være trans er en trend. Å være trans er utfordrende nok, og kristne burde gjøre en bedre jobb med å lytte og komme oss i møte, enn å bare definere oss som en ideologi.
Når man påstår at kjønn bare er en følelse, så tar man noe enkelte har uttrykt og legger vrangviljen til. For den indre opplevelsen av hvilket kjønn man er, sitter dypt. Selv kjente jeg på «mismatch» lenge før ord som sosial konstruksjon og skeiv teori ble dagligtale. Kjønn er så mye mer enn en følelse.
Følg Jesu eksempel
I 1. Korinterbrev 13:4-7 nevner Paulus hva kjærligheten er, og hva den ikke er. Når vi snakker om å elske vår neste som oss selv, må vi huske hva det å elske faktisk innebærer. «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.» Hovmod er definert blant annet som ringakt for andre, og det er sånn det oppleves når våre historier ikke lyttes til, og man sprer feilinformasjon om oss.
Min egen erfaring er at Jesus kommer meg i møte, lytter til min smerte og ser meg som den kvinnen jeg alltid har vært
— Elisabeth Meling
Så er jeg verdifull nok? Er mine transsøsken verdifulle nok? Jeg vet at vi er det i Guds øyne, men jeg opplever ikke det i øynene til enkelte av mine kristne brødre og søstre. Er mine og våre ord like viktige som andres, og vil man egentlig lytte til våre historier?
Hva ville Jesus gjort? Min egen erfaring er at Jesus kommer meg i møte, lytter til min smerte og ser meg som den kvinnen jeg alltid har vært innerst inne. Håper flere kristne vil følge Jesu eksempel.
[ Mange utenlandsadopterte mangler begrepene til å forstå hva som er rasisme ]
