Hovedmotivet i alterpartiet i Hamar domkirke er Henrik Sørensens maleri av den oppstandne Jesus Kristus. Kristus-skikkelsen fremstår med et nordisk utseende, lys i huden, og med kort, blondt hår. Henrik Sørensen har også malt andre, tilsvarende alterbilder, blant annet i Lillestrøm kirke og i Linköpings domkirke i Sverige.
I Søre Osen kirke finnes et alterbilde malt av Trysil-kunstneren Bjarne Rundfloen. Der vandrer Kristus blant bjørkelegger og grantrær.
Det er ingen som mistenker Sørensen eller Rundfloen for å ha forsøkt å fremstille Jesus slik han så ut eller der han levde. Jesus kom fra det vi i dag kaller Midtøsten, og han hadde ikke et nordisk utseende. Men mennesker som kommer inn i Hamar domkirke eller i Søre Osen kirke, eller i andre kirker, forstår likevel at kunsten formidler noe av Jesus Kristus. Og noe av det viktigste handler om identifikasjon. Kristus-skikkelsen i Hamar domkirke eller i Søre Osens Trysilskog taler til mennesker i vår del av verden og sier: Jeg er din venn.
Og slik kan den besøkende identifisere seg med Kristus og kjenne: Vi har noe til felles.
Kristus framstilt gjenkjennelig
På samme vis er det med en rekke andre alterbilder i kirkene i Hamar bispedømme. Kristus er fremstilt slik at den som bor på stedet og kommer inn i «sin» kirke, kan kjenne seg berørt og inkludert. Slik at man kan si: Kristus er her, kommet til oss, som en av oss.
Bilder av Jesus Kristus finnes i kirker og hjem, i institusjoner, på veggmalerier i mørke smug, eller i gullrammer på slottsvegger. Bildene er forskjellige, og uttrykker seg ulikt. Kristus er mørk, lys, barn, voksen, tydelig maskulin eller mer androgyn, kortklipt eller med langt, velstelt hår, rufsete eller sminket.
Dette er en dyp, kristen sannhet, som handler om det vi kaller inkarnasjon. Altså det at Gud har ikledd seg menneskets skikkelse, tatt bolig blant oss og deler våre kår. Ikke bare i Hamar, eller i Norge, men i verden.
Derfor er det viktig at det finnes ulike fremstillinger av Jesus Kristus. Så mennesker kan kjenne seg igjen, og merke noe av inkarnasjonens kraft. Og i dette har kunsten levert uvurderlige bidrag. Kunsten i billedform, poesi, film og teater har utdypet bildene av Jesus Kristus så rommet for å kjenne seg igjen, for å kjenne seg inkludert, har blitt større.
Bilder av Jesus Kristus finnes i kirker og hjem, i institusjoner, på veggmalerier i mørke smug, eller i gullrammer på slottsvegger. Bildene er forskjellige, og uttrykker seg ulikt
Kanskje noen vil tenke: «Jesus er som meg»
Nå gjelder det forestillingen Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning. Her fremstilles Jesus som transperson. Enkelte har reagert på dette og hevdet at det ikke er riktig å fremstille Jesus slik. Men hensikten med teaterstykket er ikke å forsøke å fastslå noe om Jesu kjønnsidentitet. Hensikten med forestillingen er heller ikke å prøve å fastslå at Jesus var transperson. Men kanskje noen vil tenke: Jesus er som meg og deg, Jesus er en jeg kan kjenne meg igjen i. Da tjener teateret evangeliet, det gode budskapet om Jesus Kristus som min og din venn.
Derfor er det viktig at det finnes ulike fremstillinger av Jesus Kristus. Så mennesker kan kjenne seg igjen, og merke noe av inkarnasjonens kraft
Gud ble menneske, mennesket Jesus. Vi vet at Jesus fremsto i manneskikkelse. Men dette betyr selvsagt ikke at bare menn kan kjenne seg igjen i Jesus Kristus. Fra evangeliefortellingene i Bibelen vet vi noe om hva slags menneske Jesus var. Men bibelfortellingene utdyper ikke hans kjønnsidentitet, forteller ikke hva slags mann han var. Men fortellingene viser oss at Jesus viste solidaritet med mennesker av ulik bakgrunn, ulik identitet og ulik status i samfunnet.
For å forstå inkarnasjonen, trenger vi kunsten
Inkarnasjonen er at Gud har blitt menneske og delt våre kår så alle kan kjenne seg igjen i Kristus. For å forstå og gripe mer av dette, trenger vi kunsten. Vi trenger uttrykkene i Hamar domkirke og i Søre Osen. Vi trenger den felles undringen som teater, film og litteratur kan bidra til.
Forestillingen «Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning» vil utdype bildet av Kristus, og utfordre ideene til den som ser forestillingen. Jeg ønsker Teater Innlandet til lykke med en viktig forestilling!
